Alfred har fortalt: – Gammelstua her på Øgården var som et sentrum for de internasjonale kunnskaper, idet den omtrent hver vinterkveld var fylt av unge og gamle, som ivrig lyttet til de hjemkomne sjøfolks historier. På den måten gikk det til at ungguttene fikk utfartslengselen i seg, det var eventyret som dro, et eventyr som dessverre ofte viste seg å være noe ganske annet enn de hadde tenkt seg. Men tradisjonen holdt seg, og fra min ungdomstid vet jeg ikke å nevne en eneste en – det være seg bonde eller fiskergutt – som ikke tok til sjøs når han var konfirmert. Aviser var et særsyn der ute i min barndom.
Far var visstnok en av de første som holdt blad, det var Fredriksstad Ugeblad, så vidt jeg husker, spiren til det nåværende Fredriksstad Blad. Hvor godt husker jeg ikke den originale oppleser, en nabo, som hver kveld i mørketiden, så sikkert som amen i kjerka, kom anstigende med sine briller og sin snusdåse. Han var en ren kjempeskikkelse med langt sølvhvitt hår og skjegg, og et grovt markert ansikt. Når så publikum, det vil si de fleste av naboene, var forsamlet, satte han brillene høytidelig på, tok seg to veldige priser snus hvormed han fylte begge neseborene, og klemte i vei med kraftig, men monoton basstemme.
Bilde til høyre: Alfred titter ut av vinduet i gamlestua på 1930-tallet.