Om skipsredere på Kråkerøy, og deres skuter:
På begynnelsen av 1800-tallet var det ikke så rare skipsfarten på Kråkerøy, d.v.s. det var mange sjøfolk, men de seilte nesten alle i skuter som ikke hørte hjemme på øya. Men noen få fraktemenn fantes det da i hvert fall. Engebret Jonsen Åsgård var fraktemann ved begynnelsen av 1800-årene. Han bodde først ved Åsgård, senere i Vaterland. Hans bror Ole Jonsen kalles arbeidsmann, men hadde «undertiden faret med FragtBaad».
Lars Larsen Bjølstad nevnes også som fraktemann. Han festet fra 1806 en tomt på Åsgårds grunn og bodde i en stue der. I 1819 eide han jakten «Resolution» på 4 lester, bygd 1801. Den førte han selv, men hadde med seg to mann. Han døde i 1840. Sønnen Andreas Larsen Bjølstad (1806 – 1888) bodde i Forstaden. Han ble skipperborger fra 1841. I 1830 eide han jakten «Speculation» på 6 lester, i 1844 den åpne båt «Biørn» på 16 1/2 lest, ført av Hans Henriksen. Andreas Bjølstad karakteriseres av Plünneke (Fredrikstads industri, 1898) som en foregangsmann i Fredrikstads rederinæring og «meget virksom med at føre trelast til Danmark for egen regning i 1840-årene».
Paul Dahl (f. ca. 1795) var «rorsmann». I 1819 eide og førte han sluppen «Delphin» på 5 1/2 lest, bygd i Grimstad og med 3 manns besetning. Dette fartøyet hadde han i mange år, således enda i 1830. I 1844 eide han derimot jakten «Den Norske Løve» på 4 lester, bygd i Fjellbacka 1818. Også denne førte han selv. Paul Dahl var sønn av snekker Lars Nielsen Dahl på Bjølstad.
Johannes Larsen Enhuus var egentlig skipsbyggmester, men var også interessert i rederivirksomhet. Han var født på lille Enhus, men bosatte seg tidlig på Trosvikstranden og bygde skuter der. I 1801 eide han skipet «Karen & Sophia» på 79 1/2 lest, bygd 1739, sammen med krigsråd Siewers. Skipper var Chr. Falchenberg, Larvik. Samme skip var han medreder i fremdeles i 1805. I 1808 ble skipet oppbrakt til England og visstnok solgt.
Knut Andersen Kjøge var skipper og delvis også reder. Han bodde først på Putten på Kjøkøya, men bodde senere på Nøtterøy og visstnok også på Trosvikstranden i Fredrikstad. I 1801 eide han sammen med sin bror Arne Andersen i Tønsberg briggen «De tvende Brødre» på 26 lester, bygd på Tjømø. Knut førte selv skipet. Lorentz Christiansen Putten (f. 1785) bodde en del år ute på Kjøkøya fra omkring 1820. Han var egentlig fra Hvaler og flyttet senere tilbake dit.
I 1819 eide han dekksbåten «Samsøe» på 3 lester, bygd i Grimstad og med 3 manns besetning. I 1825 eide og førte han «Carl Johan» på 21 1/2 lest, et svenskbygget fartøy. I 1844 førte han skonnert «Concordia» på 17 1/2 lest for Pelly & Co., Borregaard. Jacob Buvig på Åsgård var som kjent losoldermann, men sees også å ha eid småskuter, i 1817 således sluppen «Delphin» på 5 1/2 lest, bygd i Grimstad og med 3 manns besetning. Sønnen Anders Buvig var skipper og førte skip bl. a. på Middelhavet.
Jens Widding på Smertustranden var fraktemann og førte i 1844 jakten «De tvende Sødskende» på 7 1/2 lest, bygd i Strömstad 1822. Daniel Widding var hans bror. Han er omtalt som los, men i 1844 sees han å være reder og fører av sluppen «Enigheden» på 5 1/2 lest, bygd i Mandal 1815. Samme år solgte han den til Sandeherred. Christian Christensen Strålsund var den første av reder- og skipperslekten på Strålsund. Han var født i Tanum i 1793 og begynte tidlig å fare kysten rundt med en liten skute han hadde. Herunder kom han også på disse kanter, hvor han slumpet til å bli liggende værfast ute i holmene en gang.
Han ble herunder kjent med datteren på Strålsund som da var bare 16 år gammel. Han giftet seg med henne og overtok gården etter svigerfaren. En tid eide han en liten jakt som het «Enigheden» og var på 3 1/2 lest, men i 1844 hadde han fått seg et betydelig større skip, nemlig sluppen «Amandus» på 37 1/2 lest, bygd i Göteborg 1832 og med 5 manns besetning. Skipperen ombord het M. O. Berg. Selv var han derimot på denne tid fører av skonnert «Neptunus» på 22 lester. Med denne sees han i 1844 bl. a. å ha vært i Newcastle.
Forresten var ikke Strålsund den eneste gården hvor de hadde båter på denne tiden. I 1817 eide således følgende av bygdas bønder åpne båter med 2 manns besetning: Halvor Strålsund, Anders Olsen Holme, Jens Bårdsen Lunde, Ole Jonsen Allerød, Nils Olsen Strålsund, Didrik Halvorsen Strålsund, Jens Nielsen Bjørnevågen, samt enken Maria Holme. Peter Grønner drev skipsverft på «Gibraltar» ved Åsgårdstranden, men var også skipsreder og sikkert den betydeligste på Kråkerøy i første halvdel av 1800-tallet.
Han eide i mange år skonnertskipet «Minerva» på 172 lester, bygd i Øster-Risør 1808. Besetningen var på 16 mann og i flere år var Grønner selv med som skipper. Skipet var et av Fredrikstads største for sin tid. Videre eide han i 1830 skipet «Gratierne» på 104 lester, bygd i Kragerø 1810. Skipper og medreder her ombord var G. W. Dietrichson. Endelig eide han i 1830 også galeasen «Hanne Nicoline Birgitte» (oppkalt etter hans kone) på 54 lester, bygd i Fredrikshald 1814. Besetningen her var 6 mann. Enda i 1845 var enkemadam Grønner eier av «Minerva».
Hans Henriksen på Åsgårdstranden nevnes flere ganger i første halvdel av 1800-årene som «rorsmann» og fraktemann. I 1817 eide han sluppen «Speculation» på 7 1/2 lest. Selv førte han det året «Catharina den Gode» for H. L. Iversen. I 1844 eide han sluppen «Bjørn» på 18 lester. Hans Jacob Halvorsen på Smertustranden var fraktemann og førte i 1844 jakt «Sophie» på 7 lester, bygd i Bohuslän 1839. Hans bror Olaus Halvorsen som også bodde på Smertustranden, var likeledes frakteskipper i yngre år. I 1844 førte han en dekksbåt på 3 1/2 lest for konsul W. Hansen på Fredrikshald.
Peter Gelertsen som overtok «Gibraltar» etter Grønner fortsatte også rederivirksomheten. Han eide i 1861 briggen «Sylphiden» på 94 lester. Denne skuten var for øvrig bygd på Gelertsens egen verv på Åsgårdstranden. Den solgtes i 1868 til Larvik. Jens Peter Michelsen, Ballastholmen, drev småskipsrederi gjennom mange år. I folketellingen 1865 kalles han «husmann og skipsreder», en ganske kuriøs kombinasjon etter våre begreper.
Fra 1863 eide han skonnerten «Søeblomsten» på 39 1/2 lest (bygd før 1847). Denne solgte han senere til Sandefjord. Fra om lag 1876 eide han brigg «Elida» på 166 tonn sammen med E. Hansen, som også var skipets fører. Videre hadde han i 1871 «Stridens Paket», en jakt på 9 1/2 lest. Den ble i 1872 solgt til Fredrikshald. Fra 1866 eide han den gamle briggen «Laura» på 85 tonn, bygd 1815 i Arendal. Den forliste 9. november 1872 ved Helgoland.
Niels Christensen Strålsund var skipper og reder likesom sin far. Han eide til å begynne med jakten «Friheden» på 17 1/2 lest. Med den seilte han på Danmark og Holland til den forliste i 1864. Fra om lag 1865 og utover til 1879 da den ble abandonert, førte han skonnerten «Benedicte» på 26 lester (bygd 1849) som han eide sammen med Fleischer på Åsgård. Med den seilte han på Nordsjøen. Han sluttet så sjøen og overtok farsgården.
Lars Fredrik Engebretsen på Smertustranden førte i 1860-årene koff «Catharina» på 40 lester for Andreas Bjørge. Senere, i 1867, kjøpte han sin egen jakt «Marie» som han førte til den forliste 5. april 1871 i nærheten av Nykøbing i Danmark. Så kjøpte han i 1873 sammen med Jørgen Fuglevik skonnert «Onny» på 56 1/2 lest (bygd i Finnland 1869). Denne førte han selv til den i 1884 sank i Østersjøen.
Søren Hansen Kjøle som bodde på Bjølstad fra 1860-årene, men egentlig var fra Nøtterøy, var skipper og førte i 1868 sitt eget skip «Sloggen», en engelsk bygd skute på 67 lester. I 1872 eide han sammen med Chr. Holst skonnerten «Ingeborg» på 67 1/2 lest. Denne førte han til oktober 1875. Videre eide og førte han skonnert «Anna Colbjørnsen» på 129 tonn i 1870-årene. A. N. Walløe bodde på Åsgårdstranden fra omkring 1870.
Også han var fra vestsiden av fjorden, nemlig fra Slagen. Fra 1877 førte han sitt skip skonnerten «Christiane Sophie» på 428 tonn (bygd i Tønsberg 1839). Dette skipet solgte han til Christiania i 1887. Han eide videre bark «Emmanuel» (bygd i England 1850) til den solgtes i 1885. Dette skipet var på 189 lester. Fra 1876 til 1885 var han videre partreder i skipet «Windsor» på ca. 330 tonn, bygd i Neveport 1866. Det solgtes senere til Christiania.
Hans Larsen Huth var fraktemann gjennom mange år. I 1856 eide og førte han jakten «Johanne Marie» på 12 lester, bygd i Hardanger 1836. Senere eide han bl. a. jakten «Louise» på 24 tonn fra 1880 til den forliste ved Moss i 1893. Julius Jensen på Stenersbakken ved Bjølstad var en annen frakteskipper. Han var født i Rygge, men hadde i ung alder giftet seg på Bjølstad og begynt fraktfart på fjorden med mel, korn o. lign. I 1873 sees han å ha kjøpt jakten «Straalen» på 17 tonn fra Stavanger.
Niels S. Hjorth som drev skipsvervet på «Gibraltar» etter Gelertsen hadde også rederi-interesser. Han eide bl. a. brigg «Triton» på 117 lester (bygd i Harlesingen 1829) fra omtrent 1860 og utover. Senere var han medreder i den store bark «Johan Smidt» på 750 tonn (bygd i Boston 1834) og i bark «Solo» på 342 tonn (bygd i Luleå 1849) til den ble opphugget 1889. Georg Stousland drev skipsvervet sammen med Hjorth og var også delvis sammen med ham om rederidriften, idet han var partreder i «Solo». Videre eide han i 1874 «Sophie» på 584 tonn (bygd i Finnland 1858) sammen med N. A. Bjølstad.
Jacob Hansen Enhuus var en av de første «bonderederne» på Kråkerøy fra seilskipsfartens storhetstid i annen halvdel av 1800-tallet. Han eide i 1879 part sammen med flere andre i skipet «Gøete» på 530 tonn (bygd i Bremen 1844), som ble innkjøpt 1879 fra Arendal og abandonert i Atlanteren 27. januar 1888. Videre var han partreder i «Reform», på 266 kommerselester, fra 1873, i bark «Prima» på 437 tonn (bygd i Larvik 1813) fra 1875 til den ble kondemnert i Vlissingen i 1882, og i bark «New York» på 540 tonn fra 1875 til den forliste i 1888 ved Barry Island.
Jørgen Halvorsen Femdal var skipper og førte i 1880-årene brigg «Nova Scotia» på 225 tonn, som han visstnok selv var reder av. Hans Jørgensen Allerød (f. 1861) var også skipper. Fra 1890 var han partreder i skonnert «Avance» på 182 tonn (bygd i Arendal 1867). Skonnerten ble ødelagt ved brann ved Capjons bruk i 1898. Søren Johnsen Nygård eide skonnert «Jeanette» (1889) og førte som skipper bl. a. «Gunnar» (1899), «Nora» (1902), «Elida» (1905) og «Concordia» (1906).
Christian Christensen Strålsund var den tredje generasjon av skippere og redere i sin slekt. Han ble styrmann bare 23 år gammel. Siden kjøpte han part i briggen «Hermes» på 200 tonn. Denne førte han til den sank i Nordsjøen, hvorved 3 mann ble vekk. Videre hadde han skonnert «Ekla» på 147 tonn (bygd i Sarpsborg 1848) sammen med A. P. Ljungberg på Smertu.
Denne førte han likeledes til den forliste. Av andre skip eide han «Westerbotten», en bark på ca. 350 tonn. Hans siste skute var skonnertskip «Handy», en liten vakker skute på omkring 250 tonn. Denne førte han til han trakk seg tilbake fra sjøens sysler og slo seg ned ved fedrenehjemmet på Strålsund. Christensen var sikkert en av de driftigste og dyktigste av «bonderederne» på Kråkerøy, og en av dem som holdt det gående etter at de fleste andre hadde lagt opp.
Johan Henrik Simensen født på Allerød, men senere boende i byen, var også skipper og reder. Fra 1887 førte og eide han således brigg «Agenda» på 213 tonn (bygd i Grimstad 1865). Videre hadde han brigg «Theda» på 291 tonn (bygd i Uleåborg 1844) til 1893. Westye O. Sørensen (1823 – 1911) var en kjent skipper for sin tid. Han eide Bjølstad gård, men drev ved siden av gårdsbruket også litt rederivirksomhet likesom han til dels selv førte sine skip. Sammen med fru Hedvig Haneborg eide han skonnert «Celeritas» på 88 1/2 lest (bygd i Finnland 1841). Dette skipet førte han til det forliste i 1862.
Videre var han partreder i bark «Cathinca» på 375 tonn (bygd i Flensburg 1856) fra 1878 til skipet forliste ved Koster 10. desember 1893. Medreder og fører var skipper L. Øvergård. Sønnen Lars Rive Sørensen (1859 – 1906) var også skipper og reder og hadde en skute som het «Agnes». Han døde for øvrig i Afrika på en sjøreise. Ole Holme sees i 1889 å være partreder i skonnertskip «Hygiæa» på 289 tonn (bygd i Nantes 1855). Skipper og partreder var en tid C. O. Christiansen. Carl Olaus Christiansen på Alshus var født 1859. Han var skipper bl. a. på skutene «Freyr» (1888), «Johan Smidt» (1890) og «Regina» (1892).
Hans Gundersen Sandbukten (f. ca. 1846) var skipper og reder i mange år. Han eide og førte således briggen «Christine» på 189 tonn (bygd i Grimstad 1837) fra 1883 til den forliste 12. juni 1885 ved Ringköbing. I 1886 kjøpte han brigg «Olga» på 220 tonn (bygd 1866). Allerede i 1887 ble denne kondemnert i Gravelines. Deretter kjøpte han i 1888 skonnert «Maagen», en liten skute på 136 tonn (bygd i Arendal 1873). Han solgte den i 1894 til Holmestrand. I hans tid pleide den gjerne hver vinter å ligge i opplag i Kjøkøy sundet. Broren Fredrik Gundersen var også skipper og reder. Han omkom på en tragisk måte da han på hjemvei fra Holland hvor han hadde kjøpt en koff forliste med skipet og ble borte i ung alder.
Nils Jensen Bjørnevågen eide også skuteparter. Således eide han sammen med Jacob Rød m. fl. skipet «Amelia» på 593 tonn (bygd i Amerika 1847). Det ble avrigget i 1886 og skal fremdeles ligge som bryggekar et eller annet sted ute i skjærgården. Halvor Bjørneby var foruten brukseier også reder. Han eide bl. a. brigg «Helene» på 109 1/2 lest (bygd før 1846) fra 1861. Fra Drammen kjøpte han i 1876 dampskipet «Tor» på 14 tonn, men solgte det i 1883 til Tønsberg. Dette var visstnok den første damper med tilknytning til Kråkerøy.
A. P. Ljungberg, Bjørnebys bruksbestyrer, var også engasjert i skipsrederi i slutten av 1800-årene. Som partreder var han interessert i skonnert «EU», fra 1888 (omtalt tidligere) og i bark «Flora» fra 1879 og utover. Korresponderende reder var han for skonnertskip «Gyller» på 197 tonn fra 1888. Medredere her var Ida Fuglevik, Søren Johnsen Nygård m. fl. Søren Johnsen var også skipper ombord. Videre disponerte Ljungberg brigg «Oscar» på 171 tonn (bygd i Trondhjem 1860) som en tid førtes av Hans Henriksen Strålsundengen, for øvrig medreder i skipet. Det forliste ved England i 1898 etter å ha tilhørt rederiet fra 1887.
Nils Oluf Nielsen, bruksfullmektigen på Røds bruk, hadde også rederi-interesser i 1870-årene, således i brigg «Elida» på 268 tonn. Niels Severin Andersen var Kråkerøys betydeligste reder fra 1860-årene og utover mot århundreskiftet. Han var dertil kjøpmann og drev landhandel på øvre Smertu. En tid var han en velstående mann, men da et uassurert skip forliste, skal han ha blitt påført et tap som han ikke senere kom over. Han flyttet på sine eldre dager ned mot Nøkledypet (huset hvor los Herman Olsen senere bodde).
Flere av hans skip var lett kjennelige på sine egenartede bibelske navn som «Thabita», «Kedron» og «Sarepta». Noen av dem var ganske store og gikk i oversjøisk fart. Han eide først (fra 1865) briggen «Constantia» på 115 lester (bygd i 1827 i Kristiansand). Denne skuten eide han sammen med Westye O. Sørensen. Den førtes dels av ham selv, dels av Hans Henriksen. I 1879 kjøpte han fra England bark «Flora» på 428 tonn (bygd i Perth 1852). Den hadde han til den forliste ved Færder 18. desember 1901.
Denne skuten hadde han betalt med 18 000 kroner. Medredere var A. P. Ljungberg og Jørgen Fuglevik. Videre var han medinteressert i bark «Margit» på 337 tonn (bygd i Sunderland 1862) fra ca. 1890. Så eide han den store bark «Thabita» på 924 tonn (bygd i Amerika 1873), innkjøpt fra England for 2 500 pund i 1891, og likeledes barken «Kedron» som ble sporløst borte i Franskebukta.
Men den største av alle hans skuter var bark «Canute» på 1383 tonn (bygd i St. Johns 1863), som han kjøpte inn fra utlandet i 1894 for 3 000 pund. Dette skipet var det som skal ha påført ham store tap, idet det ble kondemnert i New York 1897 etter et havari i Gulfen. N. S. Andersen eide visstnok også en rekke andre skuter, bl. a. brigg «Diana» på 342 tonn. Hans Petter Huth (1858 – 1913) var skipper og reder fra slutningen av 1800-tallet og utover. Han bodde dels i Fredrikstad, dels på Smertustranden, men var født på Huth.
Etter først å ha ført den store barken «Wilhelm Ludvig» eide han fra 1892 til 1895 bark «Progress» på 345 tonn (bygd i Risør 1865). Han førte den selv. Fra 1896 til 1897 eide han den store brigg «Aino» på 449 tonn (bygd i Brahestad 1866), som han også selv førte. Fra 1897 førte han bark «Eliezer» på 818 tonn (bygd i Lübeck 1873), som han visstnok skal ha vært medreder i. Fra 1903 og utover førte han fregattskipet «Margaretha» på ca. 1250 tonn (bygd i Bath 1869), et av de største treskip i Norge for sin tid. Også i denne var han visstnok medreder.
Johan Fuglevik, egentlig gårdbruker, eide fra 1907 skonnerten «Elida» på 160 br.t. (bygd i Sannesund 1848). Skipet forliste i 1910. Hans Alexandersen Rød (f. 1854) var skipper og til dels reder. Fra 1885 til 1887 førte han skonnert «Frisk» på 130 tonn (bygd 1861) som han også var medreder i. Deretter var han i 1890-91 skipper på bark «Haldis» og fra 1891 på «Velox». Han døde i Santos 1891.
Hans Henriksen Strålsundengen (f. 1849) var kjent som en av øyas mest uforferdede skippere i annen halvdel av forrige århundre. Han førte flere skip, hvorav enkelte som partreder. Hans siste skute var briggen «Diana» på 331 tonn (bygd i Arendal 1870) som han eide sammen med Jørgen og Nils Halvorsen (og visstnok også A. P. Ljungberg). Denne briggen førte han fra 1891 til den en tid senere forliste nord for Skottland.
Dalbret Henriksen Trolldalen var foregåendes bror. Også han var skipper og visstnok også partreder, således antagelig i koff «Frisk». Ellers førte han lenge «Flora» for Ljungberg og var senere styrmann med Christensen på Strålsund. Bernt Henriksen Lunde var den tredje av brødrene. Han var også skipper. En tid skal han sammen med sin styrmann m. fl. ha eid bark «Durango». Med denne forliste han utenfor Lysekil. Han omkom senere ved et forlis i Østersjøen.
Nicolai Eriksen Rekvin var fraktemann og seilte hovedsakelig på kysten med sine småjakter. Han eide bl. a. jakten «Bolette» på 6 1/2 lest (bygd på Kråkerøy) som han i 1879 solgte til Bergen. Johannes Sørensen på Bjølstadstranden var først skipper, senere fraktemann. I 1844 førte han sluppen «Freden» på 22 1/2 lest for G. W. Dietrichson. Senere kjøpte han sine egne småskuter og begynte å seile på Danmark. I 1856 sees han å eie jakt «Nøkken» på 12 1/2 lest.
F. L. Fleischer, eieren av Åsgård, var også en tid interessert i skipsrederi. Han var disponent for flere partrederier. Fra ca. 1855 disponerte han således skonnertskip «Flora» på 143 lester (bygd i Langesund 1840), som han eide sammen med J. O. Fleischer m. fl. Denne skuten ble senere omrigget til brigg. Sammen med Christensen på Strålsund eide han skonnert «Benedicte». Niels Chr. Engebretsen (f. 1836) på Huth var en tid seilskipsreder, men hovedsakelig før han flyttet til Kråkerøy, nemlig omkring 1880-90-årene. Han var da korresponderende reder for brigg «Gyller» på 197 tonn (bygd i Farsund 1857) og bark «Apolline».
Videre var han partreder i brigg «Vennerase» på 222 tonn (bygd i Åbo) fra 1882 til 1885, og i bark «Columbus» på 231 tonn (bygd i Mandal 1844) fra 1882 til den forliste 10. februar 1889. Fra 1862 til 1869 eide han jakt «Lykkens Prøve» på 11 lester. Edvard Holm (f. 1874) var gjennom mange år styrmann og skipper. Han eide fra 1904 galeas «Anna» på 70 br.t. (bygd 1876). Denne hadde han i fart på Skagerak.
Tore Arnt Svendsen var fra Kasa på Kråkerøy, men flyttet senere opp til Vaterland hvor han bodde i 1865. Han var skipper. I 1861 førte han således skonnert «Idun» på 18 1/2 lest. Han var også medreder i samme skute. Den forliste ved Skagen 19. mars 1882, men var da gått over til annet rederi. Tore Arnt Svendsen var videre reder for skonnert «Idd» fra 1862 og en tid fremover.
Barthol Johnsen Lunde kalles i 1865 styrmann, men ble senere skipper og reder. Fra 1875 til 1877 førte han således skonnert «Iduna» på om lag 50 tonn. Skonnerten eide han sammen med C. Christiansen. Barthol Arvesen var fra Rød på Kråkerøy, men flyttet senere til Gamlebyen og ble boende der. Han var skipper og reder. I 1867-74 førte han således brigg «Kong Carl Johan» på 90 1/2 lest. Den eide han sammen med Thv. Olsen til den forliste og ble vrak i 1874. Han skal videre ha eid en brigg som het «Ørnen». August Arvesen, foregåendes bror, var også skipper og reder og eide og førte bark «Lina» på 410 tonn fra 1872 til den ble solgt etter kollisjon i Helsingör i 1887.
Arnt Olsen Rød (1850 – 1924) var en av «de tre store» i Kråkerøys rederiverden. Han var selv skipper og førte flere av sine skuter. Sammen med sin bror Nikolai begynte han i 1883 rederivirksomhet med «Svea», en liten skute på 270 tonn (bygd 1840). Nicolai Olsen var skipper ombord. I 1884 kjøpte så Arne Rød den 570 tonn store bark «Mars» (bygd i Arkhangelsk 1864). Den førte han selv, vesentlig i splittvedfarten på Østersjøen. «Mars» ble lekter i 1911. Navnebrettet kan sees ennå på et båtnaust ute i Hankøysundet. Etterhånden fikk han en ikke liten seilskipsflåte, til dels forholdsvis store og gode skuter i oversjøisk fart.
Fra 1899 eide han bark «Brilliant» på 607 tonn (bygd i 1857), fra 1900 bark «Constance» på 622 tonn (bygd i Italia 1870) til den forliste i Nordsjøen 1907, bark «Louise» på ca. 600 tonn (bygd i Elsfleeth 1876), fra 1906 den store jernbark «Marie» på 1470 tonn (bygd i Kiel 1889), videre bark «Regina» på 823 tonn (bygd i Brevik 1876) til 1916, bark «Oscar» på 766 tonn (bygd i 1861) til 1914, bark «Ingrid» på 769 tonn (bygd i Dumbarton 1877) til 1915, bark «Lilly» på 560 tonn (bygd i Quebec 1871) til 1914, bark «Delta» på 1073 tonn (bygd i Fevig 1891), bark «Elbjørg» på 523 tonn (bygd i Vasa 1862), og endelig jernbarken «Blenheim» på 1143 tonn (bygd i Glasgow 1877) som ble senket av en tysk u-båt i 1917.
Kort etter verdenskrigen var rederivirksomheten på Rød slutt. Arnt Olsen var likesom sine brødre en fremragende sjømann, og med sitt skip «Mars» gjorde han en rekke gode turer fra Østersjøen til England, hans gamle spesialtrade. Med bark «Bengal» på 694 tonn (bygd i Gevle i 1874) var han mindre heldig. Denne forliste for ham utenfor Whiteheaven i England høsten 1902. Mannskapet kom i land i redningsstoler.
Herman Jacobsen på Smertu (1850 – 1917) var egentlig fra Asmaløy i Hvaler, men bodde en tid på Smertustranden. Alt i en alder av 21 år var han skipper. Han var ved siden av Arnt Olsen Rød den betydeligste reder på Kråkerøy fra slutten av 1800-tallet og utover til første verdenskrigs slutt. Også hans skuter var til dels ganske store, og gikk for en stor del i oversjøisk fart. Fra 1903 eide han bark «Telefon» på 764 tonn (bygd i Stavanger 1878). Samme år kjøpte han dampskonnerten «Freidig» på 726 tonn sammen med R. Apenes, Fredrikstad.
Videre kjøpte han etter hvert følgende skip: bark «Lima» på 728 tonn (bygd i Gefle 1870), bark «Nor» på 544 tonn (bygd i Trondhjem 1873) som forliste i 1915 etter å være solgt til L. Schübeler, bark «Erbrin» på 620 tonn (bygd i Arendal 1879) som forliste i Vest-India 9. mai 1906, bark «Kentigern» på 796 tonn (bygd i Cornwall 1877), bark «Uranis» på 320 tonn (bygd i Brevik 1865) fra 1904 til han solgte den i 1906, den store bark «Sara» på 1282 tonn (bygd i Glasgow 1885) til den forliste i 1917, bark «Agat» på 1242 tonn (bygd i Glasgow 1882).
Videre den store firemastede jernskute «Erbrin» på 2123 tonn (bygd i Glasgow 1887) til han solgte den til Frankrike i 1915, og endelig bark «Ester» på 1040 tonn (bygd av jern i Sunderland 1875) fra 1912 til 1916, da den solgtes til Danmark. I 1904 sies H. og J. N. Jacobsen, Kråkerøy dessuten å eie dampskipet «Peik» på 1168 tonn (bygd i Christiania 1896). I og med verdenskrigen var seilskipssiden forbi, og dermed var også de små partrederiers saga ute. Skipsrederi i vanlig forstand ble overhodet ikke lenger drevet på Kråkerøy etter denne tiden og en gammel og ærerik tradisjon var ved veis ende.
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Fredrikstadskuter på de syv hav 1999.
– Digitalt Museum.