Det var i krigens dager at en svensk flåteavdeling lå like nedenfor Alshus og skjøt på festningen i Fredrikstad. Svenskene hadde satt opp kanoner oppe i Kråkerøyåsene, og mens de ga kraftig ild, prøvde de å sette over elven med skipene. Men dét var nok ikke lett. På Kongsten lå nordmennene og skjøt det beste de kunne, og det så stygt ut for svenskebåtene ved Alshus.
Plutselig fikk løytnanten på en av båtene se det glimte i fengkruttet fra en kanon på fortet, og dermed skrek han ut: – Stryk størbord og ro babord! Nå kommer en kule! Men det var alt for sent, for ikke før hadde han ropt det ut, så kom kulen susende og feide hodet av løytnanten før han fikk til å dukke. Da kampen så var over, ble løytnanten brakt i land og gravlagt sammen med en menig soldat. Og sånn gikk det til at Løytnantbukta fikk sitt navn.
Historien fortsetter litt til. Det er april i 2009 – Av disse nå døde oretrærne, ble den siste rota gravd opp, og rett før rota var løs så fulgte det med metalldelen av en spade, som lå i blåleiren under rota. Hvordan den har havnet der, kan man bare undres over…