Problemet med smuglerspriten.
A/S Fredrikstad Sjøbad i Enhuskilen hadde sin storhetstid på midten av 1920-tallet. Det var også i samme perioden at smuglervirksomheten begynte å gripe om seg. Billig smuglersprit på kanner var enkelt å få tak i. Utenfor territorialgrensen lå tyske og hollandske spritskuter og forsynte lokale distributører med hele snekkelaster med spritkanner. Disse ble så distribuert utover i kommunene.
Følgen av dette var at fylla etter hvert også ble et problem for badet. De tilreisende gjengene kom samlet og opptrådte samlet. Særlig var gjengene fra Onsøy lett synlige i sine svarte skjermluer med kort skjerm. Dem skulle man ikke tirre for mye. Da smalt det fort. Fylla førte til at det ble kortere og kortere lunte utover i de hete sommerkveldene og det skulle bare en liten gnist til før masseslagsmålet var i gang.
Men badets vertskap var godt forberedt og hadde en stor vaktstyrke med hunder av det slaget som fikk selv de verste slåsskjempene til å beherske seg. Men det ble etter hvert en håpløs og kostbar affære å slåss mot spritflommen og ut på 20-tallet tok det hele slutt. Bygningene ble fjernet og området fungerte i mange år som beiteområde. Senere kom Kråkerøy kommune inn i bildet og badet ble igjen et populært utfartssted for kommunen og omlandet. I de siste årene har kommunen lagt ut området til campingplass med rundt 90 vogner. Kråkerøy Idrettslag har overtatt driften og oppgradert plassen med nybygget servicebygg og butikk.
Om rettssaken i Enhuskilen:
Etter at badet i Enhuskilen ble nedlagt siste halvdel av 1920-tallet , og området igjen var tatt i bruk som beite, var det mange som fortsatt ville bruke denne flotte badeperlen. Skolene og friluftsfolk fra hele regionen fortsatte å besøke området til stor ergrelse for gårdsfolket som eide stedet. Dette endte i en rettssak mellom Fru Julie Enhuus som forsvarte beitet og Lærer Gjermundsen som talte badegjestenes sak.
Klikk på avisbildene for å lese det hele: