For den saks skyld kan vi godt følge den videre i terrenget forbi bunnen av Bjørnevågkilen, gjennom Ormeklova og videre vestover mot det gamle sundet mellom Randholmen og Kråkerøy. Når vi står og sikter kan vi også se en annen interessant detalj. Det er nemlig lett å konstatere at retningen er blitt parallellforskjøvet i Kjøkøysundet. De to granittmassivene på hver side av sundet må altså være blitt forkastet langs en sprekksone i dypet.

Hvert sted kløften krysser en dyp langdal, ser vi at retningen blir brutt. Disse sprekkene og spaltene er trolig blitt til ved kraftige oppbrekninger etter skjørhetssoner i berggrunnen. De fleste er jo bare småformer, men spalten over Kjøkøya hadde imponerende dimensjoner også før man begynte å grave i den.

For ikke lenge siden var mye av klova fylt med piggtråd, jord og grus. Nå er mye åpnet og deler av kloven er godt bevart. Ved hjelp av gamle, tyske trapper er det også lett å ta seg ned i den. Klovens sider er helt parallelle, og trolig går de helt i nivå med havets bunn, kanskje enda lenger.

Navnet forteller om den store respekt som folk fra gammelt av har hatt for denne naturformasjon. – «Skam» var et av dekknavnene for fanden sjøl. Han måtte ikke nevnes med sitt rette navn, særlig ikke når man var på sjøen. Derfor holdt folk seg også borte fra stedet. Før i tiden var det et karstykke for gutter å hoppe over klova.