Om Bekkhus under Fuglevik/Smertu:

Husmannsplassen Bekkhus nevnes på 1700-tallet oftest som liggende under Smertu, men senere, således i 1790 og ved folketellingen i 1801, regnes plassen under Fuglevik. Det er noe uklart om det her dreier seg om samme plass, antagelig har det vært to, for på 1700-tallet nevnes flere ganger «nordre Bekkhus». Hvor dette nordre Bekkhus lå hen, vet vi ikke, men det må ha vært i nærheten av delet mellom Smertu og Fuglevik og straks ved Bekkhus ferjested.

Fra omkring 1800 hører vi ikke mer om nordre Bekkhus, så enten må den ved denne tiden være blitt nedlagt eller slått sammen med Bekkhus under Fuglevik. I fremstillingen nedenfor er tatt med opplysninger om beboere på begge Bekkhus-plasser, selv om de som nevnes i 1700-årene altså stort sett må regnes som Smertufolk. På et kart fra omkring 1750 synes nordre Bækhus å ligge ved det senere Blekedammen, mens søndre Bekkhus er avtegnet ved ferjestedet.

Cornelius Gjestsen (1655 – 1741) er den første husmann vi hører om på Bekkhus. Han nevnes første gang i 1718. I 1723 kalles plassen nordre Bekkhus og sies da uttrykkelig å ligge under Smertu. I 1736 døde Cornelius\’ kone, ikke navngitt, men i en alder av 76 år. Morten Corneliussen (d. 1755), foregåendes sønn, hadde deretter plassen i noen år, men solgte i 1745 husene på Bekkhus, fremdeles under Smertu, til Jon Hansen for 29 daler. Husmannen eide altså selv bebyggelsen på stedet. Morten flyttet senere til Vaterland og bodde der til sin død. Han var gift med Ragnhild Simensdatter Allerød, med hvem han hadde barna Johannes (1728) og Olaug (1735).

Olaug ble gift med fraktemann Arne Nielsen i Vaterland. Erik Andersen nevnes på Bekkhus i 1740, men er ellers ukjent. Jon Hansen som fikk skjøte på plassen i 1745 bodde der ennå i 1762. Han var gift med Berthe Nielsdatter og hadde en sønn Cornelius. Andreas Jensen Bekkhus het en mann som i 1775 ble gift med Helge Hansdatter. Iver Jonsen Bekkhus og Anne Halvorsdatter nevnes i 1779 da de hadde til dåpen barnet Maren. Om plassen lå under Fuglevik eller Smertu, sies ikke.

Bekkhusplassen i 1938. Flyfoto: Widerøe.

Auden Hansen (1736 – 1781), sønn av Hans Stenersen Smertu, brukte en tid plassen Bekkhus under farsgården og bodde der således ved sin død. Han var først gift med Berthe Hansdatter (skifte 1767) og deretter med Gunhild Hansdatter Sand (d. 1790) fra Borge. Barna var Hans, Gunhild, Lars, Berthe, Kirsti og Marthe. Engebret Pedersen, gift med Oleane Nielsdatter, nevnes på Bekkhus i 1781. De hadde en datter Ingeborg til dåpen samme år. Jon Mogensen døde på Bekkhus i 1788, 37 år gammel. Samme år døde også Anne Fredriksdatter, 50 år, på samme plassen.

Jens Pedersen (f. 1758) er den første vi med sikkerhet vet bodde på Bekkhus under Fuglevik, idet han uttrykkelig sies å være husmann – for øvrig uten jord – under denne gården ved folketellingen i 1801. Fremdeles ved folketellingen i 1807 bodde han der og kalles da arbeidsmann. Hans kone het Fredrikke Halvorsdatter (f. 1761) og barna var i 1801 Peder (10 år), Halvor (5), Martin (2) og Ellen (8).

Peter Halvorsen het en mann som døde på Bekkhus, i 1809, 49 år gammel, men om han var husmann der, vites ikke. Anders Jensen fra Bekkhus ble i 1810 gift med Ellen Hansdatter Trosvikstrand. Antagelig var han identisk med den Anders Bekkhus som døde på Nygårdsgrunn (Forstaden) i 1821, 73 år gammel. Martin Jensen (f. ca. 1825) fra Borge var i 1865 husmann på Bekkhus som både det år og senere sies å ligge under Fuglevik. 

Han kalles tømmerfløter og husmann. Han var gift med Berthe Olsdatter (f. ca. 1825), også fra Borge, og hadde i 1865 barna Johan (12 år), Theodor (10) og Karl (4). Sønnene ble sjøfolk. Johan Olsen (1820 – 1886) var formodentlig den siste egentlige husmann på stedet. Han bodde der like til sin død.

Bekkhus i 1963. Flyfoto: Widerøe.
Bekkhusplassen i 2017. Foto: Roger Kjellvik.

Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd Bind II 1995.