Om Folkvangs eldste historie – og litt fra den nyere – Folkets hus på nordre Kråkerøy:

I Kråkerøy herredsstyre 4. juni 1937 fikk Kråkerøy arbeiderparti innvilget en søknad om leie av kommunens tomt nr. 4 og 5 på Smertu til oppførelse av forsamlingshus. Det var innkommet en protest fra 34 huseiere. De mente at deres hus ble forringet i verdi ved å få et forsamlingslokale like ved. Og herredsstyret hadde ved bortleien tidligere vedtatt at det bare skulle være villatomter. Representanten O. Holter fremholdt det betydningsfulle i å få et lokale på denne kant av øya. Det er lite tomter å velge mellom. Han trodde protestene var kommet for å boikotte byggeplanene. B. Andersen hadde festet seg ved at protesten var undertegnet av folk som bor langt fra den tomt det gjelder. Dette kunne få en til å tro at det var politiske hensyn som spillet inn.

17. mai 1950. Bildet viser daværende DeNoFa musikkorps som alltid ledet barnetoget på Kråkerøy. Til venstre lå, hva som i dagligtale ble kalt «kontorløkka» eller «tomta», etter Bjørneby brug. Bak ser vi Arbeiderpartiets «høyborg» på nordre Kråkerøy, «Folkvang» og bak denne skimter vi den gamle smia fra Bjørneby-bruket, som har gitt dagens veistump sitt navn; Smiebakken. Foto hos Sverre W. Nygren / Kråkerøykalenderen.

Gjermundsen ville anbefale arbeiderpartiet en tomt på Fugleviks eiendom. Den eneste nabo er Birger Andersen og han vil nok ikke protestere. Etter gruppemøtet av arbeiderpartiet uttalte Birger Andersen at partiet måtte ha avgjørelsen nå, da materialer allerede var kjørt over elven. Materialene som ble benyttet på beste måte var treverket etter «Nasjonal kino» som ble revet i 1934 for å gi plass til byens kommende storstue, «Blå Grotte». Det ble brakt på det rene at det på kommunens tomter er bygget en forretningsgård på tross av vedtaket om villatomter. Holter mente at da var det ikke noe i veien for å innvilge søknaden. Denne ble så innvilget med 8 av 10 stemmer.

Bygging og klargjøring pågår for fullt, og 4 måneder før innvielsesfesten av Folkvang skriver signaturen «Nysgjerrigper» i Smaalenenes Social-Demokrat 28. juli 1938 følgende: Stor folkefest på Kråkerøy! Nettopp kommet tilbake fra ferie står jeg og betrakter det vakre byggverk som skal bli Folkets hus på Kråkerøy. I det samme kommer formannen i byggets finanskomité, kjøpmann Harald Fredriksen osende forbi så svetten driver av ham. Jeg stiller meg midt i veien for å være sikker på å stoppe ham: – Du har det travelt som vanlig, sier jeg. – Nei, mye verre enn vanlig, far.

Men han stopper, og jeg huker meg straks på med flere spørsmål.  – Hva er det som er uvanlig nå da? spør jeg nysgjerrig. – Er du alene fremmed på stedet og vet ikke hva her er under forberedelse på Kråkerøy? Vi har sannelig annet å stelle med enn å ligge på Hvaler og sole oss slik som du. – Du mener med den store tilstellinga med folkefest og greier, den som de har snakket om så lenge? – Ja, nettopp. – Det er til inntekt for bygget det da? – Ja visst, dette er det siste store slag for å skaffe penger.

– Slag ja, du stod jo nettopp her 1. mai og talte så begeistret om felttog for å skaffe penger – felttog med infanteri, kavaleri og artilleri. Hvordan er resultatet blitt for de forskjellige våpenarter? spør jeg. Infanteriet, det var jo kronerullingen, hva er resultatet av den? – Til dato er det fremkommet omtrent 1900 anmodninger. – Det var ikke dårlig, men har alle disse betalt? – Nei, bare ca. 850 har betalt ennå, men det kommer nok mange flere, for alle må jo føle det som en æres sak å betale når de er utfordret. – Med dette våpen har vi skutt langt ut over kommunegrensen, og hatt mange gode treff.

– Så var det kavalleriet – gaveutlodningen, har denne våpenart skaffet meget herfang? – Kampen er ikke avsluttet enda. Men 5000 loddsedler er sendt i ildlinjen og 500 kroner skal de bringe tilbake. – Men artilleriet, hva var nå det? – Jo, det var anmodninger til parti- og fagforeninger om bidrag, og av slike er det sendt ut ca. 280, og vi håper de blir velvillig behandlet. – Men tilbake til søndagens kamp. Det skal altså være en samlet aksjon med innslag av alle slags brukelige våpen? Nettopp ja, men det skal her bare brukes våpen som gir deltagerne glede av kampen.

– Kan du røpe noe av programmet for dagen, hva er det dere skal by publikum? – Ja, nå skal du høre. – Stevnet begynner kl. 14. Sentralstyret har lovet å sende oss en taler. Så blir det musikk i lange baner av De. No. Fa. musikkorps og sang av Glombokameratene. – Men dette er jo nokså ordinært. Ville det ikke vært bedre med en fotballkamp for eks? – Det er nettopp det vi har ment, og fotballkamp skal det bli, så det både skal høres og sees. Hele herredstyregruppen møter «in corpore» med ordfører Haraldsen bred og mektig i mål.

Det skal ikke bli godt å slippe forbi der, og herredsstyregruppen har mange spreke karer, de har det ikke bare i kjeften, men også i bena, så nåde dem som skal være motstandere. – Motstandere ja, hvem er det? – Nei, det skal foreløpig, være en hemmelighet, men kamp skal det bli med både liv og spenning. – Men ved siden av dette må dere vel få i stand noe for å skaffe publikum forfriskninger for det materielle behov også?

– Ja, den side av saken er vel forberedt. Det blir å få kjøpt kaffe, bakverk, mineralvann, sjokolade mm. og ikke å forglemme iskrem – helt flott isbar. Måtte det bare bli dyktig varmt, så isen ble en nødvendighetsartikkel. Nevnes må vel også at det blir stort konfektlotteri med mange velsmakende gevinster. – Jo dette høres flott ut. Men hva skal det koste å få adgang til å delta i alt dette? – Det blir 25 øre for voksne og 10 øre for barn. – Det er nå vel alt for billig? 

– Nei, vi regner med at det skal bli festlig, riktig folkefest, og da bør jo ingen stenges ute fordi de ikke har råd til å betale entreen. Fredriksen er allerede kommet forbi og begynner å sette farten opp. – Jeg må til byen og treffe avtaler om detaljer ved arrangementene, og har ikke tid til flere forklaringer. Men blir det ikke noe for de danselystne? spør jeg tilslutt. – Jo, selvfølgelig. Tilslutt lek og dans på den grønne vang så lenge det er lyst. Hils og si det skal bli liv og moro.

I midten ses en arkitekt-tegning av Folkvang. Byggmester var Leonard Karlsen og Arkitekt Martin Andreassen.

Når den store dagen for innvielsen kom, omtrent 4 måneder senere, rapporterte Smaalenenes Social-Demokrat 14.11.1938 fyldig fra hele festen. Prologer skrevet av Karl Martinussen og Alfred Jensen kan leses i sin helhet nedenfor. «En strålende innvielsesfest i går kveld» (13.11.1938): Folkvang – det nye, vakre Folkets Hus på Kråkerøy. Allerede på lang avstand lyser det nye, praktfulle lokalet opp i landskapet – Folkvang – Folkets hus på Kråkerøy. 

Selv i den ufyselige skoddetunge, regnvåte og temmelig mørke kvelden ser en at det er ualminnelig vakkert og stilfullt. Og om dagen er det en pryd for omgivelsene. At det kunne bli noe så vidunderlig vakkert av den gamle, stygge «National Kino» er aldeles utrolig, men de herrer arkitekt Martin Andreassen og byggmester Leonard Karlsen har greid det. Det er all ære verd. Med de høye kjellermurene er det i virkeligheten blitt et bygg i tre etasjer. Plassen er særdeles vel utnyttet. I går stod lokalet ferdig og kunne innvies.

Da vi var nokså tidlig ute, fikk vi et av festkomiteens medlemmer til å følge oss rundt lokalitetene. I kjelleretasjen kommer man først inn i en stor og rommelig og praktisk innredet garderobe. På hver side av denne er det vannklosetter – et for damer og et for herrer. Her er også et par større ennå u-innredede rom, som kan brukes til mindre møtelokaler. Det ene er tenkt som styreværelse. I den annen ende av kjelleretasjen er innredet et stort kjøkken, hvor festkomiteens damer allerede er i travel virksomhet. Kjøkkenet har også et siderom med heis opp til anretningen i 1ste etasje.

Dessuten finnes det i kjelleretasjen kull- og vedboder m. v. Og ikke å forglemme en ganske stor og vakker møtesal. I 1ste etasje, hovedetasjen, kommer man fra en rommelig vestibyle inn i den «lille sal», som slett ikke er så liten, men et meget koselig sted lyse, tiltalende farger på vegger og tak og ved siden av denne ligger så den store salen, beregnet på større møter og forsamlinger. Her finnes sitteplass til mellom 250 og 300 mennesker. Salen har dessuten en ganske stor scene, som sikkert vil komme til god nytte, og som antagelig senere kan utbygges ytterligere, så det blir enda bedre plass i selve salen.

Salen har allerede sitt piano, som viser seg å være førsteklasses. Den store salen gir et ualminnelig lyst og vennlig inntrykk. Veggene er holdt i oransje og taket i et slags gråblått med litt gulskjær i, som så vel i kunstig belysning som om dagen lar lyset komme fullstendig til sin rett. Under konsertene senere på kvelden viste det seg at lokalet også har en praktfull akustikk. For så vidt kunne den godt tjene som et førsteklasses kinolokale.

I øverste etasje finnes også et rommelig forværelse eller vestibyle, hvor det godt kan holdes styre- eller komitemøter. Fra dette forrom kommer man på den ene side til en temmelig stor balkong med galleri ut mot den store sal. Også her kan romme adskillige mennesker, og herfra tar salen seg om mulig vakrere ut enn nede fra gulvet. Fra den annen side av forrommet kommer mann inn i vaktmesterens leilighet på to store værelser og kjøkken. Herfra har man den herligste utsikt mot byen og oppover elven. Partiets formann, Harry Karlsen, som også er vaktmester, var strålende fornøyd med leiligheten, som ventelig kan være.

Som byggekomite har fungert Bjarne Karlsen, formann, Anders Huken, viseformann, Marry Johansen, kasserer. Dessuten Hans Martinsen og Durban Sundby. Dessuten har det vært i virksomhet en finanskomite, som har hatt som hovedoppgave å innsamle penger. – Den har bestått av følgende: Harald Fredriksen (formann), Karl Martinussen, Oliver Hansen, Ole Martinsen og Henry Larsen. For fremtiden er det valgt et husstyre bestående av Hans Martinussen (som foreløpig fungerer som forretningsfører), Erik Grønnerød, Oliver Hansen og Karl Jakobsen. Husets arkitekt har som nevnt vært Martin Andreassen og som byggmester har fungert Leonhard Karlsen.

Malerarbeidet er utført av Ellingsen og Norén. En mengde arbeid er utført av partiets egne medlemmer. Dette gjelder så vel under grunnarbeidet som ved byggets oppførelse, og dette har selvfølgelig spart partiet for mange utgifter, da det har vært utført gratis. Partiet skylder de som har hatt anledning til å påta seg dette arbeide stor takk. Benkene i salen er utført av Østfold Butikkmonteringa Co. Likeledes trapper og dører. Kvinneforeningen har selvfølgelig gjort sitt, bl. a. har den skaffet alle gardinene, hvortil den skaffet penger ved en basar.

Annonser i Smaalenenes Social-Demokrat 1939, viser liv og røre i lokalet.

Salen var for anledningen vakkert pyntet – ikke med krimskrams og brannfarlige ting, men ved et vakkert blomsterarrangement rundt scenen. Dette var levert av Carlheims forretning, Fredrikstad, og var like så stilfullt som enkelt. Salen ble etterhånden fylt av et feststemt og forventningsfullt publikum, derav en rekke innbudne, som det vil føre for vidt å regne opp her. 

Vi nevner bare som et smukt trekk at alle kjente og gjenlevende veteraner i partiet var innbudt og at de fleste – deriblant den 82-årige smed Olsen – var fremmøtt. Som festkomite fungerte den tidligere nevnte finanskomite og med sin alltid vivase formann Harald Fredriksen i spissen hadde de skapt et i sannhet festlig arrangement. Fredriksen var på farten hele kvelden – den fødte seremoni- og kjøgemester.

Alt var lagt tilrette på forhånd, intet klikket. Som representant for D.N.A.s sentralstyre møtte stortingsmann Eugen Pettersen og fra fylkesstyret viseformannen, Henry Jacobsen. Den musikalske underholdning besørgedes på en fortrinnlig måte av Fagforeningens sangforening, Glombokameratene, Kråkerøy Salongorkester og Madsens orkester. Salongorkestret underholdt innledningsvis, hvorpå et sammensatt kor av Fagf.s sangforening og Glombokameratene med Nygaard som dirigent på en både kraftig og fortrinnlig måte sang «Fremtidens land». Derpå trådte Harald Fredriksen frem og leste følgende for anledningen skrevne prolog av Karl Martinussen. 

Hilsenen kan leses i sin helhet her: PROLOG.

Prologen, som ble distinkt og kraftig fremført, fikk entusiastisk bifall. Derpå sang Fagf. sangforening med stor bravour og etterfulgt av kraftig bifall «Norge for folket» og «Internasjonalen». I sin påfølgende velkomsttale uttalte festkomiteens formann Harald Fredriksen bl. a. at den 13. november 1938 ville bli en merkedag i Kråkerøys historie. Endelig har det lykkedes Kråkerøy arbeiderparti å få reist sitt eget hus. Det er en gledens dag for oss alle, og jeg ser det på ansiktene her i kveld — det er sol i øyet på hver og en.

Og vi har grunn til å gledes, det er et vakkert hus vi har fått. Han takket sentralstyret og fylkespartiet fordi de hadde sendt representanter til festen her i kveld. Hjertelig velkommen skal dere være, og jeg ber dere bringe en hjertelig hilsen med tilbake. Han hilste også de andre innbudte – hver især – fordi de var møtt frem. Ikke minst kvinnenes og ungdommens representanter. Kvinnene må være med skal vi få fullført verket. Og ungdommen er fremtiden. Den skal ta fatt når vi ikke kan mer og føre verket videre frem. Ungdommen skal fylle dette huset – en villende ungdom, som forhåpentlig skal fullbyrde sosialismens drøm.

En takk også til de gamle, gråhårede veteraner fordi de kom hit i dag. Det må vel være med en underlig følelse de i dag ser at vi kan samles i vårt eget hus og hvor langt frem arbeiderbevegelsen er nådd i dag. De har ved sitt strev gjennom mange og, tunge år gitt oss en arv, som vi skal love å forvalte på beste måte. Taler rettet tilslutt en takk til arkitekt og byggmester for vel utført arbeid, til arbeiderne og alle som har vært beskjeftiget med byggets reisning eller bidratt til dets fullbyrdelse. Hjertelig velkommen alle sammen! Han erklærte derpå festen åpnet.

Harry Johansen, byggekomiteens sekretær, understreket at det var en stor dag for arbeiderklassen på Kråkerøy dette. Tanken om et Folkets hus var gammel på Kråkerøy, allerede veteranene for snart et halvt hundre år siden reiste den, men vanskelighetene var store, og først nå, først i dag har vi altså kunnet realisere tanken. Taleren gjennomgikk derpå husets tilblivelseshistorie og endte med å si; at besittelsen av dette huset forplikter. La oss derfor slå ring om huset og hver enkelt av, oss gjøre, vårt at det, kan, bli vårt virkelige eie. Taleren ville med disse ord overlate huset til partiet.

Harry Karlsen overtok i egenskap av formann huset, på partiets vegne og takket byggekomiteen for dens store og dyktige arbeide. Vi overtar det vakre huset Folkvang – det er en stor gave, og jeg håper samtidig at alle partifeller går inn for å fremme husets interesser. Han takket også finanskomiteen for dens utmerkede arbeide og de mange partifeller som har ytet gratis arbeide for å få huset reist. 

Det ble sagt mange og kloke ord i disse taler, men stoffets bredde nøder oss dessverre både her senere til å referere i størst mulig korthet, ellers ville planen bli fullstendig sprengt. Og nå får «tørre prosa» foreløpig tie. Det viste seg nemlig at også den dikteriske kraft er stor på Kråkerøy. Det forelå ennå en verifisert hilsen i anledning dagen. Forfatteren var en av partiets veteraner, Alfred Jensen, og versene ble lest på en fortrinnlig måte av hr. lærer Eldal. 

Hilsenen kan leses i sin helhet her: PROLOG.

Også denne prologen hilstes med langvarig bifall og Jensen ble hyllet av festkomiteens formann som oppfordret Fagf. sangforening til i tilslutning til dette, å synge: «Tend varder». Dette ble gjort med fynd og klem og bifallet gjentok seg. Så kom aftenens hovedtaler, stortingsmann Eugen Pettersen, Oslo, som først brakte en hilsen fra sentralstyret og derpå gjennomgikk verdenssituasjonen i dag og pekte på den store fare for arbeiderbevegelsen, som diktaturene – av alle avskygninger – innebærer.

Mot dette kan vi bare sette demokratiet. Dette må styrkes og fullkommengjøres. Og vi har den glede å være de førende på dette område, vi i de nordiske land. Taleren gjennomgikk, også den politiske situasjon i Norge og arbeiderregjeringens mange oppgaver. Meget var gjort, men meget stod ennå tilbake, dessverre. Han polemiserte, sterkt mot borgerpressens forvrengninger og sluttet med å si at betingelsen for et sterkt demokratisk folkestyre var opplysning. 

Og våre Folkets hus var slike opplysningers arnesteder. Vi kan gjerne kalle dem skolehus. Han komplimenterte Kråkerøy Arbeiderparti med det vakre hus og ønsket på sentralstyrets vegne til lykke. Vi skal om mulig senere gi et mer utførlig referat av talen, som høstet stort bifall. Harald Fredriksen takket for foredraget og bad taleren ta med en hilsen og takk tilbake til sentralstyret.

Folkvang nede til venstre i 1941. Utsnitt av bilde tatt fra Smertukollen. Foto: Østfold fylkes billedarkiv.

Så var det sang igjen. Denne gang av Glombokameratene. Et forholdsvis lite, men meget dyktig og sympatisk kor. Dirigent Jahren. Koret høstet meget og fortjent bifall. Resten av pausen før bevertningen utfylles av Fagf. sangforening, som nå slo gjekken riktig løs og under stadig bifall sang en rekke av sine muntreste numre. I det hele tatt var sangforeningen i ilden hele kvelden og sammenlagt var det vel et helt konsertprogram, som ble gitt. 

Publikum var overmåte takknemlig. Det er ikke for meget sagt, at koret sang seg direkte inn i forsamlingens hjerter. Serveringen til så mange mennesker var ingen lett oppgave, men den gikk forbausende knirkefritt og det feststemte publikum lot seg den gode kaffe og de deilige smørrebrød smake. Det var ikke små kvanta som gikk ned, men forsyningen var rikelig, heldigvis.

Etter pausen hadde Madsens orkester overtatt den musikalske underholdning, og røktet den selvfølgelig som alltid med stor dyktighet, men talernes rekke var ennå ikke forbi. Formannen i Fagforeningenes sangforening bad om ordet, og ville takke for innbydelsen. Vi har opptrådt mange steder, sa han, men det er så vidt jeg erindrer første gang vi er blitt direkte innbudt som deltagere i festen. Det hadde vært en strålende fest og taleren ville også være med å gratulere Kråkerøy arbeiderparti med dette prektige hus.

Fru Pettersen vil som kvinneforeningens formann, også takke for innbydelsen. Hun ba om at arbeiderkvinnen i større utstrekning enn hittil ville slutte seg sammen å bli med i arbeidet. Henry Jacobsen brakte derpå en hilsen fra fylkesstyret. Vi har mange Folkets hus i fylket, mange som kanskje både er større og flottere enn dette, men noe hyggeligere og vakrere har vi neppe. Her er lyst og vakkert og høyt under taket. Og det skal være høyt under taket i våre Folkets Hus. Vi har store oppgaver, og det må innrømmes at vi er nådd langt. Men det som skjer ute i verden i dag, legger uvilkårlig sordin på vår glede.

Mens vi reiser våre Folkets hus, rives de og brennes ned i Europa, hvor nazismen og fascismen herjer. Jeg har selv opplevet noe lignende. Jeg oppholdt meg i Finland, da den fascistiske «lappobevegelse» herjet som verst der borte, og den gang så jeg mange gjenspikrede dører i Folkets hus rundt om i landet. Her i landet har vi ingen annen makt å frykte enn arbeiderklassen. 

Bare hvis den svikter idealene eller splittes er det ute med oss. Finlands arbeidere forble trofaste mot saken og idealene. Og nå står de atter i teten. Også Kråkerøy arbeiderparti har hatt sine familietvistigheter, som vi vet. Men festen her i kveld og den gode, kameratslige stemningen viser meg, at nå er forholdene de beste og ånden den rette. Til lykke med huset, (sterkt bifall).

Derpå brakte formannen for Glombokameratene en takk for innbydelsen og gratulerte med huset. Alfred Jensen holdt en kort, vakker og klok tale og takket på de eldres vegne for innbydelsen. Det var morsomt å se så mange av partiets aller eldste her i dag. De har alle vært med og tatt sine tørn og særlig gamle smed Olsens navn finner vi i alle eldre protokoller. Han unnslo seg aldri for noe arbeide, men meldte seg kanskje der hvor ingen annen hadde lyst til å ta fatt. Jensen fortalte derpå en rekke småpussige historier fra arbeiderbevegelsens barndom på øya. Det var smått mangt den gang, men aldeles ingen mangel på arbeidsglede og tro. Tvert imot. Vi var unge og ungdommen er våren. Vi følte oss i pakt med den.

Vi er kommet langt siden den gang, men la oss aldri glemme at vi kjemper for rett og rettferdighet. Vi må hjelpe der hvor nøden er størst. Mange har det ondt også i våre dager. La dem aldri føle det som om de er tilsidesatt. Det kan hevne seg stygt. Han sluttet med å ønske partiet all mulig fremgang i årene, som kommer.

Også red. P. Moe-Johansen måtte frem og si noen ord. Ingen slapp unna Fredriksen. Han gikk på som en brølende løve. Til slutt måtte byggekomiteen opp på scenen og motta forsamlingens hyllest samtidig som de ble «dekoreret» av unge damer. – Vi eier ikke pokaler og diplomer, sa Fredriksen, men vår ærlige og hjertelige takk skal dere ha. (Forsamlingen reiser seg og klapper sterkt.) Også festkomiteen (finanskomiteen) måtte opp og motta sin hyllest.

Neste taler var Anders Huken, som i en både alvorlig og humørfylt tale fortalte om arbeidet med husets reisning. Han satte især sitt håp til ungdommen. Vi har hatt så vanskelig for å få tak på den her på Kråkerøy, fordi den foretrakk å reise til byen. Nå når huset er reist håper jeg at ungdommen kommer til oss. Komiteen har gjort sitt. Nå venter vi at ungdommen kommer og tar fatt. Det har sett ut, som ingen ville ha oss som naboer. Men la oss vise at vi er gode naboer. Ungdommen skal få lov til å more seg hos oss. Men la det skje på en sømmelig og verdig måte. Forstyrr ingen. La ingen få noe å si på våre tilstellinger. Alf Pettersen hilste fra det faglige utvalg og takket for innbydelsen. Dette hus skal være et sted for den samlede arbeiderbevegelse, den faglige så vel som den praktiske. Til lykke med huset.

Til slutt talte Kråkerøy arbeiderpartis formann, Harry Karlsen, som uttalte, at det i dag hadde vært en høytidsdag for partiet og håpet at det ville vise seg verdig oppgaven. Han ville takke festkomiteen for dens store arbeid. Da vi måtte bryte opp, ryddedes salen til en svingom for eldre og yngre. Det hadde i sannhet vært en festlig kveld. Og et ualminnelig godt kameratslig samvær. Alle var enig om at de sjelden eller aldri hadde opplevet noe lignende.


 

– Da de politiske partiene ble oppløst 25. september 1940, tiltvang de nye makthaverne seg både partienes arkiver og deres eiendommer og kapital. I 1943 forhandlet «ordføreren» om overtakelse av Folkvang, og det akseptertes da et bud på 42.000 kroner. Det ble forelagt Prisankenemnda, som fastsatte den endelige pris til 36.000 kroner. Samlet gjeld på eiendommen utgjorde da 31.180 kroner. Bare Nygren forlangte å få tilført protokollen at han måtte frarå kjøpet. Etter flere behandlinger ble «ordførerens» endelige avgjørelse på nyåret i 1944 at Folkvang skulle betales kontant med 36.000 kroner.

Folkvang fikk en sørgelig skjebne under krigen da nazistene overtok bygningen. Tyskerne var der en stund, og senere brukte saftfabrikken Duen, Folkvang til lagerhus. Allerede 28. mai 1945 sto det et innlegg i lokalavisen med oppfordring om å få ut «rotet» der og begynne å reparere lokalet. Vedkommende hadde sett seg lei på handteringen av det flotte huset, der saften rant utover i kjelleren og i salen. Huset var sterkt ramponert etter krigsårene. Et år senere oppnevnte formannskapet en komité som skulle forhandle med representanter for Arbeiderpartiet om salg av eiendommen tilbake fra kommunen til de gamle eierne.

Fra arbeiderpartihold ble fremholdt lokalets store kulturelle betydning. Der hadde både sangforeninger, musikkforeninger og ungdomslag tilhold. Etter en livlig debatt ble partene enige om en pris på 15.000 kroner for eiendommen. Men i august 1946 kom det melding fra Justisdepartementet om at Arbeiderpartiet fremdeles måtte ansees som eier av Folkvang, og at det hadde krav på å få lokalet tilbake uten vederlag. Fra Erstatningsdirektoratet måtte kommunen kunne kreve tilbake kjøpesummen på 36.000 kroner som den hadde måttet betale for Folkvang til Nasjonal Samlings Riksøkonomiavdeling. Dette skjedde da også.

– Kråkerøy Folkeakademi ble stiftet 19. februar 1947 på Folkvang. Det hadde sin glansperiode i Arthur Holters formannstid gjennom 28 år. Blant annet arrangerte det i 1948 en hobbyutstilling: «Hva kan Kråkerøy lage?», hvor innbyggerne fikk vise hva de kunne prestere.

– Einar Gerhardsens tale skal kun kort omtales her, da den er velkjent og godt dokumentert andre steder: Talen på Folkvang 29. februar 1948 heter i historisk sammenheng «Kråkerøy-talen». Den var et nådeløst oppgjør med kommunismen. Talen er betegnet som en av de viktigste talene Gerhardsen holdt. Kråkerøy-talen var det dramatiske høydepunktet på Einar Gerhardsens og Arbeiderpartiets endelige brudd med kommunistene og Sovjetunionen. Bare noen år før hadde Einar Gerhardsen forsøkt å få til en samling mellom Ap og NKP.

Ved krigens avslutning var Sovjetunionen populær her i landet. Ikke minst i Finnmark der sovjeterne ble sett på som befriere fra de tyske okkupantene. Med ett var det helt annerledes. Kampanjen mot kommunistene virket. Folk meldte seg ut av NKP. Ved stortingsvalget i 1949 gikk kommunistene voldsomt tilbake. Ved inngangen til 1950-årene var NKP knust som viktig politisk faktor i Norge – en intern fraksjonskamp bidro til fallet. Nå, mange år senere, er det vanskelig å tenke seg hvordan forholdene var i 1948. Talen må sees på som et produkt av den stemningen som var den gang.

På YouTube kan det  høres utdrag av Gerhardsens tale (den opprinnelige talen ble det aldri gjort lydopptak av).

t.v. Einar Gerhardsen tilbake på Folkvang ved Kråkerøy Arbeiderpartis 75 års jubileum i 1982. Til venstre Henry H. Brattberg, tidligere ordfører, og til høyre Rolf E. Christiansen, leder i Kråkerøy Arbeiderparti 1982-87. Som det nok vil fremgå, er det en gammel trillebår fra stenhoggerepoken som har fått hedersplassen i forgrunnen. Flere av de lokale pionerene i den politiske arbeiderbevegelse på øya kom nettopp fra dette miljøet. Foto hos Rolf E. Christiansen.I midten - September 1987: Det flagges på halv stang ved Folkvang på Kråkerøy for å markere dødsfallet til tidligere statsminister Einar Gerhardsen (90). Foto: Arne K. Syversen.

– I 1982 kunne Kråkerøy Arbeiderparti feiret sitt 75-års jubileum på med en rekke arrangementer. Høydepunktet representerte jubileumsfesten på Folkvang med den 85 år gamle Einar Gerhardsen «i praktslag». I en femti minutter lang tale tok han opp hele den politiske utviklingen i Norge i de årene partilaget på Kråkerøy hadde eksistert. Den lokale partiformann Rolf E. Christiansen la særlig vekt på pionerinnsatsen til stenhoggerne i partiarbeidet. Jubileumsberetningen sto tidligere ordfører Henry Brattberg for.

– Fra året 1994 var ikke lenger Folkvang i Arbeiderpartiets eie. Kråkerøy Jeger- og Fiskeforening startet i 1982 og holdt et høyt aktivitetsnivå. Foreningen hadde over tre hundre medlemmer og kjøpte i 1994 Folkvang av Kråkerøy Arbeiderparti. Det forteller om en livskraftig forening.

– I 2007 solgte Kråkerøy Jeger- og Fiskeforening Folkvang til Mette Synnøve Bråthe og tre andre, blant annet Ole Erik Arntzen. Her laget hun sitt eget seilloft i forsamlingslokalet under navnet Sybrasail. Hovedgesjeft var sying og reparasjon av alle typer seil, ikke bare skute- og sjekteseil, men også brettseil og kiter.

– Folkvang ble på nytt solgt i 2013 til Entreprenør Dariusz Dubinski. Totalt skal det bli seks leiligheter, hver på rundt 80 kvadratmeter – alle utleieleiligheter. De store vinduene fra opprinnelsesåret skal tilbake igjen. Det samme skal den stående kledningen som bygget hadde da det ble innviet. Utvendig er Folkvang nå, i 2018, i ferd med å få tilbake sitt opprinnelige utseende fra den gang bygget ble satt opp av Kråkerøy Arbeiderparti på slutten av 1930-tallet. Fylkeskonservatoren har bekreftet at de har vært positive til Dubinskis planer.

Det bygges i 2018. Fotos: Fredriksstad Blad/Erik Hagen.

Kilder:
– Smaalenenes Social-Demokrat.
– Fredriksstad Blad.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.
– Nasjonalbiblioteket.
– Digitalt museum.