7000 år gammel havbunn:
Ved stien fra Store Stenhytta og sydvestover mot Sunnsilåsen dukker en av mange gamle havbunner/strender på øya opp. Vi er 40 – 45 meter over dagens havnivå og ifølge strandlinjekurve/havbunn for Østfold syd snakker vi om at disse krabatene er 6500 – 7500 år gamle. Som omtalt under er nedspylt masse blitt til skjellsand, men her er det snakk om velbeholdte eksemplarer som er med på å bekrefte at her var det god grobunn for marint liv.
Det var en gang en mann fra Kråkerøy som sa at «Disse skjellsamlingene umulig kunne være blitt til i havet, for et sånt høyvann har jeg aldri hørt om!» Nei, det er nok mange av oss som ikke har sett et slikt høyvann, men legg merke til beliggenheten til skjellbankene.
De fins så å si bare i dalganger der det har strømmet rikelig med friskt salt vann, for nettopp i et slikt vannskifte har dyrene funnet bra med næringsstoffer. Vi kan jo iaktta dette den dag i dag ute i skjærgården, f. eks. i de smale sundene mellom de østligste Brattholmene.
Den store rikdommen bygda har på skjellsandbanker, er minner om gamle havnivåer. Der hvor de ligger i dag, er de imidlertid til dels kommet ved bølgenes hjelp, for det er med dem som med alt annet løsmateriale, de er nedspylt fra høyere nivåer. Ofte kan vi se de fjellrennene som massene er skyllet ned langs av bølgene, og undersøker vi saken nærmere, så er det tydelig at skallene har fått en hard transport. De er for det meste knust, og de bærer spor etter å ha ligget og rullet i sjøen.
Dagens skogbunn henger over den utgravde havbunnen. Men inne mellom alle disse fragmentene fins likevel hele, urørte snegler og sammenklappede muslinger som har levd på selve banken. Den mektigste samlingen av skjellgrus ligger ved Fuglevik – nord for passpunktet mellom Sunnsilbakken og Kirkebakken.
Den er godt kjent under navnet «Skjellsandgropa», – det er jo hentet skjellmasser her helt fra forrige århundre. Nå er det derfor ikke så mye igjen av den, men det er beregnet at den opprinnelig må ha inneholdt ca. 10 000 m3. Større og mindre masser med skjellgrus finnes også i Barkedalskogen, i Klevadalen, utover mot Bjørnevågen, ved Svensebakken på Kjøkøya og mange andre steder.
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Alle fotos Roger Kjellvik.