Om det eldste Kråkerøy:
Disse sidene dediseres statsstipendiat Erling Johansen (1919 – 2000). Et radio-intervju fra 1973 med Erling kan høres her.
Det skal nevnes at før Erling Johansens undersøkelser var det kjent få funn fra boplasser her i bygda – Fra stenalder til jernalder og bronsealder. Nå derimot har vi en samling redskap og avfall som nærmer seg 10 000 stykker. I siste istid ble hele den skandinaviske halvøy presset ned av den enorme istyngden. Men da isen for 10-12000 år siden begynte å smelte, hevet landet seg på ny. Tenk deg nå 6000 år tilbake i tid i det området som skulle bli Kråkerøy. Da hadde du møtt en brenningkranset og værhard liten holme som lå helt åpen mot storhavet. I sør lå bare noen småøyer der du i dag ser Hvaler. Den lille holmen er i dag Breifjell!… Teksten fortsetter under menybilder.
… Da hadde allerede Holtevarden, Sunnsilåsen, Enhusvidda, Åsgårdvarden og Kjøkøy dukket opp av sjøen. Holtevarden var selvsagt det første av Kråkerøy som hevet seg opp over vann. Det må ha skjedd ca 1000 år før Breifjell ble en holme. Møt sørvest ligger det endeløse havet. Tenk deg disse holmene i storm. Hvitt av brenning og skum ligger det første Kråkerøy. I det sørvendte stupet ved Holtevarden står brottene på, og like i sør bryter sjøen i mektige skavler over et undervannsskjær, det er Kariknatten…
Alle åsene som er nevnt over ligger som en liten skjærgård rundt deg, og først lang oppe i Tune eller Skjeberg kan du se det virkelige fastlandet. De høyeste toppene i Rolvsøy, Torsnes og Onsøy er allerede skogkledte, store øyer. Det er nå et godt klima. Somrene er varme og skoger av eik og andre løvtrær vokser frem. På denne tiden er menneskene for lengst kommet til Østfold. De lever langs strendene som jegere og fiskere og kom hit sørfra ikke så lenge etter at isen smeltet. Det var etterkommerne etter disse som holdt til langs kysten innenfor de første små skjærene i Kråkerøy.
Hvor lenge det er siden de fant veien ut hit er ikke godt å si, men vi kan tenke oss at de kan ha dratt på jaktferder til denne ytre skjærgården lenge før holmene ble så store at folk kunne bosette seg her. Alt ved et havnivå på 50 meter høyere enn nå var det jo dukket fram såpass mange holmer og småskjær at det har vært sjøfugl og fisk å jakte på, og da varte det nok ikke lenge før folk fra de store øyene i Glemmen eller Rolvsøy kom padlende. Av bosetningen ute i øygarden forstår vi at menneskene var båtvante og dyktige sjøfolk…» (Erling Johansen).