Gjertrudfuglen:
Det var i den tid Vårherre vandret omkring her nede. Så hendte det seg at han i skikkelse av en gammel fattig stakkar kom til et hus der det bodde en jente som het Gjertrud. Hun stod ved bakerovnen den dagen, og Vårherre ba så pent om han ikke kunne få en brødbete å spise. Dermed tok Gjertrud en ørliten evne og bakte en lev. Og den var så liten at det var jevngodt med ingenting.
Men du vet, Vårherre hadde bare villet prøve henne, og da han nå så hvor gjerrig hun var, så sa han: «Etter det du unnet meg så slett, så skal du bli til en fugl. Du skal søke din føde mellom bark og tre». Og dermed fløy Gjertrud som en svart fugl opp gjennom skorstenen og forsvant. Og denne store, svarte hakkespetten kalles Gjertrudsfuglen den dag i dag, og fremdeles lever den av hva den kan finne under barken på trestammen…
Kjerringa i Kjerringbukta:
Når en i gamle dager så en gammel kjerring ro rundt i Kjerringbukta og omkring Nesa ved Alshus, kunne en være viss på at en snart fikk dårlig vær. Kjerringa var utgammel og hadde langt hvitt hår, og eka hun rodde i var bare halv, men enda gikk det så det fosset om baugen. Det var de som hadde hørt henne synge også, og da kunne de være bomsikre på at ruskeværet ble rent forskrekkelig.