Handel Glombo – Abrahamsen – Glomboveien 3:
Det var 3. november 1902 at Anne Marie Abrahamsen kunne meddele at hun ville drive handel under firma M. Abrahamsen. I hennes biografi i boken «Norges Kjøpmenn» heter det imidlertid at hun «har drevet forretning helt fra 1890». Hvis det er riktig, var vel da hennes butikk den eldste på stedet, men hvorledes dette forholder seg, må i dag bedømmes som usikkert. Kan hende har det foregått en viss handelsvirksomhet i den eiendom, nåværende Glomboveien 3, som hennes ektefelle Lauritz Abrahamsen kjøpte av tidligere eier Anton Johannessen i 1894.
Ved folketellingen 1900 er Lauritz Abrahamsen oppført som flisekjører – rimeligvis ved Røds Brug – og Anne Marie Abrahamsen som melkehandler, så en viss mindre handelsvirksomhet har hun nok da drevet også før hun lot sitt firma registrere i 1902. Anne Marie Abrahamsen var født på Skofteby i Varteig 1864. Hennes mann Lauritz Abrahamsen var vestlending, født på Askøy ved Bergen 1866. Lauritz Abrahamsen seilte tidligere til sjøs, men gikk i land og begynte ved bruket som de fleste andre der på stedet.
På tomten «Skofteby», som fikk navn etter slektsgården i Varteig, bygdes nye hus, og det var vel her hun drev sin lille melkehandel før hun i 1902 utvidet til vanlig landhandel med assortert vareutvalg. Melken fikk hun gjennom mange år levert fra den ene av Rød-gårdene. Svein Skahjem forteller at det å drive handel der på stedet ikke alltid var så liketil når arbeidsledighet rådde, men at det het seg at «Når folk ikke kunne betale, gikk de likevel til ho Marie og handlet», for de sa «Ho Marie lar oss vel ikke sulte i hjel!»
Varer til butikken fikk hun gjerne levert med Gressvikbåten, og Lauritz var da den som trillet varene hjem til butikken fra brygga. Lauritz Abrahamsen døde i 1941, og to år senere overdro Marie da eiendommen til datteren Snefrid Abrahamsen, men hun fortsatte å stå i butikken helt til hun var åtti år. Hun døde i 1952. Snefrid Abrahamsen født 1902, begynte å arbeide i butikken hos sin mor som helt ung.
Hun tok handelsskole og overtok med virkning fra 1944 morens forretning og fortsatte deretter butikkdriften til hun la ned i 1962. Lokalene var blitt modernisert og utvidet i 1946. Snefrid Abrahamsen døde i 1993. Eiendommen ble senere overtatt av datteren Asta Abrahamsen. Noen fortsatt handelsvirksomhet ble det imidlertid ikke i lokalene.
Asta Abrahamsen interesser gikk i annen retning. Som ganske ung jente ble hun aktiv i Frelsesarmeen. Foreldrene hadde selv sett for seg at hun skulle studere medisin og bli lege, men i stedet ble det Frelsesarmeens krigsskole med senere mangeårig tjeneste både i inn- og utland og hun ble en vel kjent personlighet i denne sammenheng.
Handel Glombo – Jacobsen – Engdal – Glomboveien 7:
Johan Alfred Jacobsen, født på gården Hajom i Töftedal socken i Dalsland, Sverige, 1865, kom til Norge med sine foreldre da han bare var ett år gammel. Det fortelles at han i 1892 dro til Amerika, men at han etter noen år kom tilbake med planer om å skaffe seg eget hus med butikklokale fordi han hadde bestemt seg for å drive handel. Og handelsmann ble han.
Huset på Glombo, den gang Røds Bruk, bygde han i 1896, og dermed åpnet han butikk i nåværende Glomboveien 7. Det var den 5. juni det året at han meldte til handelsregisteret at han aktet å drive handel under firma Johan A. Jacobsen. Fullt ferdig stod huset og butikken våren 1897. I 1909 tok han og hans kone Mathilde Jacobsen, født i Vårvik, Sverige, 1872, ut norsk statsborgerskap.
Barnebarnet Else Marie Lunde Mosteid, nå bosatt i Sverige, har gitt en inngående redegjørelse for besteforeldrenes bosted og handelsvirksomhet på Kråkerøy og skriver bl.a.: – Selve butikklokalet var et avlangt rom som gikk tvers igjennom hele huset. Til venstre like innenfor døren var disken som strakte seg sammenhengende mot tverrveggen og derfra vinkelrett ut mot ytterveggen.
På baksiden av disken, nærmest døren, var det fullt av skuffer med rosiner, svisker, skrå etc. Midt på disken stod en vekt. Når morfar hadde ledige stunder, stod han og veide opp mel og sukker etc. i papirposer. Han brukte alltid en fortinnet metall-øse. Når armen på vekten vippet, sluttet han å drysse i posen, satte øsen i sekken, brettet posen igjen og satte den i hyllen bak seg, hvor det stod mange ferdigveide poser. Det aller meste ble kjøpt inn i sekker og veid opp i butikken. Ja, det var før merkevarenes og emballasjens tid!
Hun forteller videre: – Under den korte delen av disken var såene for melk. De var ganske store, en for nysilt (helmelk) og en for skummet. Ole Lunde kom fra Rød med melken i store spann som han tømte direkte i såene. Transporten var alltid med hest og vogn. Melken kom direkte fra fjøset, sannsynligvis nedkjølt i kaldt vann, men verken pasteurisert eller homogenisert. Det var vanlig å kjøpe nysilt og skummet blandet den gangen, for folk hadde ikke så mye penger. Melk ble også kjøpt fra nordre Enhus.
Videre heter det i hennes fremstilling: – Fra butikken gikk det en dør innover til et lite rom. Like til venstre var mormors bakerovn, den var elektrisk oppvarmet. Den hadde mange små dører i ovnens bredde. Bakeriet var til høyre gjennom en dør. Selve bakeriet var ikke så stort, kanskje ca. 6 m2. Der var et stort bakerbord og en luke som førte ned i kjelleren. Mormor bakte mye varer til butikken, det var wienerbrød og mange «finkaker». Rett fram fra butikken gjennom bakerovnrommet førte en dør til et lager. Blant annet var det mot ene veggen plassert store kasser av tre med forskjellige slags fór, for det var mange på den tiden som hadde griser og høner.
Innenfor dette lageret var det igjen et lager som lå vegg i vegg med parafinboden. Så fortsetter hun: – Det kan ikke ha vært postombæring på den tiden, for all posten ble levert på disken ved telefonen, og da var det mange folk i butikken, og morfar leste opp navnene på brevene til de som fikk post. Det kunne nok hende at han ble delaktig i både sorger og gleder når mottakeren åpnet posten sin.
Else Marie Lunde Mosteid slutter sin levende beskrivelse av liv og virke på et av den tidens velkjente Kråkerøy-landhandlerier slik: – Da morfar hadde vært i byen og handlet inn til butikken, kom han som regel hjem med tom lommebok, men det tok han ikke så tungt, for det kom snart penger inn igjen. Men han hadde for vane å ikke handle opp alle pengene. Og han tok aldri noe på avbetaling. Det syntes han var en stygg uting.
Når det kom nye varer på markedet, dro folk til byen og kjøpte det der, for det skulle ikke spørres etter i butikken, for de ville ikke være ved at de hadde råd til det. Men etter hvert fikk også morfar disse varene. Det var ulike måter folk betalte sine varer på. Mange handlet på bok om vinteren, da bruket (Røds Brug) ikke var i drift. Og så betalte de gjelden sin da bruket igjen kom i drift.
Ellers var det vanlig med ukehandel, d.v.s. man betalte varene en gang i uken. Det hendte nok at folk ikke gjorde rett og skjell for seg, men det var visstnok aldri noe problem. Det hendte også at syke ville gjøre opp for seg på dødsleiet.
Litt å fortelle om kjøpmennene på Glombo har også Erling Andreassen der han i en avisartikkel først forteller om Gresvikbåtenes rute mellom Glombo og byen. – All skummet melk kom i spann med båten. Kjøpmennene Abrahamsen, Jacobsen og Olavesen hentet melka på brygga. Bøndene leverte nemlig ikke skummet melk, så den måtte hentes fra meieriet i byen. – Om kjøpmann Jacobsen sier han at han «rodde ofte til byen og hentet varene selv i båten sin. Abrahamsen kom derimot med tralla si og hentet varene som ble sendt med båten.
Av Jacobsens barn var det især døtrene Selma, født 1907, og Else, født 1909, som arbeidet i familiebutikken. Fra 1945 var også datteren Aagot medeier. Den som overtok Jacobsen-butikken og drev den videre i en del år etter at familien hadde trukket seg tilbake, var Asbjørn Engdal, født 1927 på Glombo. Han hadde i mange år vært ansatt ved Samvirkelaget i Fredrikstad før han i 1959 tok over Jacobsens butikk og deretter drev den videre i 14 år til driften ble definitivt nedlagt i mai 1973.
Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Ballastholmen hefte 5. Svein Skahjem.
