Kjøkøyas bruer og fastlandsveiens start:

Samtale mellom to passasjerer ombord i D/S «Hvaler», antakelig omkring 1930. Den lød omtrent slik: – Det går en mann borte på Vesterøa og trur det kan bygges vei opp til Kråkerøa, med bruer og fyllinger mellom skjæra. – Han må være gæern! Emil Walstrøm fra Ødegårdskilen på Vesterøy, har for en del år siden fortalt at han tok spørsmålet om veikommunikasjoner opp i et møte i Hvaler Arbeiderparti på Folkets Hus, Spjærøy, først på 30-tallet. Noe senere skrev han et brev, som ble undertegnet av flere oppsittere nord på Vesterøy, med forslag om en bedre forbindelse. I første omgang vei til Dalsholmen og så ferje derfra til Kråkerøy. Han skriver at brevet ble videresendt til Østfold vegkontor fra kommunen, uten behandling. Noen tid senere kunne han lese i avisene at overingeniør Dannevig ved vegkontoret hadde fattet stor interesse for henvendelsen…

Kjøkøy bru 27. juni 2017. Foto: Roger Kjellvik.

… Langt senere – Planforslag fra vegsjefen februar 1954: Vegsjefen kunne i 1954 sende planen til behandling i Hvaler kommune. Vegsjefen peker her på at den beste forbindelsen må være Tangen-Vesterøy-Spjærøy-Asmaløy-Kirkeøy, fordi denne vil binde kommunen bedre sammen. Fullt utbygget vil det bli slik: Bru fra Tangen til Bukholmen, fyllinger og mindre bruer over Stokken og Børsekroken til Vesterøy, vei til ødegården og videre til Kattestupet, bru over Skjelsbusundet, vei fra Nordgårdsbratta over Perekasa og Sand til Holmetangen, bru over Asmalsundet, og ferje fra Asmaløy til Hasselvika eller Korshavn.

Veien over holmene var planlagt 6 m bred, med høyde 2 m over middelvannstand. Revholmen (egentlig heter den Lille Revholmen) ble ansett velegnet til ferjeleie. Veiparsellenes lengde fra Lille Revholmen til Bratte Bakke på Vesterøy 2550 m. Kostnaden beregnet til 1 million kroner. Bru fra Tangen regnet man med ville komme som en senere etappe, slik at man først får ferje Tangen-Revholmen og fra Tangen til Korshavn og andre brygger. Tangenbrua ble det som kjent aldri noe av.

Vegsjefen kunngjorde anbudsinnbydelse for anlegget Kråkerøy-Kjøkøy-Revholmen den 2. mai 1968, med frist 15. juni. Anbudet omfattet 4645 m vei og bruer på 390 m og 180 m lengde, med 100 m spennvidde for begge og etter metoden «fritt frambygg». Til sammen omfattet anbudet 75 000 kbm sprengning og 120 00 kbm fylling, samt 4600 kbm spennbetong og armert betong.

Ved fristens utløp var det kommet inn disse anbud: Ingeniør F. Selmer kr 10 529 868. Fellesanbud Eeg-Henriksen, Christiani & Nielsen og A/S Veidekke kr 11.051.452 og Kaare Backer A/S kr 12.113.996. I løpet av året ble grunnundersøkelser foretatt ved de to brustedene. Veglaboratoriet foretok geotekniske undersøkelser av fundamenteringsforholdene.

Første del av fastlandsveien til Hvaler begynner å ta form. Kulda har ikke forsinket arbeidet med Kjøkøybrua noe særlig. 40 mann er i arbeid med brua, som vil forbinde Kråkerøy med Kjøkøy, og man regner med å begynne med selve spennet over sundet i løpet av en måneds tid. Seilingsleden vil få en høyde på 28 meter, og hele anlegget er beregnet å stå ferdig våren 1971. Foto: Arbeiderbladet 15. januar 1970.

På slutten av året 1968 ble det gjort visse endringer i planene. Hovedspennet for Kjøkøybrua ble forlenget fra 100 m til 110 m og for brua ved Putten fra 100 m til 138 m. (Ved at sidespennet bortfalt.) Merutgiftene ved disse endringene ble anslått til ca 700 000 kroner. Anbudet var basert på byggestart våren 1969 og arbeidene ble beregnet avsluttet ca. 1. mai 1971.

Entreprenørenes forskuttering var beregnet til 6,5 mill. kroner som var forutsatt tilbakebetalt med 1 til 1,2 mill. kroner pr. år fra og med 1971 til og med 1977. Når det gjaldt bompengene, så var planen den at de som skulle videre fra Sydengen ferjeleie, skulle betale ved bommen på Bukkholmen, både for veibom og ferje. Det var her tale om en viss subsidiering fra bompengene. 

Ferjeleiet i Sydengen var kalkulert til kr 500 000 som var tenkt dekket på vegbudsjettet for 1970. Når bruene var ferdige skulle Revholmen ferjeleie nedlegges, mens Tangen skulle bli holdt i beredskap. I et notat fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet 15/9-1968 foreslås det at det blir gitt tilsagn om at strekningen fra Revholmen til og med Sydengen ferjeleie, ville bli opptatt som riksvei, fra det tidspunkt fastlandsveien er ferdig.

Kråkerøy kommune ønsket Håholmen tilknyttet Kjøkøy uten bompenger og var derfor interessert i å flytte bomkiosken noe lenger ut. Herredstyret vedtok 16. desember 1968 å gi fri grunn til veien over Håholmen og Hvaler kommune kunne bare si takk. Bomkiosken ble så bestemt plassert på Bukkholmen, like nord for bygdegrensa. Stortinget vedtok 7. mars 1969 proposisjonen om fastlandsveien. Man ga Kråkerøy kommune rett til fortsatt å kreve inn bompenger på Kråkerøy bru, og Østfold fylke rett til å kreve inn bompenger på parsellen Puttesundet-Revholmen. Ingeniør F. Selmer satte 20 mann i gang med arbeidet på Kråkerøy like etter stortingsvedtaket.

– De skyter så veggklokka mi stoppet her om dagen, så da må det vel gå bra, sa ordfører Håkon Helgesen i Trolldalen, i en samtale med Demokraten. Ordførerens bolig er bare 40-50 m fra veien, og det ristet godt i huset, da man brukte 400 kilo sprengstoff til en storsalve på 750 kbm. Arbeidet gikk ellers sin gang, uten særlige forsinkelser, bortsett da fra en mindre utrasing (glidning) ved fyllingen mellom Håholmen og en mindre holme i mai 1970. Hvaler kommunestyre hadde forøvrig den våren godtatt Kråkerøys ønske om å flytte bomkiosken ut til Bukkholmen, slik at Kråkerøys innbyggere skulle slippe å betale bompenger, for å besøke Håholmen. Vegsjefen hadde ingen innvendinger mot dette.

Pilarene er reist, og snart skal øst møte vest. Her sees «Fritt frambygg» i praksis. Foto: Kråkerøy – en østnorsk kystbygd Bind II 1995.

Sommeren 1970 begynte den store brua over Kjøkøysundet å ta form og 29. august finner vi en stor reportasje i Sarpsborg Arbeiderblad: «Nye linjer i Østfold-skjærgården. Bare 7 mm høyde skilte, da armene på Kjøkøybrua møttes». Kjøkøybrua ble innviet 17. desember 1970. Etter åpningen var det en sammenkomst i Kjøkøy skole og etterpå festmiddag i «det grunnmurede proviantmagasin» i Gamlebyen. Fra Hvaler kommune hilste ordfører Ole B. Vauger. «Vel møtt på Hvaler i mai», sa han.

Det ble en mild vinter 1970-71, noe som var gunstig for anleggsarbeidene. Selmer brukte spesialbåter, som fraktet betongen. Det begynte å nærme seg åpning av veien Kråkerøy-Hvaler. Samferdselsdepartementet hadde godkjent bompengesatsene: personbil m/fører kr 22, lastebil og buss kr 40, motorsykkel kr 8, personer kr 4 for voksne og kr 2 for barn. Dette enkle satssystemet var anbefalt av bruadministrasjonen på Kråkerøy, som også skulle føre regnskapene for Hvaler-kiosken.

Fredag 14. mai 1971 ble fastlandsveien åpnet. Det var strålende vårvær, tusenvis av mennesker, musikk og flagg — og oppriktig glede. Det begynte på Putten kl. 18, eller på Puttesund bru, som den nye brua var blitt kalt. (Puttesund er et nyskapt stedsnavn.) På den ene siden av silkesnora sto Kråkerøy Skolekorps, sammen med fylkesmyndigheter og andre. På den andre siden skolemusikanter fra Hvaler, sammen med Hvaler-folket. Det begynte med at Kråkerøy-musikken spilte, og så ga vegsjef Olav Benterud en redegjørelse for byggearbeidene og ga så en kort historikk.

Han sa at det var utført ganske krevende ingeniørarbeider her, særlig hva bruene angår. Det skulle for en del fundamenteres under vann og hovedspennene skulle bygges uten stillas i seilløpene. For å oppnå det siste ble det benyttet en forholdsvis ny utførelsesmetode, som i daglig tale kalles «fritt frambygg». Metoden besto i at hovedspennet blir bygget ut frittsvevende fra hver side av sundet.

«Fritt frambygg» fra 2 kanter møtes midt over Kjøkøysundet. Bare 7 mm skilte høyden på de to bruarmene. Fotos: Hvalerveien 1989 / Otto Reff.
Utdrag fra artikkel i Arbeiderbladet 15. juli 1967.

Det skrives følgende: – Hvalerøyene bryter isolasjonen – Vei og bruprosjekter til 14-15 millioner skal knytte naturskjønne sjøbygder sammen og åpne for tusener norske og svenske turister vinterhalvåret.

«Hvordan administrere og hvordan ta seg fram i en kommune som består av sju større og ca. 330 mindre øyer pluss 883 båer og skjær? Fra Tangen på Kråkerøy tar det bare 10 minutter med ferja til Revholmen på Hvaler, kommunens vestligste del. Vesterøy og brua over det smale Skjelsbusundet knytter veiforbindelsen over til den mindre Spjærøy. Men vil en derfra videre til Asmaløy, må det skje med båt eller fly.

Kommunens hovedsenter, Skjærhalden, ligger sørligst på Kirkøya, og dit kommer en fra fastlandet med en bilferje som tar godt og vel en halv time på turen. Men om sommeren må en i helgene belage seg på mange timer venting enten på Tangen eller ved Kirkøys ferjeleie Korshavn. Konkrete planer foreligger imidlertid nå om en radikal forbedring av kommunikasjonene. Når de er gjort til virkelighet, vil Hvaler med ett rykke mye nærmere fastlandet, og dermed bli langt mer attraktivt som feriested og reisemål både for Oslofolk og svensker, enn det er i dag. Samtidig vil det gjøre det lettere å administrere dette øyriket.

Tanken er å bygge bru over Kjøkøysundet fra Kråkerøy til Kjøkøy og vei derfra til sørspissen av Kjøkøy. Videre bru over Puttesundet og ved bru og vesentlige fyllinger føre veien videre over holmene mellom Kjøkøya og til det nåværende ferjeleie, Revholmen. Kjøkøybrua og veien over Kjøkøya er kalkulert til 7 millioner kroner, og skal finansieres av Kråkerøy kommune og Østfold fylke».

Like før den høytidelige åpning på brua over Puttesundet. På Kjøkøysiden står til høyre politimestrene Børge Ask (Fredrikstad) og Amundrud (Halden). Mellom dem skimtes fylkesordfører Ragnvald Gundersen. Rett bak midtstreken, fylkesmann Jacob Modalsli. Foto: Hvalerveien 1989 / Otto Reff.

En vil søke Stortinget om lov til fortsatt å heve bompenger ved Kråkerøybrua utover den opprinnelig fastsatte tida, for å kunne sette overskuddet inn i det nye bru- og veiprosjektet. Noen mener det skal kunne være ferdig i 1969, men Hultman er blant dem som syns dette er noe for optimistisk. Brufestet fra Kjøkøy til Revholmen skal finansieres av Hvaler kommune, som også må bestride utgiftene til brua over Puttesundet og veien videre fram til Revholmen. Også denne delen er kalkulert til nærmere 7 millioner kroner. Bompenger skal også her gjøre investeringene mulige.

Hvaler og Kråkerøy enige om planene.

Både i Kråkerøy og Hvaler hersker det kommunalpolitisk enighet om disse tingene. På annet hold i fylket mener en derimot at en som en midlertidig løsning bør bygge et ferjeleie i Sydengen på østkysten av Spjærøy mens en forbereder bruanlegget Spjærøy-Asmaløy. Hultman hevder mot dette at det vil være en svært dårlig pengeanbringelse, særlig siden det utenfor Sydengen er særs vanskelige is- og vindforhold i hele vinterhalvåret.

Med denne forbindelsen skulle en kunne lede all trafikk fra de to nevnte øyene til Skjærhalden og videre til Fredrikstad. Denne trekantforbindelsen kan også nyttes som turistlinje fra Hvaler til Dynekil og Strømstad. Hultman peker på at det bare er 10 km fra Skjærhalden til Strømstad. Turen tar en times tid med en vanlig snekke. Forbindelsen vil kunne tilføre Hvaler og Østlandsområdet forøvrig, mye turisttrafikk fra Sverige. Selve båtturen er i seg en turistattraksjon.

I 2016 - 2017 ble det foretatt grundige undersøkelser i forkant av en planlagt forsterkning av Kjøkøybrua. De gamle byggfundamentene står fortsatt igjen fra nyoppføringen i 1969-70. Fotos 25. april 2017: Roger Kjellvik.
Åpning av den ferdigstilte fastlandsveien i 1971. Foto: Hvalerveien 1989 / Widerøe.

Senhøst 2018 ble det konkludert med at den gamle brua over Kjøkøysund ikke kan karbonforsterkes, som først planlagt. Det er vedtatt å bygge helt ny bru, nord eller syd for nåværende…

Kilder:
– Hvalerveien 1989, Otto Reff.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd Bind II 1995.
– Arbeiderbladet 1967 og 1970.
– Nasjonalbiblioteket.