Tjenestejenta og styggen:
For lenge, lenge siden var det en tjenestejente på gården Rød på Kråkerøy som hadde det sånn, at hun hver evige kveld måtte gå til grinden for å møte en mann hun var i lag med – sånn en fæl makt hadde han fått over henne.
Men så var det en kveld det var dans på isen, og jenta og den hun var i lag med danset uten stans. «Nå orker jeg ikke mer», sa jenta til slutt. «Jo, du skal få danse», sa styggen, og i det samme falt jenta død om. Og styggen var vekk.
Roperklova:
Ytterst ved havna i Trolldalen ligger «Roperklova». Den går i nesten rett linje med Skams klove på Kjøkøy og er en del av samme kløft. Den skal ha fått navnet sitt fordi det ble sagt at man i gamle dager hørte stygge rop derfra i uværsnetter når stormen sto på. Det lød som om det var folk i havsnød.
En kar som dro ut med båten sin for å redde den han trodde holdt på å drukne, kom akkurat så langt ut på sundet som til rett utfor klova. Da forsvant ropene, men da stod også eka hans bommende fast. Det måtte være trollskap med i spillet, så mannen trakk tollekniven sin opp av sliret og skar med stålet en stripe i sjøen rundt båten. Da ble trollskapen brutt og mannen kunne ro til land igjen.