Om Solliheimen syke- og aldershjem:

En sak som meget tidlig opptok herredstyret på Kråkerøy var bygging av et pleiehjem for bygda. Fullt ferdig stod hjemmet først i 1955, men planene er faktisk like gamle som kommunen selv. Allerede høsten 1909 forelå det i herredstyret forslag om å kjøpe et areal av Holme til tomt for pleiehjem. Året etter ble kjøpet anbefalt av fattigstyret, men de videre forhandlinger strandet senere på prisen. Man kunne for øvrig ved samme tid få kjøpt et areal av Lunde (Scheens eiendom), men dette ble ansett for mindre skikket.

Kråkerøy kommunes pleiehjem «Solliheimen», ferdig i 1955, et verdig uttrykk for den ekspansive linje i den kommunale byggevirksomhet etter krigen. Foto: Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.

Da man således ikke kom til enighet, ble planene henlagt for denne gang. Allerede i 1912 dukket imidlertid saken opp på ny, denne gang i form av et forslag om kjøp av en eiendom på Rød til «fattiggård». Begrunnelsen var at «det i den sidste tid stadig har vist sig vanskeligt at skaffe gamle og syge fattige hus». Det ble nedsatt en komité for nærmere å utrede spørsmålet, og denne foreslo først innkjøpt Hans Mathisens hus og senere los Niels Chr. Engebretsens eiendom på Huth. Heller ikke disse prosjekter ble noensinne realisert.

Deretter var det først i 1929 at spørsmålet atter ble brakt på bane, nå i et brev fra fattigstyret til formannskapet, som 30. april 1930 foreslo nedsatt en komité til på ny å utrede saken. Det het at det måtte forutsettes 40 pasienter. Fremdeles ble det med planene. Fattigstemplet har etter hvert forsvunnet fra pleiehjemmene, og den standard som hjemmene etter hvert har fått viser dette tydelig. De er i våre dager blitt rene alderdomshjem uten noen tilknytning til forsorg i gammeldags forstand.

Den fine tomta Solliheimen ligger på, ble i 1940 gitt av enkefru Marie Sørensen til formålet. Så kom 2. verdenskrig, og tiden etter gjorde sitt til at byggingen ble forsinket. Endelig i 1949 ble det gjort vedtak i herredsstyret om bygging, og i 1954 startet byggingen. Ernst og Arthur Brynhildsen var arkitektene bak bygget. Solliheimen aldershjem ble innviet 10. desember i 1955.

Bygda hadde nå endelig fått et moderne gamlehjem, som det het i de tider, med plass til 27 hjelpetrengende eldre. Sitt navn fikk Solliheimen etter en navnekonkurranse som ble utlyst; og det var fru Laura Gretnes fra den tidligere kvinneforeningen som vant med sitt forslag. I januar 1956 åpnet Kråkerøy Bibliotek sin avdeling i byggets nordre del. Med 3000 bind og Rolf Kristiansen som bibliotekar, ble det også en fin og tilgjengelig møteplass for beboere i alle aldre.

Solliheimen alders- og sykehjem slik det tar seg ut etter seneste utvidelse. Den opprinnelige del til høyre i bildet og de nye seksjonene til venstre. Foto: Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1995.

Ettersom befolkningen økte, trengtes snart flere plasser. Skulle det realiseres, måtte noe av friarealet i Smertulia tas, noe som var lite populært. Et kompromissvedtak tillot å ta seks meter av lia og 9. mai 1983 ble nybygget innviet med 40 boenheter i det nye alderspensjonatet. Men behovene endret seg raskt, og etter hvert ble aldersboligene omgjort til sykehjem.

Fram til 2015 hadde sykehjemmet tre avdelinger. Dette året flyttet 16 beboere fra demensavdelingen og store deler av personalet til det nye sykehjemmet på Østsiden. Samtidig flyttet 16 beboere fra Onsøyheimen inn på Solliheimen. Etter siste endring i februar i 2017 er det nå to avdelinger med til sammen 58 beboere på hjemmet, og virksomhetsleder Judith Svendsen må fordele sine oppgaver på Fjellberg og Solliheimen sykehjem.

Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd Bind II 1995.
– Kråkerøy Historielags årbok 2017.