Handel Rød – Edvardsen – Johansen – Kobbevik – Langøyveien 9 og 16:
Rød Landhandleri A/S – Edvardsen.
Sigurd N. Edvardsen og hans kone drev fra midt på 1920-årene en mindre dagligvarehandel i deres eget bolighus i Langøyveien 9 på østsiden av veien. I 1937 heter det at virksomheten Rød Landhandleri hadde en aksjekapital på kr. 3.000,- med Sigurd Edvardsen som leder. Sigurd Nestor Edvardsens dattersønn, Per Kåre Olsen, forteller at morfaren som arbeidsledig etter første verdenskrig hadde prøvd seg som omreisende selger pr. sykkel og at dette kan ha vært forløperen til den handelsvirksomhet han og kona senere slo inn på.
Sigurd Edvardsen, født 1885 på Minge i Tune, død på Kråkerøy 1957, og hans kone Anna, født 1886, død 1963, hadde omkring 1906 bygd seg hus i Glomboveien 10, men i 1911 ble både dette huset og to tilgrensede nabohus ødelagt ved brann. Huset ble gjenoppført, men senere solgt, og med en barneflokk på 5 reiste Sigurd og Anna deretter til Hemnes i Høland og kjøpte seg i stedet et småbruk der.
Det var harde tider og ikke lett å brødfø familien, og han måtte skaffe seg ytterligere inntekt som fabrikkarbeider ved siden av. Hver dag, fortalte han senere, måtte han i denne perioden gå sammenlagt mer enn 3 mil daglig på vei til og fra arbeidsstedet. Etter en tid flyttet de tilbake til Kråkerøy og leide seg hus i Sagabakken, hvoretter de så fikk seg tomt i Langøyveien 9 og bygde eget hus der i 1922.
Rød Landhandel ble åpnet hjemme i dette bolighuset. Det heter seg at butikken den første tiden ble drevet i det som inntil da hadde vært soverommet, og virksomheten fortsatte å være en typisk «mann og konebutikk», selv om det senere, visstnok i 1937, ble reist et tilbygg hvor handelen da kunne foregå med lager i uthuset. Handelsbrev fikk etter hvert eldstedatteren Borghild Elvira Edvardsen, født 1908.
Fra 1940 var det at sønnen Alf Edvardsen, født 1909, og hans kone Signe, kom inn i bildet og tok over driften. Her som i de fleste andre av øyas butikker var det slik at det meste ble handlet «på bok» og oppgjort når lønn var mottatt. Selv dette kunne være vanskelig å klare for enkelte, og det er sagt at det var mang en familie i kundeområdet som fikk god hjelp av Alf og Signe til å «klare brasene» i årene som fulgte.
På 1960-tallet bygde Alf og Signe nytt kombinert bolig- og butikkhus tvers over Langøyveien på motsatt side av den gamle butikken. Tidene ble bedre, og etter hvert ble en varebil (Hansa Borgward) anskaffet. Etter noen år var denne bilen blitt «trett av dage» og ble byttet inn i en Hansa Isabella. Per Olsen forteller at han fortsatt husker at Alf fremtrådte som en ytterst stolt kjøpmann da han en fredag kveld kjørte ut varer med den nye bilen og kunne fortelle at bilen hadde kostet ham ikke mindre enn 28.000 kroner. Deretter inntraff det helt utrolige at dagen etter vant han omtrent samme beløpet som gevinst i tipping.
Særlig i de senere årene ble arbeidet i butikken fordelt slik at Signe ekspederte kundene og sørget for etterfylling av varer fra lageret, mens Alf selv tok seg av kassen og vareutkjøringen. Per Olsen forteller at han selv i sin tid var visergutt med sykkel hos sin onkel og tante og kjørte ut varer til kundene enten det nå var på Langøya, Rød eller Glombo. Det hørte også med til jobben å fylle opp de store skuffene med mel fra sekkene på lageret i uthuset og bære inn i butikken. Signe Edvardsen døde i 1969 og Alf i 1977. Da Alf ble enkemann, ble butikken nedlagt og senere solgt til Jan E. Johansen som deretter fortsatte handel på stedet under firma Rød Handel.
Lokale «leverandører» av fisk og honning.
Den tidligere butikkmannen på Rød forteller at de hadde egen ferskvareavdeling i den nye butikken. En lokal fisker bidro godt med ferske varer i fiskedisken. Han hadde flyndregarn ute i Vesterelva og var ekspert på filetering. Den ferdige skrubbefileten ble kalt «gullflyndre», og sammen med blant annet hvitting solgte de lokale varene godt. En birøkter på Ytre Langøya var en annen leverandør.
Han skulle ha godt betalt for honningen, men ga Jan et tips om hvordan han kunne tjene mer penger på å drøye honningen. «Du må røre ut 10 kg honning med 5 kg sukker. Kundene vil ikke merke det, og du tjener gode penger!» I dag sier Jan at han syns det var et tvilsomt tips, men honning og sukker ble blandet, honningen ble solgt, og ingen kunder klaget på kvaliteten.
Rød Handel – Johansen – Kobbevik:
Ny butikk på Tørkopp eller leie hos Alf – Det var Jan E. Johansen (f. 1942) som i 1972 sto overfor et valg om butikk i området på Rød. Han drev allerede de to andre butikkene Saltnes Handel og Kniple Handel, men begge disse butikkene var små lokalbutikker med ganske lite nedslagsfelt uten særlig mulighet til utvidelser.
Det aktuelle området på Kråkerøy var interessant, og Kråkerøy kommune la alt til rette for en ny butikk der hvor bussen snudde på Tørkopp. Jan fikk godkjent tegninger og alt lå til rette for byggestart, men han var i tvil. Var dette det rette stedet? Han bestemte seg for å snakke med Alf Edvardsen, og Alf gikk med på å leie ut butikklokalene. Jan skulle betale 400 kr i måneden, og i tillegg skulle Alf ha fri telefon, det vil si at telefonen ble slått over til 2. etasje, hvor Alf bodde, utenom butikkens åpningstider.
Rød Handel gjenåpner og utvider – Den gamle butikken måtte ryddes. Melk, kaffe, brød, tobakk, ja, alt sto igjen intakt fra 1968. Noen av varene ble prøvd, men det meste måtte kjøres på Øra. Tobakken ble imidlertid solgt billig til en kar som jobba på FMV. Han la potetskiver inni tobakkspakkene slik at tobakken ble myk og fuktig igjen. Han fikk visst solgt alt billig til arbeidskamerater med begrenset økonomi.
Alt gammelt inventar ble også kastet ut, og butikken gjenoppsto som skinnende ny i 1972. Første året var omsetningen 3,6 millioner, og Jan E. Johansen så raskt er stort potensiale på stedet. Kun 80 m2 var lite for en selvbetjeningsbutikk. I 1974 kjøpte han så butikken av Alf Edvardsen, og i 1975 kom første utvidelse sørover. Alf så forresten ut til å trives mer som pensjonist etter at butikken åpnet igjen. Han var stadig i butikken og pratet med kundene.
Kråkerøyhallen i 1978.
Det gikk bare tre år før Langøyveien fikk en helt ny og stor butikk. Kråkerøyhallen ble åpnet 27. april 1978 med en butikkflate på mer enn 600 m2. Postkontor ble åpnet i de opprinnelige butikklokalene, og bankbussen var til stede på parkeringsplassen to ganger i uka. Kråkerøy hadde fått et nytt senter!
Det var massevis av mennesker som møtte fram, og Kråkerøy skolekorps var med og markerte den store åpningsdagen. Jan E. Johansen hadde også funnet ut at han nå måtte konsentrere seg om en butikk, og selvfølgelig måtte det bli Kråkerøyhallen. Småbutikkene på Saltnes og Kniple ble derfor solgt. I løpet av Jan E. Johansens femten år på Rød økte omsetningen fra 3,6 til 14 millioner i året.
KIWI Kråkerøyhallen.
Jonny Kobbevik ble født i Askim. Foreldrene var Aslaug Holm (1913 – 1989) fra Ødegård i Tomter og Olav Kobbevik (1909 – 1997) fra Hakallestrand på Sunnmøre. Mor var bondegårdsarbeider og renholder på aldershjem, og far var predikant i pinsemenigheten Filadelfia. Jonny var den eldste av seks søsken. Familien flyttet fra Trøgstad i 1948 da far begynte i Filadelfia i Fredrikstad. Jonny gikk på både den gamle og den nye St. Croix skole før de flyttet til Gressvik. Da gikk han i femte klasse.
Det ble tre år på Gressvik gamle skole ved bruket. Yrkeskarrieren startet som bladgutt i 9-årsalderen, og han begynte som visergutt på Gressvik Samvirkelag tolv år gammel. Her ble det også lærlingkontrakt da han var 15 år, og da lærte han det aller meste innen datidens handelsvirksomhet. Ikke uvanlig at unge Kobbevik parterte lam, okse eller svin til kundene.
Handelsskole ble det da han var 21 år, og i 1966 ble han selger for Tormod Walderhaug med leker og souvernirdokker. Området strakte seg gjennom Østfold, Akershus og Hedmark til Rena. I 1967 fikk han jobben som bestyrer ved Strømmen Samvirkelag, og hele familien flyttet avgårde til 2. etasjen i butikken der. Derfor ble det Samvirkeskolen fra 1967 til 1971. Før flyttingen til Strømmen rakk han å bli Fredrikstadmester i terrengløp for yngste klasse i 1967.
I 1971 bar det tilbake til Fredrikstad da han ble selger for Erik Haugen. Firmaet var kolonialgrossist for importvarer og solgte blant annet Twinings Tea i Østfold, Vestfold og Telemark. I dette firmaet deltok han på skole i markedsføring. I løpet av årene her overtok Twinings store deler av temarkedet. Fra 1983 tok Jonny over som salgssjef hos Gudesens bakerier. «Vi var storprodusenter av Stabburets pizzabunner, og det totale forbruket på mel var 26 tonn hver eneste dag.»
Kolonialhandleren – Butikkvirksomhet ble det mens han ennå var ansatt hos Gudesen. Labråten Mat ble overtatt i desember 1985, og kona, Sissel, ble butikksjef etter å ha vært hjelpepleier i 20 år. I 1987 ble Kolonialhjørnet i Veumveien 30 overtatt, og Jonny fikk en ide om å bli med på dannelsen av en butikkjede. Det ble i første omgang sju butikker med navnet Nærmat. I etterkant ble dette en landsdekkende kjede, som fremdeles finnes under navnet Joker.
Kråkerøyhallen.
Sommeren 1987 kom Jonny tilfeldigvis i samtale med Jan E. Johansen som eide og drev Kråkerøyhallen. «Du må finne deg en orntli’ butikk, Jonny! Du kan ikke holde på med de småbutikkene du har!» Jonny ble litt overrasket: «Hva mener du med det?» «Jeg lurer litt på å gi meg med butikken. Kan ikke du kjøpe den?»
Jonny mente at prisen ville være for høy for ham, men ikke lenge etter var de to enige, og finansene ble ordnet. 5. september 1987 møtte så Jonny Kobbevik opp i Kråkerøyhallen for første gang. De ansatte ante ingenting, men det hele gikk smertefritt. Butikken ble en ny Nærmatbutikk med ferskvaredisk og kjøttvarer fra Øyvind Karlsen på Manstad. Jan Johansen fortsatte som eier av eiendommen, mens Jonny overtok inventar og varebeholdning.
Fra Nærmat til KIWI – Butikken i Langøyveien gikk bra og fordoblet omsetningen på ti år, men i 1997 hadde markedet forandret seg veldig, og bankene presset fram en forandring hos mange kolonialhandlere. Kolonialhjørnet i Veumveien ble solgt i 1994, og i 1997 ble butikken i Labråten leid ut. Alle krefter skulle nå brukes på Kråkerøy, og Kråkerøyhallen Nærmat ble til KIWI 25. september 1997.
Kona, Sissel, ble også med på lasset over til Kråkerøyhallen ved overgang til Kiwi. Mange kunder reagerte negativt da ferskvaredisken ble borte, men til gjengjeld visste de at prislappen etter ukehandelen på KIWI ble atskillig lavere. Butikken hadde i 2012 i alt 21 ansatte og omsetningen i 2010 var 31 millioner. Eneste lokale ansatte er nå den alltid blide og hyggelige Ole-Jørgen B. Karlsen (f. 1980), som bor i Langøyveien 27 tvers over Jøtul. Han har vært KIWI-gutt siden 1998.
Humør i butikken – Som tidligere nevnt har Jonny Kobbevik hele tiden hatt et stort fokus på humør hos de ansatte. Her følger noen artige historier fra Jonnys eget «lager». En gang kom en kunde ut på lageret og klagde på at potetgullposene sto for høyt. «Jeg trenger den som står helt øverst! Hvorfor må den stå så høyt?» «Ikke no’ problem!» Her i butikken har vi ekstraservice for de minste kundene. Vi løfter dem opp!» «Hva? Du skal iallfall ikke løfte opp meg!» Kunden fikk nok til slutt hentet ned Potetgullposen!
En annen gang lå Jonny på kne og jobbet i juicehylla. En mann ser på ham og sier: «Nå er jeg irritert på deg!» «Hvorfor det?» «Du ligger på kne for kjerringa mi!» «Ta det helt med ro! Jeg har bare det ene benet i gølvet!» Siste historie viser at vi ikke alltid har like interesser. Det var vinter under et stort skimesterskap og Jonny satt i kassa. Han fikk akkurat inn en positiv nyhet og utbrøt: «Hurra! Gull te’ Norge!» En kvinnelig kunde kikket litt surt på ham og sa: «Bare så vidt du vet det! Det interesserer meg ikke!»
KIWI overtar alt.
Jonny Kobbevik har i flere år hatt interesse av å utvide butikken i Langøyveien, men det har av ulike årsaker blitt utsatt flere ganger. Den endelige avgjørelsen falt ikke før midt i desember 2011, og i en alder av 68 år var det ikke lenger særlig aktuelt for Jonny å investere millioner for å drive videre. Han solgte varebeholdningen til KIWI Norge A/S. De har blitt enige om en avtale med eiendommens eier, tidligere butikkeier Jan E. Johansen, om en markert utvidelse av bygningene. I byggeperioden ble butikken drevet fra et mindre areal, men i løpet av 2012 stod en flunkende ny, stor og moderne KIWI-butikk ferdig til bruk.
Samlingspunkt – KIWI i Langøyveien er et viktig samlingspunkt i nærområdet. Og Jonny er helt klar. «Hvis du bare visste hvor mange hyggelige mennesker som bor i dette området!» Og er det noe du lurer på i forhold til siste nytt om FFK, er det bare å spørre Jonny eller Ole Jørgen. Da tar nok også turen i butikken enda litt lenger tid enn du hadde trodd, og kanskje du også kjøper noe du ikke hadde tenkt til å kjøpe? De har også et godt samarbeid med det organiserte livet i nærområdet. Noe du trenger som ikke fins i butikken eller gevinster til et lotteri? Du får aldri nei!
Kilder:
– Langøya – et sted på Kråkerøy 2012. Roy Frantzen og Svein Skahjem.
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
