Stedsvalget ser ut til å ha falt i de flestes smak, «en av de fineste plassene i Sør-Norge», uttalte kunstneren Ivar Bruu, som fikk i oppdrag å utforme bautaen. Men realiseringen av planen tok tid. En ny komité ble nedsatt våren 1948, og høsten 1950 godtok herredsstyret et anbud på 18.000 kroner fra Kråkerøy-firmaet Helgesen & Grimseth på minnesmerket. 8. mai 1951 var avdukingsdagen for støtten med navnene på 24 falne fra Kråkerøy.
Det skulle være «et memento over de døde og en høysang til livet», understreket Ivar Bruu. Her var det også relieffer fra de viktigste næringsveiene på Kråkerøy. To tusen mennesker samlet seg på Smertujordet i det herlige mai været under denne høytideligheten på seksårsdagen for frigjøringen. Komitéens formann Harald Fredriksen minnet om at de som hadde mistet sine kjære på havet, ikke hadde noen grav å pynte. Monumentet skulle stå som en påminnelse for Kråkerøys befolkning om hva disse hadde ofret. Både musikkorps og kor, som fremførte en kantate skrevet for dagen, var med å skape høytid over stunden.