Om Bjørnevågtangen/Brattholmen under Bjørnevågen:
– Bjørnevågtangen.
Noen husmannsplass har det aldri ligget under Bjørnevågen, men i 1860-årene kom en mann som het Niels Mathisen og slo seg ned ytterst ute på Bjørnevågtangen, like ut mot Arisholmen. Her laget han seg en slags jordhytte, idet han grov seg ned i bakkeskråningen og tekket til med planker og bord. Hele hytta bestod bare av et eneste rom.
Her bodde han helt til sin død. Senere ble plassen stående ubebodd. Niels Mathisen kaltes også ”Tasse-Nils”. Han var kommet fra Torsnes, født ca. 1823. Han ble gift i 1859 med Kirstine Olsdatter (1818 – 1888) fra Onsøy. Som deres barn nevnes i 1865 Josefine og Ole (2 år). De bodde dengang i Sandbukta, men flyttet straks etter ut til Tangen. Niels døde i 1902. På samme sted er det i dag to fastboende familier. Disse husene ble bygd omkring 1900. Familiene ernærte seg ved fiske og sjøfart og hadde bl.a. tilsyn med fyrlykter.
Hvem vet om ikke tilværelsen for «Tasse-Nils» på Tangen på Kråkerøy artet seg mer levende og gladere enn mange som bodde i plankeadelens brakker nærmere Fredrikstad, der han selv holdt til i en jordhytte som han hadde bygd seg nede ved sjøen? Nils Mathisen var hans virkelige navn, og vi ser ham selv stå i døren til hytta. Til høyre for døren kan vi se den gamle typen av vaskebrett, helt i tre. Til venstre står et bakertrau og en båtshake opptil veggen, og båten ved staken utpå vannet er nok hans egen, for han ernærte seg med fiske.
– Brattholmen.
Også på Brattholmen bodde det folk i annen halvdel av 1800-årene. Ole Olsen (ca. 1825 -1902) var visstnok den som satte opp huset der ute. Det må ha vært etter 1865, for noen bebyggelse nevnes ikke her i folketellingen nevnte år. Ole Brattholmen bodde neppe på stedet i så svært mange år, og ved sin død var han bosatt på Trosvikstranden. Hans enke het Caroline Mathisdatter, og barna var Hans, senere boende på Jyteskjær og gift med Beda Lindeløv, og Karl, gift med Anna, f. Johansen. Nå er det bare noen overgrodde stenhauger som viser stedet der stua på Brattholmen stod. Ole var sjømann og senere fisker.
Alfred Jensen forteller at Ole Olsen på Brattholmen gikk under navnet Ola Bestefar, som han husker som en gammel, snill mann. Han forteller om et tilfelle da de inne på land ikke hadde sett eller hørt noe til familien der ute på flere dager etter at det hadde rast en storm over distriktet. Da rodde de dit ut og fikk vite at familiens eneste farkost, en liten eke, hadde slitt seg og drevet av, så de var uten forbindelse. De manglet drikkevann og var nesten uten mat.
Om Ola Bestefar er det også fortalt at han en gang rodde seg rent bort i tåka og havnet ved Søster istedenfor hjemme på Brattholmen etter å ha lagt ut fra land. Det var senhøstes og gnistrende kaldt, sier Alfred Jensen. Som vanlig hadde han vært på arbeide hos en bonde til langt på kveld. Da han skulle ro ut til holmen, var det ikke bare mørkt, men tett tåke også. Da gikk det ikke bedre til enn at han med sin lille eke kom helt galt av sted.
Det bar utover mot Lera og enda lenger. Visst skjønte han at han var kommet på villstrå, men han måtte bare fortsette å ro for ikke å fryse i hjel. Etter å ha rodd hele natten gjennom, fikk han i grålysningen omsider se en svart skygge forut. Det var søndre Søster, fortalte senere Hans Brattholmen om sin far. Ja, livet på holmene kunne nok by på så mangt.
Om husene som engang fantes både på Bukkholmen under Lunde og Brattholmen under Bjørnevågen har Alfred Jensen også skrevet et og annet. I den sammenheng har han reflektert over hva som kunne få folk til å slå seg ned under så karrige forhold som slike holmer hadde å by på. «Som regel synes vi de er noen originaler som det er stor synd på, men der tar vi feil. Deres tilværelse er nettopp avpasset etter deres sinn – eller vi kan si det omvendt – og under et annet miljø ville de vantrives, selv om de kanskje ikke vil være ved det».
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Digitalt museum.