Om nybrott i Lundeskogen:
Andersens i Lundeskogen var driftige folk og i Smaalenenes Social-Demokrat 13. juli 1938 forteller Alfred Jensen om mangt de fikk til der hjemme. Om familien på bildet fra samme avisartikkel er opplyst av oldebarn Lars-Henrik Christensen: Manda Karoline og Bernt Andersen med barna Birger, Irene, Kalle og Harriet.
«Den som for noen år siden spaserte hovedveien utover Kråkerøy, så langt som et stykke utenfor Lunde skole, kunne en på venstre hånd se et villniss av tett halvstor bjerkeskog som vokste mellom hundrevis av stubber etter felt skog. Kommer mann nå forbi stedet, ser man et vakkert nybrott, drenert etter alle kunstens regler og beplantet med en rekke forskjellige slags vekster fra jordbær til poteter, og en hel del frukttrær.
Det er jo alminnelig skikk og bruk på Kråkerøy å stelle godt med jorden og få den til å bære god grøde, men dette nybrott er så ualminnelig velstelt og beplantningen så allsidig at en straks legger merke til det. Mesteren for denne omskapning heter Bernt Andersen, og det som kanskje forbauser en mest er at han med trofast hjelp av sin hustru vesentlig har utført arbeidet i sin fritid. Andersen er stenhugger av fag, men han er også altmuligmann og en meget dyktig arbeider, så han er sjelden ledig.
Da jeg forleden kom forbi traff jeg Andersen og hustru ute på nybrottet, og benyttet anledningen til å spørre ham litt ut. – Hvor mange mål har du brutt opp i alt? – Ca. 6 mål i det hele. – Det har vel vært et slitsomt arbeide? – Åja, men jeg har laget meg en fin stubbebryter, og så hjelper kona til. Hun har ryddet vekk det meste av stubbene og buskene ettersom jeg fikk dem opp. Det var et syn å se alle de svære hauger av digre stubber med røttene på som lå pent stuet langs fjellfoten. Det er brenne til mange vintre.
Vi står foran en stor jordbæråker med kraftige planter fulle av frukt – mest umodne ennå. Andersen forteller at det er et og et halvt mål som er utplantet, og da det er svart fin muldjord så er det rimelig at de trives. – Du selger vel for mange penger av dette stykket? – Åja, det blir jo en del, men vi selger vesentlig til forhandlere da vi ikke har anledning til å stå på torvet. – Det er en masse arbeide, skyter konen inn, og vi har hendene fulle til enhver tid. Og rimelig nok, for jordbærene er bare en brøkdel av beplantningen.
Alle slags grønnsaker står frodig i rad og rekke, og på et lite gulrotstykke hadde han avlet opptil et par tønner fortalte Bernt. – Her står turnips, hva skal du med den? – Jo, det er til grisene, de liker den og så får jeg gjødsel i stedet. Han arbeider med fremtidsmål, Bernt, han har satt opp uthus av betong med plass til kua som skal komme og til de 8 griser som leker i bingen utenfor.
Det er meningen å bryte opp enda flere mål som ligger inntil, men det koster jo penger å kjøpe jord selv om den ligger under et villniss, og Bernt begynte med to tomme hender. – De bidrag jeg har fått gjennom jordstyret har vært til stor hjelp, sier han, men det rekker jo ikke langt, og jeg vil nødig stifte for mye gjeld.
Vi går videre over nybrottet hvor det blant annet er plantet ut 60 frukttrær av forskjellig slag og en del bærbusker, tomater etc. Noen av frukttrærne står allerede fulle av kart. Videre har han satt 4 tønner poteter på den nyeste rydning, og alt står frodig da jorden er av fin kvalitet og ligger solrikt og lunt til. Andersen hadde nok en mening da han for noen år siden bygde huset på fjellknatten foran rydningen og alt ser ut til å gå etter programmet.
Andersen er en allsidig mann. Ved siden av sitt fag, er han gråstensmurer og sementstøper og han var også skytebas ved vannanlegget i Borge. Det skal en ualminnelig energi og arbeidslyst til å nå med alt dette og Bernt har begge deler i overflod. Det samme har hans hustru, som har en stor del av æren, og holder bare helsa for dem begge så vil de nok bli holdne folk med tiden – noe de også i fullt mon fortjener.
Ved siden av Andersens ligger et par mindre nybrott på ca. et par mål, og det er en fryd å se hva de flinke strevsomme mennesker kan få ut av et lite jordstykke. Når alt kommer til alt, så er dog jorden det fornemste vi har, men man må forstå den og ha lyst til å drive den, ellers kan den bare være til skuffelse. A. J.»
Historien forteller at når Andersen ble en eldre mann og sluttet med salget av frukt og frukttrær, kom vanskelighetene. Kråkerøy var den gang egen kommune og hadde et nitid ligningsvesen. Han ble skyldig skatt av sine frukttrær over evne. Han solgte ikke frukt lenger. Han ble sint og fortvilet og forsøkte å få ligningsvesenet til å forstå at det ikke var inntekter på haven. Ingenting hjalp. Så saget han ned det hele…
Kilder:
– Smaalenenes Social-Demokrat 13/7-1938 / Alfred Jensen.
– Takk til Lars-Henrik Christensen for info om personene på Lundeskogen.
– Takk til Anne Marie Liljebjelke.