Mannen som møtte styggen:
Det var en gang en mann som skulle gå til presten og tegne seg til alters. Så falt det seg sånn at han møtte en hund borte på veien. Den var så stygg og så fæl og så svart at mannen ble nesten stiv av skrekk, og forbi var det ikke råd å komme.
Og rimelig nok kunne det være, for det var nok ingen annen enn styggen selv som hadde vist seg, – nå som så ofte ellers i en hundeskikkelse. Om mannen kom seg til alters den gangen, forteller historien ingen ting om, men visst er det, at fra den dagen var mannen lam.
Nordmannen og svensken:
Det var den gangen krigen raste på Kråkerøy, at det lå en svenske bak en trerot og en nordmann bak en sten og skjøt på hverandre. Først skjøt svensken, men han bommet. Så skjøt nordmannen, men heller ikke han råkte. Da tok svensken til å la igjen, og så skjøt han nok et skudd, men heller ikke nå traff han, for nordmannen reiste seg i det samme opp bak stenen idet han ropte til svensken:
«Er det meg du skyter på din svenskeradd?» Men svensken steg også fram, bukket for den andre og ropte tilbake: «Ær det dig gosse, kan jag få kjøpt några potatis av deg?»