Kua som ble tatt opp i berget til huldra:

I Trolldalen hadde de engang en rødkollet ku som var så flink til å melke. Og så var den så vakker og, denne kua. Det var en bjelleku, og ute på spissene av hvert horn hadde den to blanke, fine messingkuler. Folkene på gården var alltid så livende redde for at det skulle hende denne kua noe. Det var så mye styggmakt i fjellene og jorden rundt om. Så en dag som kuene hadde vært ute på beite, kom de hjem uten bjellekua. Og alt det folk lette og lokket, borte var den likevel.

Siden hendte det, at noen kom til å høre ei ku raute oppe i det bratte fjellet ved Klevabakken, og da en gikk forbi der, kunne en se en rødkollet ku stå midt oppe i de bratteste avsatsene, der det var vanskelig nok å komme til for folk. Hvordan kua hadde tatt veien dit, var ikke lett å forstå. 

Det måtte nok være huldra som hadde tatt den, og da nyttet det ikke å forsøke å få den ned igjen. Og så ble den stående der. En tid senere fant de kua liggende like nedenunder bratta. Den hadde nok falt ned og slått seg i hjel. Men de fine messingkulene var borte. De hadde huldra beholdt!