Elve (Uttalt Ælve) – den lille bortgjemte båthavna i Futerødbukta:
Opphavet til navnet kjenner jeg ikke, så bildene får gjøre jobben, men litt om stedet følger: Da Halvor Bjørneby hadde kjøpt Futerød av Nils Jonsen i 1873, lot han hugge ut gårdens den gang grove skog. Han bygget også nye hus og anla en stor have, angivelig med ikke mindre enn 300 frukttrær. Videre lot han bygge kjørevei ned til Elve, hvor en tidsmessig og solid brygge ble oppsatt. Med sin vesle steambåt «Pluggen» kom han av og til hit ut og ble hentet av kusken i flott firehjulsvogn med tospann som hadde sølvbeslått seletøy.
Det litt merkverdige stedet Elve var opprinnelig en del av Alshus, men i 1941 kjøpte Wennersbergs daværende eier også b.nr.1 på nabogården Alshus, og senere har også den dyrkbare mark fra den andre Alshusgården, b.nr. 3, de såkalte Ødegårdsjordene ned mot bukten Elve, blitt overtatt og etter dette brukt som en del av Wennersberg. Gjennom gårdstunet på Wennersberg gikk det en vei ned til Elve, hvor det var en brygge for utskipning av sten.
Det fortelles at brukseier Bjørneby i den tid han eide Wennersberg gjerne ankom til Elve med båt og at han derfra ble hentet med hest fram til gården. Da Bøndernes Hus ble bygget, ble materialene fraktet til brygga i Elve med slepebåt og lastepram, hvoretter bøndene på dugnadsbasis kjørte dem fram til byggeplassen på Alshus via denne veien. Langs vannkanten nede i Elve går det en sti som kommer fra Alshus og som fører sydover forbi Ødegården og Kasa fram til Lunde.
Fra gårdstunet på Wennersberg gikk en bekk i retning mot bukten ved Elve, og på denne strekningen var det tidligere tre-fire stenbroer fordi man hadde dyrket mark på begge sider. Broene er nå borte i og med at bekken er lukket. Gjennom gårdstunet går også en gammel vei fra stenhuggertiden. Den fører ned til bryggen i Elve der stenen ble lastet om bord på prammer eller i jakter.
Det fortelles at «stenreder» Emil Johansen i Fredrikstad hadde kontraktsfestet veirett over gårdstunet, men slik at veien da skulle gå langs låven. Drikkevann hadde man – før tilkoblingen til det kommunale ledningsnettet – fra stensatte brønner, en like i nærheten og en annen i området ned mot Ødegården. Var det lite vann, hendte det at vann måte hentes fra en ile i Elve.
Kilde:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.