Fortellinger av Alfred Jensen fra Ødegården:
Alfred Jensen (1873 -1961) var sjømann, småbruker, bygningssnekker, historieforteller og skribent. Alfred var født og oppvokst på Ødegården – eller Øgården som han selv foretrakk å skrive navnet på småbruket, der han også kom til å ende sine dager. Hans far var født så tidlig som i 1815 og han refererer ofte til ham – og ofte også til sin mor – som kilde når han skal fortelle om livet på Kråkerøy og distriktet rundt, i gamle dager. Et tema han som skribent i byens aviser gjennom et langt liv aldri ble lei av å behandle.
Fra menybildene under kan det leses et utvalg av Alfreds artikler.
Alfred Hedvin Jensen var født 21.mars 1873 og døde 21. februar 1961, 88 år gammel. Hans foreldre var Jens Thorsen (født 1815) og Grethe Maria Larsdatter (født 1825 i Tune/Rolvsøy). Alfred hadde 6 søsken, hvorav hans eldste bror Thorvald var født allerede i 1848, altså 25 år før Alfred som var yngst. Hans andre søsken var Eline (født 1850), Karl Ludvig (født 1853), Hanna Olava (født 1858, død 1860), Hanna Olava (født 1860) og Julie Marie (født 1865).
Han har skrevet mangt og meget i aviser om det han opplevde til sjøs, og fra Kråkerøy, Hvaler og Fredrikstad. Ikke minst nevnes den store innsats han nedla for Kråkerøy bygdebok, hvor han beskriver livet på Kråkerøy i og før sin levetid, da han ofte også refererer til fortellinger fra sin far og andre gamle på øya, som han intervjuet. Et uvurderlig historisk materiale. Alfred skal også være opphavsmann til navnet «Blomsterøya».
Foto til høyre: Alfred og hustru Anne i Ødegården rundt 1920.
Gamlestua på 35 m2 i Øgården ble oppført en gang midt på 1750-tallet – da som husmannsplass under Futerød (Wennersberg). Stua besto av ett rom og kjøkken i 1. etasje og ett i annen – her bodde det opp til 7 personer på slutten av 1800-tallet. I tillegg var det et lite loft. Et fjøs ble oppført på samme tid, og om dette kan fortelles: ”Under det svenske felttoget mot Fredrikstad gikk soldater i land her, og ifølge familietradisjon som kan følges tilbake til den tid, ble fjøset på Øgården truffet av 3 kuler.
Øgårdsstua ble i 1946 registrert, oppmålt og tegnet av Ivar Bruu og Erling Johansen. Midt på 1960-tallet besøkte igjen Ivar Bruu og Lauritz Opstad gården og tok fotos og fikk informasjon av daværende eier Olga Eldal. Erling Johansen videreformidlet da Eldals ønske om å donere gamlestua med tilbehør til Borgarsyssel museum. Tilbehøret bestod blant annet av: 1 bibel fra 1858, 1 barberskrin som er inngravert 1813, 1 langpipe, banketre, dragkiste, linkarde, smørkjerne, i alt 75 forskjellige ting.
Alfred har fortalt: – Gammelstua her på Øgården var som et sentrum for de internasjonale kunnskaper, idet den omtrent hver vinterkveld var fylt av unge og gamle, som ivrig lyttet til de hjemkomne sjøfolks historier. På den måten gikk det til at ungguttene fikk utfartslengselen i seg, det var eventyret som dro, et eventyr som dessverre ofte viste seg å være noe ganske annet enn de hadde tenkt seg. Men tradisjonen holdt seg, og fra min ungdomstid vet jeg ikke å nevne en eneste en – det være seg bonde eller fiskergutt – som ikke tok til sjøs når han var konfirmert. Aviser var et særsyn der ute i min barndom.
Far var visstnok en av de første som holdt blad, det var Fredriksstad Ugeblad, så vidt jeg husker, spiren til det nåværende Fredriksstad Blad. Hvor godt husker jeg ikke den originale oppleser, en nabo, som hver kveld i mørketiden, så sikkert som amen i kjerka, kom anstigende med sine briller og sin snusdåse. Han var en ren kjempeskikkelse med langt sølvhvitt hår og skjegg, og et grovt markert ansikt. Når så publikum, det vil si de fleste av naboene, var forsamlet, satte han brillene høytidelig på, tok seg to veldige priser snus hvormed han fylte begge neseborene, og klemte i vei med kraftig, men monoton basstemme.
Bilde til høyre: Alfred titter ut av vinduet i gamlestua på 1930-tallet.
