Om Drengestua / bryggerhuset på Femdal – Harald Thoresen forteller:
Navnet drengestue er vel snart ikke i bruk lenger, og mange har kanskje heller ikke peiling på hva det er. Men for den eldre del av befolkningen burde det ikke være så vanskelig, for på enhver bondegård av litt størrelse fantes det i gamledager en drengestue eller et rom som gårdsgutten bodde i. Men hvorfor navnet drengestue? Jeg må innrømme at jeg har trodd at navnet var en «arv» fra dansketiden. I Danmark er vel stadig navnet dreng benyttet, og vi har ofte hørt sagt De danske drenger. Men ved å undersøke litt nærmere så viser det seg at ordet stammer fra gammel norsk «drengr» som betyr ung mann og som ble brukt over store deler av Skandinavia.
Drengestua fantes som regel i en av uthusbygningene på gården, ofte i tilknytning til bryggerhuset, men sjelden i selve våningshuset. Da jeg startet som gårdsgutt hos min tante og onkel på Kjevelsrød i Onsøy bodde jeg på et rom i våningshuset, mens gårdsgutten bodde i drengestua som var i en bygning som rommet melkebu, vognskjul, kornloft og hønsehus. De drengestuer vi kjenner til fra Kråkerøy var alle plassert i et av uthusene så langt jeg vet. Men så til saken som er om den gjenreiste og restaurerte drengestua / bryggerhuset på Femdal g.nr. 429 b.nr. 1. Opprinnelig stod dette bygget på Nordre Enhus g.nr. 425 b.nr. 3. Det finnes ingen nøyaktige data om når den ble bygd, men det antas at det må være omkring 1850 – 1860.
Bygget er på ca. 30 m2 og er delt i et bryggerhus med stor bakerovn og et rom som ble brukt til drengestue. Hans Th. Øiseth som er oppvokst på gården og er nåværende eier, kan fortelle at de kalte det for bryggerhuset. For det var ved slakting, vask og baking det ble benyttet, men aldri til losji for noen dreng som han kan huske. I 1973 var det behov for å bygge kårbolig på gården, og for å få plass til den måtte drengestua fjernes.
John Norli som var en nær venn av familien og veldig historieinteressert sørget for at bygningen ble fagmessig tatt ned. Veggene var av laftet tømmer og ble nummerert fra 1- 12 med hvit, blå, rød og brun maling slik at det var lett å finne igjen den enkelte vegg da huset skulle gjenreises. Selv undermuren i granitt tok han også vare på, og fremfor alt trappen som er to fine hugde stener i granitt.
John Norli bodde på den tiden ved Svia litt syd for Femdal hvor han satte i gang med gjenreisningen av drengestua. Grunnmuren var på plass, og en del av selve bygget var reist før han av forskjellige årsaker måtte gi opp prosjektet, bl.a. flyttet han fra stedet. Men håpet om å få gjenreist stua var han veldig opptatt av, og han sørget for skikkelig lagring av trematerialene, mens muren ble liggende der han hadde planlagt stua gjenreist.
Jeg var på den tiden formann i Kråkerøy Historielag, og hadde stadig besøk av John Norli som var opptatt av mange ting som vedrørte Kråkerøysamlingen og mange andre lokalhistoriske saker. Gjenreisingen av Drengestua var en av de ting han ofte kom tilbake til, og spurte om Historielaget kunne påta seg oppgaven. Jeg tok saken opp i Historielaget og fikk grønt lys for å sette i gang.
Kan nevne at det første prosjektet Historielaget utførte da det ble stiftet 1978 var gjenreisningen av Ødegårdsstua. John Norli var også den gang aktivt med på dugnaden. Etter at Historielaget hadde sagt ja, ble det min oppgave som formann å sørge for at alle formaliteter kom på plass. Hans Th. Øiseth som eier av Nordre Enhuus hadde nå også overtatt Femdal hvor hans mormor kom fra.
Saken ble forelagt ham, og han var 100% med på å få dette realisert. Tomten ga seg nesten selv og drengestua ligger i dag som en naturlig del av gårdens øvrige bygninger, dog slik at den ikke er til sjenanse for familiens interne gårdstun. Da tomten var avklart ble alle formaliteter med Fredrikstad kommune ordnet på en veldig imøtekommende og grei måte. Fredrikstad Museum hadde heller ingen innsigelser, og ønsket oss lykke til, men kunne ikke love oss økonomisk støtte slik som til Ødegårdsstua. En kraftlinje og master som gikk midt over tomten ble med god hjelp fra Nettpartner flyttet, og er ikke til sjenanse i dag.
Samtidig med at alle de formelle ting i forbindelse til gjenreisningen skjer, så ble det bestemt at grunneier, Kråkerøy Historielag og Kråkerøy Bondelag skulle stå som eiere av drengestua med en tredjedel hver, og bestyres av et styre på tre medlemmer, en fra hver av eierne. Den 7. juni 2006 var alle formaliteter på plass, og arbeidet med gjenreisningen kunne starte.
I løpet av sommeren og tidlig høst var det mange befaringer og planlegginger før vi «satte spaden» i bakken den 21. september 2006. I løpet av høsten ble tomten gravd ut og grunnmuren lagt på plass. Takket være bønder med traktorer og hengere så gikk mye av arbeidet som en lek, ikke bare med grunnarbeidet, men under hele byggeperioden. Den 4.desember tok vi vinterferie og startet opp dugnaden igjen 13. april 2007. John Norli som døde i januar hadde lovet kr. 5000,- som en personlig gave til gjenreisningen. Hans sønn, byggmester Egil Norli, meddelte at familien ville oppfylle farens løfte ved å yte faglig veiledning og hjelp. Dette skulle vise seg å være midt i blinken da vi stadig trengte råd og hjelp.
At Egil Norli var en av de nærmeste naboene var også en fordel. Grovpukk til planering av tomten fikk vi av Ødegaard ved Pukkverket Borge. Betalingen var at vi skulle fortelle at vi hadde fått det av ham. I april ble trematerialene som hadde vært lagret ute i Svia hentet og sortert, og gjenreisningen av vegger og tak kunne starte. Merkingen av stokkene viste seg å være bra. Noen stokker trengte utskifting og Hans Ingvald Røed som rev sin låve på den tiden, lot oss ta det vi trengte av tømmer hos ham. Tak og sperrer var det verre med.
Her trengte vi noen stokker som var over 7 m. Tore Mathisen på Bjørnevågen ble forelagt saken, og han hadde en del tørre graner i skauen som vi kunne få. Hvis vi ville hogge så skulle han sage det vi trengte på gårdssagen sin. Dugnadsgjengen stilte opp og i løpet av 14 dager til 3 uker var sperrer og villmarkspanelet i taket på plass. Da takbjelker og sperrer skulle på plass, var det Lars Håkon Wennersberg som stilte opp med kran.
For oss ble det nesten bare å dirigere stokkene på plass. På taket ble det lagt en solid duk som bør holde i all slags vær. Gammel taksten fikk vi fra flere, men mest fra Jon Johnsen på Strålsund. Samme Jon som er byggeleder hos en entreprenør, hadde ansvaret da vi støpte gulvet som er godt isolert med isopor. Nevner at hans onkel landmåler Jens Johnsen målte og nivellerte da grunnmuren ble lagt. Gjenoppbyggingen av de laftede veggene gikk som en lek, og det ble nesten konkurranse om å få legge stokkene på plass.
Var det noe vi manglet så trodde Hans Th. Øiseth at han hadde noe på Enhuus eller et annet sted som vi kunne bruke, og han trodde sjelden feil. Etter at vegger og tak var på plass, var det viktig å få vinduene satt inn. Det var en stor jobb å skrape av den gamle malingen og reparere beslag og hengsler før nytt glass kunne settes inn. Ivar Johnsen tok på seg den oppgaven og brukte adskillige timer på jobben.
En stor bakerovn skulle på plass i bryggerhusdelen med en stor brannmur som utgjorde mesteparten av deleveggen inn til selve drengestuerommet. Ovnen skulle gjenreises med de samme opprinnelige utvendige mål som da den stod på Enhuus. Rolf Rummelhoff, som var ovnkonstruktør av yrke og ivrig deltager i dugnadsgjengen, laget en flott tegning av ovnen.
En kopi av tegningen er gitt til Fredrikstad Museum. Ovn og pipe skulle mures av gammel teglsten. Birger Holme hadde en gang bygd høne/grisehus av teglsten, men det lå nå i en stor haug på Holme. Det skulle vise seg at stenen var helt ypperlig til vårt bruk. Anders Holme kjørte stenen, Erik Mathisen skrapet og pusset av gammel kalk og mose, før undertegnede Harald Thoresen som var oppnevnt til «murer» la stenene på plass. Rolf Rummelhoff fungerte som håndtlanger og bestilte det vi trengte av ildfast sten og forskalinger.
Det var enighet om at mur og pussing skulle se gammelt ut, noe som ga «mureren» stor frimodighet selv om det ble litt skjevt både her og der. Da ovnen var ferdig og prøvebakt viste det seg at den fungerte bra og at det er plass til 15 -16 brød i den. Den gamle kledningen utvendig var ikke brukbar og vi måtte finne en erstatning. Vi mente at det skulle finnes noe som het «Kråkerøy-panel», og det gjorde det.
Da var saken klar, veggene ble isolert og kledd med Kråkerøypanel. Malingen av stua har for det meste blitt utført av Ole Molvik og fargene er så nær de opprinnelige som mulig. Da vinduene skulle monteres fikk vi hjelp av byggmester Lasse Holme som også utførte noe belistning. Takrenner og pipebeslag i sink ble levert av blikkenslager P. Andersen Kobber & Blikkenslagerverksted. Økonomien kan ofte være et problem, men jeg vil påstå at det har ordnet seg på en fin måte for oss.
Ved hjelp av de såkalte «Smilmidler» som gis til slike foretak, gaver fra Bondelaget, Lunde kommunedelsutvalg og Historielaget og at det meste av arbeidet er utført på dugnad, har det løst seg uten noen særlige problemer. Inventaret har for det meste blitt skaffet til veie av ekteparet Bente og Hans Th. Øiseth, særlig vil jeg nevne det flotte bordet og stolene. Det er plass til ca. 15 personer rundt bordet. Vi som har restaurert stua har vært enige om at stua skal være et brukshus til mindre samlinger/møter, men samtidig ta vare på historien. Derfor finner du en blanding av mange bruksgjenstander som hørte med på en gård i gamle dager, sammen med også moderne bruksting.
Den aktive byggeperioden kan sies å være fra høsten 2006 til våren 2011 da Kråkerøy Historielag holdt sitt tradisjonelle «Ødegårdsstevne» der. Da var også vedskjul med gammeldass på plass. I gjesteboken kan det dokumenteres at Historielaget, Bondelaget, Elglaget og flere andre har benyttet stua og bakerovnen som fungerer bra. Etter at dugnaden var slutt har styret/dugnadsgjengen vært samlet en gang vår og høst for å foreta nødvendig vedlikehold.
Daglig tilsyn, gressklipping m.m. tar stort sett Hans Th. Øiseth seg av, og en stor takk til ham for det. Kan nevne at i den aktive byggeperioden så var det frammøte hver mandag kl. 10,00 og vi holdt på i 3 – 4 timer med en hyggelig kaffepause som dagens høydepunkt. En i dugnadsgjengen sa det slik: Hva skal vi gjøre når vi er ferdige med dette? For flere var det ukens høydepunkt.
Jeg har notert ned at det er utført vel 2.000 dugnadstimer, samt at enkelte av dugnadsgjengen har vært der og arbeidet uten at det har blitt registrert. Lisbeth Buskoven, Egil Haraldsen med flere har sørget for å fotografere gjenreisningen hele tiden, og om ønskelig er det enkelt å lage bildekåseri av gjenreisningen dersom det er ønskelig. En «Blåløype» utover til søndre deler av Kråkerøy går like ved Drengestua, og det er tillatt for turgåere å ta seg en hvil ved stua om det passer slik.
På veien sørover passerer du en gammel gårdsbrønn og restene etter en jordkjeller og et stengjerde som kan sees på som en del av nærmiljøet til Drengestua. Det finnes mange store løvtrær i nærmiljøet til Drengestua, og Hans Th. Øiseth har bekostet flombelysning på noen av disse. Styret bestod i 2014 av Hans Th. Øiseth (grunneier), Anders Holme (Bondelaget) kasserer og Harald Thoresen (Historielaget) som leder.
Kilde:
– Kråkerøy historielags årbok 2014 – Harald Thoresen.