Om Normanns Brugsskole, Røds Brugsskole og Rød skole:
Rød skole:
Skoleloven av 1860 påla kommunene å opprette egne faste skolehus. I løpet av noen år forsvant ordningen med omgangsskole, og barna kunne møte til undervisning i eget skolehus. For nordre Kråkerøy ble det leid rom på gården Store-Enhus. Denne ordningen gjaldt fra 1862 til den nye skolen sto ferdig i Hyggelien våren 1867. Skolen ble kalt for halvfast da læreren fortsatte å pendle mellom skolelokalene på Enhus og Lunde.
Dette tok slutt først i 1877. Læreren som ble ansatt i 1862 var Hans Pedersen Hammerstad. 13.juli 1866 ble det angitt at skolen fortsatt var på Enhus. Det året søkte nemlig Pedersen om vikar for å gjennomføre et to-årig kurs ved Asker seminarium. Vikar for ham ble Niels Arvesen fra Rakkestad. I Christiania Stiftsarkiv finnes et brev av 13/3 1866 som gjelder skolens historie. Det er fra prost Koren i Nedre Borgarsyssel prosti til stiftsdireksjonen i Christiania.
Der står det skrevet at Glemminge kommunestyre bestemte i 1865 å bevilge 500 Speciedaler til et skolehus på Kråkerøy. Dette var nok skolen på Lunde. Videre står det at kommunestyret i 1866 på nytt bevilget 500 Spd. «til Opførelse af et Skolehus til paa bemelte Ø». Prosten påpekte i brevet at da «Kragerøen bestaar af 2 skolekredse med felles lærer behøves kun Beboelsesleilighed i det ene Skolehus». Det førte til at lærerleiligheten ble bygd ved skolen på Rød.
Det var gitt et ekstra tilskudd fra fylket i 1865 på 150 spesiedaler til dette. Skolen stod ferdig våren 1867 etter vel ett års byggetid. Det er noe uklart om lærerleiligheten var en del av skolebygningen, eller om det var et eget bygg. Det er sannsynlig at lærerleiligheten var en del av skolebygningen og lå i den nordre enden. Her bodde nok lærer Pedersen til han i 1873 giftet seg og flyttet inn i den nybygde lærerboligen. Den lå vis a vis skolen i haven til den senere lærerboligen til Grønnerød.
Ved oppstarten av den nye skolen var fortsatt Niels Arvesen vikar for lærer Pedersen. 19/9 1867 skrev Arvesen et brev til formannskapet i Glemmen. Her opplyste han at han dersom «det er Formandskabets ønske at faa bortleiet Vehold samt Opildning og Renhold for begge Skolelokalerne paa Kragerøen, erklærer herved Undertegnede sig villig til at overtage dette mod en Godtgjørelse af 15 Spd. pr Aar». Samtidig uttrykte han ønske om å få et «Bogskab» i den nordre skolen og et «Kateter» i den søndre skolen.
Hvordan det gikk med forespørselen om å bli vaktmester vites ikke men vi får håpe at det ordnet seg med bokskapet og kateteret. Året etter kom iallefall Pedersen tilbake fra seminaret og han ble ved skolen helt til 1909. Skolen ble delt i 1878. Den store endringen for skolen i Hyggelien kom i 1878 da bruksskolen i brakka ble opprettet. De barna som hadde fedre på bruket ble overflyttet til den nye skolen. På Rød skole gikk nå bare barna til bøndene, fiskerne og jordbruksarbeiderne.
Skoleloven av 1889 medførte store endringer av skolen. Først og fremst kom det nye fag inn i skolen. Målet var å øke folkeopplysningen. Historie, geografi, jordbeskrivelse og naturkunnskap ble nå selvstendige fag. Av praktiske fag som barna skulle lære var det håndarbeid, tegning og legemsøvelse. Ellers skulle det også være opplæring i sunnhetslære og «berusende driks skadelighed». Skolens navn ble endret fra allmueskole til folkeskole. Ved hver skole skulle det opprettes et tilsynsutvalg valgt av foreldrene. Dette utvalget skulle kunne innkalle til kretsmøter der stemmeberettigede i kretsen kunne møte.
Tilsynsutvalgets protokoll for «nordre Krageroens Kreds» er bevart, og det første møtet ble holdt i «Skolen paa Rød» 17/2 1890. Man valgte da de tre som skulle være medlemmer av tilsynsutvalget. Det ble Jørgen Halvorsen Allerod, 11 stemmer, fru Anna Fleicher, Åsgård, 10 stemmer og Lars Brynildsen Bækhus med 10 stemmer. Allerede 3.mars samme året var det nytt møte. Da ble man enige om at skolen trengte 12 nye pulter da de gamle dels var utslitte, og dels uhensiktsmessige. Gulvet i skolen måtte også skiftes.
Skolen manglet ellers kulerammer, et Europakart, et Skandinaviakart, et Palestinakart og fire rullgardiner. Senere på høsten måtte den gamle kakkelovnen også skiftes da den var brent i stykker. I 1909 sluttet lærer Hans Pedersen Hammerstad som lærer ved nordre Kraakerøy kredsskole. Han hadde da vært lærer siden 1862. dvs. i hele 46 år. Det siste året hadde han vært sykemeldt og lærer H. Øiestad hadde vikariert siden nov. 1908. Han ble konstituert i stillingen til det ble ansatt en ny lærer. Da stillingen ble utlyst 9/6. 1909, kom det inn hele 55 søknader.
Av disse var det to som skilte seg ut, nemlig lærer på Kjøkøy skole, Ole Tendal som var 53 år. Han hadde vært 28 år i skolen og hadde meget gode karakterer. Den andre var H. Øiestad som hadde vikariert i stillingen. Han var 27 år gammel, og hadde tatt eksamen ved lærerskolen i Notodden i 1908. I tillegg var han landbruksutdannet, og han hadde også underoffiserskolen.
Det ble lærer Halvor Øiestad som ble ansatt, men først etter hard kamp mot et mindretall i skolestyret. De mente at Tendal både hadde bedre praksiskarakter, og at det var feil å gå forbi en eldre lærer. Skoledirektøren støttet mindretallet, men flertallet holdt likevel på sitt. Øiestad sluttet til sommeren i 1911 og flyttet tilbake til hjemstedet Øyestad i Aust-Agder. Lærer Ole Tendal ble så ansatt 17.juni som skolebestyrer på Rød skole.
Den 28.mars 1913 stod nytt skolebygg ferdig. Den nye skolen fikk navnet Rød skole. Tidligere hadde den het Nordre Kragerøens Kreds skole, eller kretsskolen på folkemunne. Skolens mangeårige lærer, Pedersen, var flyttet til Hassingen i Glemmen. I forbindelse med åpningen av den nye skolen, sendte han et brev til skolen: «Til Røeds Skole Kraakeroy. Naar I nu skal overflytte Skolen fra de gamle til de nye Lokaler, saa vil jeg ønske, at Herrens Aand maa hvile over Arbeidet med de smaa ogsaa i de nye Rum.
Hvor viktigt arbeidet med barn er i hjem og skole kan skjønes naar Frelseren siger: At det var bedre at sænkes i Havets dyb end at forarge en af de smaa, og naar han tilføier at derres Engle i Himmelen altid se hans Faders Ansigt som er i Himmelen. Jeg vil derfor bede Lærere og Forældre i Kredsen ikke bare at bruge børnenes Kundskaber, men flittig i bønen at frembære dem for Gud. Herren vere med Eder. Bed for mig som er syg i alle Stykker. Hasing pr. Fredrikstad 28 Mars 1913. H. Pedersen». – Den gamle lærer hadde tydeligvis omtanke for sin skole.
Selv om skolen var ny i 1913, viste det seg etter hvert nødvendig med forbedringer. Det opprinnelige uværsskuret lå på baksiden av skolen. Her var det et åpent rom inn i skolebygningen. Denne ordningen var lite tilfredsstillende, og de første forandringene ble gjort i 1917. I 1925 kom det opp et forslag om å bygge nytt uværsskur, men det skulle gå enda fem år før det stod ferdig. Uværsskuret ble i 1930 bygd øst for skolegården, og mot veien forbi skolen. Skuret ble tidvis også brukt som «gymnastikksal» da det ble satt opp ribbevegger, hengt opp tau osv. Det gamle uværsskuret ble gjort om til lærerværelse. I skolens 2.etasje var det lærerleilighet.
Lærer Pedersen hadde, ved siden av lærergjerningen, også et lite småbruk. Dette var en del av lærerens inntekt, og gikk tilbake til den dårlige avlønningen av lærerne på 1800-tallet. Både fjøset og låven ble nok bygd på den tiden skolen sto ferdig i 1867. Pedersen brukte jorda og han hadde også en ku. Ved siden av låven, lå utedoen til læreren. Tendal hadde også lærerjorda og fjøset/låven. Jorda var på noen og tyve mål og buskapen vanligvis to kuer. Harry Holter kunne huske at kuene gikk ute og beitet.
Drikkevannet var ofte av dårlig kvalitet. Opprinnelig ble det gravd to brønner til skolen. Den ene lå like ved hovedveien mellom Rød og Enhus. Den andre brønnen lå ved fjøset/låven til læreren. I skolegården var det satt ut en bøtte med øse som elevene brukte til å drikke vann. På et møte i 1918 kom det klage på dette, og foreldrene ønsket at barna skulle få rennende vann. I 1928 ble det foreslått en pumpe i skolegården som elevene kunne bruke når de skulle ha vann.
Rød skole fikk et nybygg som sto ferdig høsten 1957, men for å tilfredsstille kravene til 9-årig skole ble et nytt bygg reist og tatt i bruk høsten 1969. I kommunestyret uttalte en av representantene at dette var noe av det styggeste han hadde sett. Bygget var sort og hadde nesten ikke vinduer. Men det rommet gynmastikksal og spesialrom, lærerværelse og bibliotek.
Om Normanns Brugsskole:
Røds Brug kom i virksomhet i 1875. Samme året sto også arbeiderbrakken ferdig. Tre år senere satte brukseierne i gang skole ved bruket. Den begynte 12. april 1878. I avisene kunne man lese følgende annonse i 1878: «Ledig Lærerpost. Ved en ny oprettende brugsskole paa Gaarden Rød i Glemminge er Lærerposten ledig. Undervisningstid er Lovbefald og frivillig – 42 Uger. Løn: 600 kr. Familiebolig (2 Værelser og Kjøkken) og fri Ved.
Saavel Skoleværelset som Familiebekvemligheden er i brugets Arbeiderbolig. Ansøgningen stedses til Kristiania Stiftsdirection og ledsages af de sedvanlige Attester. Vidnesbyrd om moralske forhold til sidste Tid sendes sognepresten i Fredrikstad inden 6 uger. Afskrift ved Rigtighed bevidnes. L. Koren». Til den utlyste stillingen som enelærer ved bruksskolen kom det inn 13 søknader.
Karl Ingvald Nilsen fra Halden ble ansatt. Han var født 9/3 1849, og var uteksaminert fra Asker seminar i 1871. På det tidspunktet han søkte var han ansatt ved en skole i Idd. Den nytilsatte læreren flyttet inn i leilighet i brakka. Antagelig lå den ved siden av skolelokalet i den nordre delen av brakka, 2. etasje. Ved århundreskiftet var det to skolerom i andre etasje og lærerleilighet i 1. etasje, under skolen.
Skolen fikk det første året 37 elever. De som allerede gikk på Rød skole ble overflyttet til bruksskolen. Den nye skolen gjaldt bare for de barna som hadde fedre på bruket. Skolen ble først delt i to avdelinger, men etter kort tid ble det tre avdelinger, øverste, midterste og nederste. Elevene gikk på skolen annenhver dag. Dette ga guttene muligheter til å arbeide på bruket de dagene de hadde skolefri. Fra andre bruk kjenner vi til at det var vanlig at guttene kunne arbeide på bruket fra de var 10-11 år gamle. Det forekom at de også hadde nattarbeid. Da gikk de på arbeidet den kvelden de hadde vært på skolen. Da kunne de nemlig sove ut neste dag når de hadde fri.
På 1870-tallet begynte stadig flere å reagere på barnearbeidet, og særlig kom det klager fra skolehold. Foreldrene var som regel positive til barnearbeidet da det ga viktig ekstrainntekt. Samtidig var det med på å sikre at guttene fikk arbeid etter konfirmasjonen. Mot slutten av 1870-årene ble det vanligere med halvdagsarbeid for de yngste. De kunne da gå fra skolen og på arbeid. Fabrikkloven av 1893 gjorde det enda vanskeligere å bruke barn i arbeid. Den forbød arbeid for barn før de var 12 år og nattarbeid ble forbudt for de som var yngre enn 18 år.
Likevel forekom det nok fortsatt barnearbeid og spesielt der hvor forsørgeren var falt bort. Etter hvert som barnearbeidet ble mindre utbredt ble det også større muligheter for barna å tilegne seg kunnskaper i skolen. Lærernes oppgaver ble dermed noe lettere ettersom barna var mindre trøtte og slitne når de var på skolen. Men det var også andre problemer for lærerne. I 1885 ble bruksskolen stengt en uke i januar pga. utryddelse av kakkerlakker. Andre årsaker til skoleavbrudd kunne være at det herjet epidemier i distriktet. Særlig fryktet man difteri og skarlagensfeber.
Fra midten av 1880-tallet gikk Røds Brug svært dårlig, og innimellom var det full stopp. I skoleloven var det en paragraf som bestemte at dersom bruket sto minst ett år skulle skolen overtas av kommunen. Det skjedde i 1887 da J. N. Jacobsen samtidig kjøpte det konkursrammede bruket. Dermed var den private bruksskolen gått over i historien, og kommunen hadde fått ansvaret for skolen.
Om Røds Brugsskole:
Skolen fikk navn etter bruket selv om den altså var kommunal. Den nye skolen fikk nå flere nye elever da det ble trukket nye kretsgrenser. Alle barn i kretsen, også de som ikke hadde fedre på bruket, kunne nå gå på skolen. Skolen på Rød ble lenge kalt for kretsskolen mens bruksskolen beholdt sitt navn. Skoleloven av 1889 førte til store forandringer i skolen. Først og fremst forsvant kirkens kontroll med skolen da det nå ble oppnevnt et kommunalt skolestyre der presten skulle ha innflytelse kun over undervisningen i kristendom. Dernest ble det innført nye fag og skoletiden ble utvidet. Ved hver krets ble det oppnevnt et tilsynsutvalg.
Skoleloven ga den enkelte krets anledning til å bestemme om det for eksempel skulle være korporlig (fysisk) straff ved skolen. På et møte for tilsynsutvalget ved Røds Brug i 1891 anmodet utvalget at skolestyret skulle opprettholde korporlig straff…
Fra 1891 ble undervisningstiden utvidet med en uke til 15 uker i året for hver klasse. Det året var det 3 klasser med til sammen 88 elever. Året etter ble det satt i gang sløydopplæring ved bruksskolene. Rød skole hadde sløyd sammen med bruksskolen i brakka. Håndarbeid for jenter kom også det året da man hadde en lærerinne ved bruksskolen. Syver Andreassen fra Røds Brug var med i skolestyret på den tiden. Han var innvalgt i 1890. I 1893 gjorde kommunen et forsøk på å få brukseierne til igjen å overta skolen. Dette ble det ikke noe av.
Timefordelingen ved skolen var slik i 1895 (småskolen-storskolen):
Kristendom 8,5 t – 6,5 t
Norsk 8,5 t- 8,0 t
Regning 3,5 t – 5,0 t
Skrivning 5,0 t – 2,5 t
Tegning 2,0 t
Geografi 2,5 t- 1,5 t
Naturkunnskap 1,5 t
Norges-historie 1,5 t – 2,5 t
Sang 1,5 t – 1,5 t
Sløyd/ håndarbeid 5,0 t
I 1897 kom de første bevilgningene til skolebibliotek. Det første beløpet var 30 kr i året. Ved folketellingen i 1900 finner vi disse boende i lærerleiligheten: Karl Ingvald Nilsen, lærer. Helma Sofie Nilsen, søster, husbestyrerinne, og Helene S. Mikkelsen, losjerende strikkerske f. 1814 i Råde. Skoleåret i 1907 var 68 dager for de minste barna, og 80 dager for de største. Skoleåret gikk fra vår til høst. Fraværet var svært ulikt fra elev til elev. Noen hadde hele 10-12 dagers fravær. Selvsagt var det mange som hadde sykdommer, men det kunne også forekomme at skoa var til reparasjon eller buksa var ødelagt. Da var det å bli hjemme. Respekten for lærerne var også stor.
Av den grunn forekom det nok at elever var hjemme en ekstra dag for å slippe skjenn. Anmerkningen i boka kunne da bli: «Forsømt den lovbefalte skole uden Grund». Første klasse i 1907 hadde lært dette: Norsk: Læsning i Rolfsens lærebog. Retskrivning etter diktat og øvelse i at sammensætte ord og sanninger. Bibelhistorie: Skabelsen, de første mennesker, patriarkene, Josef, Mose fødsel. Israels vandring i hovedtrek, Jesu fødsel og barndomsfortellinger, undere, lidelse og opstandelse. Katekismus: 10 bud. 1ste og 2dre artikkel, samt fadervor uten Luthers forklaring. Regning: øvelse i rækketælling fra 1 – 1000, samt addisjon og subtraksjon av 1 -4 sifrede tal.
De høyere klassene hadde i tillegg: Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Norges Historie. Karakterskalaen gikk fra 1 til 4 med 1 som beste karakter. Evnene var den gang som nå ulikt fordelt, men det kunne nok ligge en tragedie bak en 4-er. Vanskelige hjemmeforhold kunne nok føre til at mange ikke fikk gjøre det de skulle av skolearbeid. Lekselesningen ble det så som så med på ett rom og kjøkken der yngre søsken gjorde sitt til at konsentrasjonen ble dårlig.
Mange av dem som viste gode evner fikk dessverre ikke anledning til videre skolegang. Det var kun for dem som hadde god økonomi og hørte til høyere sosiale lag. I 1907 kom det opp forslag om å nedlegge bruksskolen og overføre elevene til Rød skole. Dette ble vedtatt av skolestyret, men pga. manglende lokaliteter på Rød, ble vedtaket ikke satt ut i livet. I 1908 ble det for første gang ansatt en lærerinne, frøken Olava Lysstøl. Hun skulle ha håndarbeid ved skolene på Kråkerøy. Høsten 1908 ble lærer Nilsen sykemeldt for en tid, og som vikar ble ansatt seminarist Aanond Lie fra Vinje i Telemark. Han var nyuteksaminert fra Notodden lærerskole og 21 år gammel.
Skolebudsjettet fra 1909. viser oss en del interessante tall. Samlede utgifter for skolene på Kråkerøy var 15 700 kr. For bruksskolen kan nevnes at lærerlønnen til Ingvald Nilsen var 27 kr pr. uke i 38,5 uker, til sammen 1 039,50 kr. Lærerinne Lyestøl tjente 16 kr. uka og fikk en årslønn på 821 kr. For renhold på bruksskolen ble «renholdskona» betalt med 160 kr. Ved til oppvarming av skolelokalene og Nilsens leilighet kom på 320 kr. Kommunen leide lokalene i brakka, og utgiftene til dette var 240 kr. Resten av utgiftene ble fordelt på alle skolene.
Det kan nevnes at utgifter «vedkommende Aands og Legemssvage og forsømte Børn» beløp seg til 100 kr i året. Dette året ble det også innført fritt bruksmateriell for alle elevene. Når det gjaldt skriftlig hjemmearbeid var det ønskelig at elevene skulle benytte samme slags blekk som de fikk på skolen. De fikk derfor kjøpt av skolens blekk for 2 øre pr. blekkhus. Disse pengene samlet lærerne inn. De barna som var «trængende» fikk «saadant blæk gratis».
I 1910 ble det ansatt en kvinnelig lærer for småskolen. Den som fikk denne posten var frøken Karen Othilie Halvorsen. Hun ble ansatt fra 1. februar 1910. Hun var utdannet fra lærerskolen i Holmestrand i 1908, og hadde vært ett år på bruksskolen på Gressvik og ett år på Trosvik.
Ved folketellingen i 1910 bodde lærer Ingvald Nilsen fortsatt i brakka. Hans søster stelte også nå for ham. Men det varte bare noen måneder før han så seg nødt til å søke avskjed. Helsa hans hadde aldri vært god, og nå ble det for vanskelig for ham. Nilsen hadde en såkalt «klumpfot» og måtte bruke krykke. 10/2 1911 sendte han søknad til skolestyret. Han ville sitte i posten til 1.7. for «at få tid til at ordne med flyttingen». I søknaden la han vekt på at han var syk og kunne derfor ikke holde skole. Det var den gamle hjertesyken som var skylden, og både skolen og han var best tjent med at han sluttet i følge ham selv.
3. mars godkjente skolestyret søknaden. Det ble lagt til at ved utlysning av posten, måtte man ta forbehold om familiebolig i brakka og eventuelle endringer i kretsreguleringen. Kort etter ble Nilsen alvorlig syk, og det måtte utlyses en vikarstilling f.o.m. april til 1. juli 1911. I det utlyste vikariatet fra april til juli, ble ansatt lærer Ingebrigt Skahjem. Han var født 1870 i Aurland i Sogn, og han avla eksamen ved Stord seminar i 1892. Fram til 1911 hadde han hatt lærerposter ulike steder i landet. Fra 1908 til 1910 hadde han vært kjøpmann på Eidsvold.
På den tiden han ble ansatt som vikar ved bruksskolen, var han nettopp ferdig med et vikariat på Sarpsborg Middelskole. I 1911 foreslo skolestyret at Røds brugsskole skulle nedlegges og barna overføres til Rød skole ved Hyggelien. Det skulle skje i 1913 etter at det nye skolehuset på Rød var ferdig. Kommunestyret vedtok dette 6/1 1912. 16.mai 1911 sa brukseier Jacobsen opp leieavtalen for lærer boligen i brakka, og Skahjem måtte derfor leie seg inn privat. Han fikk leid stua i Glombovn. 1. hos Janna Ellingsen. Så i 1913 skjedde nedleggelsen av bruksskolen. Barna måtte da gå veien til Rød skole i Hyggelien.
Kilder:
– Gamle dager på nordre Kråkerøy
– Røds Brug 2. Ballastholmen – 1991 – Hefte 3. Svein Skahjem.
– Rød skole 125 år. Ballastholmen – 1992 – Hefte 4. Svein Skahjem.
– Ballastholmen – 1995 – Hefte 5. Svein Skahjem.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd bind II 1995.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Nasjonalbiblioteket.