Om plastindustrien på Kråkerøy:
Plast & Form / Hamax.
Plast & Form ble etablert i 1958 og startet med å produsere ventiler til byggebransjen og «sukkerbiter» til elektriske koblinger. i 1962 startet produksjonen av «ikke runde» akebrett av plast. Miniski ble introdusert i 1968. De introduserte også «Shotball» istedenfor fjærball i badminton. Det ble også produsert innebandyballer og et spill som ble kalt Shot-Golf. Styrebrett til svømming har de også produsert. Plast & Form A/S ønsket seg fabrikk og lager på Langøya, og den ble bygget i 1971. Tomten var på 18 mål pluss 25 mål som kom i tillegg, så muligheten for utvidelse var tilstede. Fabrikken hadde en grunnflate på ca. 5.000 m2.
Bedriften hadde hatt en «eventyrlig utvikling» ifølge en avisartikkel fra februar 1967. «Som kong Midas har Kråkerøy-bedriften Plast & Form maktet å gjøre det de tar i, til gull». I løpet av to år hadde omsetningen økt fra 1,9 millioner kroner til 4,6 millioner kroner, og 180.000 akebrett var spredt utover Europa. Arbeidsstokken var på 33 mann og økte stadig. Seks år senere kjøpte Plast & Form en kanadisk bedrift i samme bransje og hadde ordrer for 13 millioner kroner, blant annet på miniski i plast. I 1976 hadde de 65 ansatte, byttet navn til Hamax og de senere år produserte Hamax pulker, barneseter til sykkel, skibokser til biler og sykkelhjelmer.
Da Kråkerøy-bedriften gikk over på utenbygds hender, var Plast & Form, verdens største produsent av plastakebrett, kjelker og miniski i samme materiale. Aksjekapitalen eides for størstedelen av Kai Pedersen og Odd Hansen. De solgte den i 1976 for vel ti millioner kroner til bilfirmaet Harald A. Møller A/S med 1275 ansatte. Firmaet eide plastfabrikken Hamax Industri i Moss. Med i kjøpet gikk også datterbedriften i Canada. Produksjonen økte år for år. I 1982 ble bedriftene sluttet sammen i ett selskap.
At Plast & Form ble avhendet, skyldtes ikke økonomiske vanskeligheter, men et ønske om å gi bedriften større ressurser til produksjon og markedsføring av produktene. Den opplevde imidlertid ikke bare medgang. I begynnelsen av 1990-årene hadde den store underskudd og måtte gå til omfattende oppsigelser. Men ved årsskiftet 1991/92 var situasjonen en ganske annen med stor salgsøkning og det beste års-resultat bedriften hadde opplevd. Den konsentrerte seg nå om aktive barnefamiliers behov og satset på kjelker og akebrett samt sykkelsikringsutstyr. Størstedelen ble eksportert. I 2005 ble det hele flyttet til Hønefoss og i 2008 opphørte produksjonen.
I en rapport i Møllers internavis 1976 heter det: – Kom akende til suksess, stod det for en tid siden i Aftenposten. Det var tittelen til en reportasje om Plast & Form A/S, Fredrikstad. Og det var en god reportasje, sier man i Plast & Form. Nå er Plast & Form et datterselskap av Harald A. Møller A/S. Fra en beskjeden start er dette blitt en betydelig bedrift på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Beskjeden, ja. «Fra hønsehus til storbedrift» stod det å lese i avisene i forbindelse med 10 års jubileet for ni år siden. – Og vi startet faktisk i et nedlagt hønsehus, med tre mann inklusive meg selv, på tre skift, sier avgående eier og disponent Kai Pedersen.
Vi startet med «sukkerbiter», et produkt beregnet på den elektriske bransjen, og der er vi faktisk fortsatt ganske store, ikke minst på eksport til England. Etterpå ble det ventiler i plast til byggebransjen, og de senere årene sportsartikler. Og her er vi vel egentlig inne på det vesentlige: Sportsartikler. Aftenposten skrev om å «ake seg til suksess» – akebrett. Deretter miniski, kjelker, Shot-Ball, produkter beregnet ikke minst på eksport. – 70-75 prosent av det vi produserer går til eksport, sier markedssjef Terje Sundt Larsen, – i fravær av den nye disponenten, Ivar Andersen, som for tiden er i Østen for å forhandle om produksjon av racketer til det nye ballspillet Shot-Ball.
– Det er rimeligere å få disse derfra enn å lage dem selv. I alt eksporterer vi til 17 land, Sverige, Danmark, Tyskland og England, Nederland og – la oss ta et land i periferien – Iran, eller Australia og U.S.A. – Men akebrett er altså hovedartikkelen – hittil. Kan man så selge akebrett til paddeflate land som Danmark og Nederland? – Det går faktisk bra. Miniski selger vi også på disse markedene, i betydelig antall. – Det er sagt at miniski er farlig? – Hvis man tror at miniski er slalåmski, vil de være farlige. I Norge er det forbud mot å bruke miniski i slalåmbakker, og godt er det. Miniski er et supplement for unge mennesker, til lek og moro, og erstatter ikke vanlige ski.
– En annen artikkel er akebrett, i forskjellige størrelser og utforminger. Akebrett er vel ikke farlig, men nyttig? – Nyttig også, og slett ikke farlig, bare man bruker dem med fornuft. Dessuten er akebrett en bruksting, f. eks. når man skal trekke et lite barn etter seg som i en pulk, frakte mat til hytta og tomgods hjem igjen. Akebrett kan også – i likhet med miniskiene – brukes i konkurranser når man skal ha det gøy, men en olympisk idrettsgren blir det neppe.
– Hvor mange akebrett i året, Sundt Larsen? – La oss si pr. i dag ca. en halv million, men produksjonen varierer naturligvis ikke så lite, avhengig av vær og føre. De to siste årene har vi nesten ikke hatt vinter i Norge, og omsetningen har sunket. Men at vi hittil har produsert og solgt mer enn fem millioner akebrett gjennom årene, er hevet over tvil. 200 000 par miniski i forskjellige størrelser blir det også.
– Shot Ball – hva er det? – Et spill som minner om badminton, men er noe raskere og som kan spilles både ute og inne, med en spesiell ball som vi har kalt shot-ball. Når vi nå har fått produksjonen i gang, regner vi med å øke antall sett i betydelig grad fra en relativt beskjeden start til flere millioner baller pr. år etter årsskiftet 1977/78. – Flere millioner baller? – Ja, interessen for Shot-ball er meget stor. Det kom tydelig til uttrykk på de internasjonale utstillinger som vi hittil har deltatt i. Ballen er allerede demonstrert i U.S.A. og Canada, og etterspørselen er stor. Plast & Form / Hamax la ned sin produksjon i 2008.
Plast Armatur AS / Plexx.
Plast Armatur ble etablert i 1954, og var et personlig foretak frem til 1984, da de etablerte seg som et AS. Bedriften flyttet i 1989 fra Dammyr i Fredrikstad til nytt og moderne industribygg på Langøya. De laget akrylprodukter, og hadde da 16 ansatte og var på offensiven. Dagens eiere, Heidenreich Holding AS, ble majoritetseiere i 1987, og bedrifen endret navn til Plexx. Det familieeide konsernet har i dag 100 % av aksjene i Plexx AS, som i sin tur eier samtlige aksjer i det svenske datterselskapet Opido Plast AB.
Bedriften har jobbet med ulike typer termoplast siden starten og Plexx gruppen er i dag en av nordens ledende underleverandør på formede og maskinerte plastdetaljer til en rekke bransjer og sektorer: Bil og tog, Offshore, Display, Maskindeksler, Teknisk plast, Design, ORS og VVS. Samlet har Plexx-gruppen en omsetning på mer enn 100 mill NOK og er dermed en av de største og mest fremtredende aktørene innenfor bransjen i Skandinavia. Plexx er fremdeles å finne på Langøya i 2018.
Biobe – Birger O. Berg A/S.
Birger O. Berg startet sin industrikarriere i Ås i 1947, i egen kjeller, 24 år gammel. Hans far drev trevarefabrikk, og dette var vel en av grunnene til at unge Berg så behovet for bygningsbeslag og annet jernvareutstyr. Dermed startet han en jernvareforretning i Lensmannsgården i Ås. I 1955 flyttet Birger O. Berg A/S (firmaet ble aksjeselskap i 1951) til Sørumsand, hvor de flyttet inn i lokalene til et nedlagt bilverksted. På det meste hadde man her 5-6 ansatte og 4 stansemaskiner. Produktene var stort sett vindusbeslag, hengsler, kroker og spalteventiler.
Åpningen 15.oktober 1968. – «En fin tilvekst for Kråkerøys industri» kunne man lese i Fredrikstadpressen dagen etter åpningen som ble foretatt av Kråkerøys ordfører Håkon Helgesen. som «trykket på knappen», med en stolt Birger O. Berg og sønnen Rolf W. Berg ved sin side. Det nye bygget hadde en total grunnflate på 520 m2 hvorav 280 m2 produksjonslokale. Hovedproduktet var spalteventiler i aluminium, et patentert produkt som var lansert på verdensmarkedet. «Ut på verdensmarkedet fra nybygg på Langøya», lød overskriften i Fredriksstad Blad. Birger O. Berg hadde møtt stor velvilje fra Kråkerøy kommune, som hadde lagt forholdene til rette for ny industri i kommunen. Fabrikkanlegget var tegnet av arkitekt Erik Liverud.
Plasten hadde forlengst gjort sitt inntog i beslagindustrien, og Birger O. Berg hadde lenge benyttet plastdetaljer i sine beslag. Disse plastdetaljene hadde de fått støpt eksternt, hos andre bedrifter. Ved innflytning i de nye lokalene på Kråkerøy var det gjort plass for en plastmaskin, en Sund Åkesson ASI 100 (100 tonn) sprøytestøpeautomat. Allerede den gangen så Birger O. Berg for seg at hovedgesjeften etter hvert ville bli ville bli plastbearbeiding.
Sørumsand kunne ikke tilby Birger O. Berg & Sønn A/S utviklingsmuligheter for å ta den sterke ekspansjonen firmaet var inne i. Det kunne se ut som en tilfeldighet at Kråkerøy ble valgt for å ta denne ekspansjonen. Men det var det egentlig ikke. Birger O. Berg hadde nemlig hytte på Langøya på Kråkerøy, og i den sammenheng kom han i kontakt med Kråkerøy kommune, som tok imot ham med «åpne armer». Kommunen var meget interessert i å legge forholdene til rette for ny industri til bygda.
I 1970 gikk man til utbygging av mer produksjonsplass, først og fremst for å gi plass til den stadig økende plastproduksjonen. Utvidelsen som besto i en forlengelse av fabrikken, sydover, var på 350 m2. I Fredriksstad Blad torsdag 4. juni 1970 kunne man lese: – Birger Berg opplyser til Fredrikstad Blad at man allerede nå, før tilbygget er påbegynt, innser at det blir for lite i tiden fremover, og man vil derfor bygge slik at mulighetene til videre utvidelser er så enkle som mulig. Omsetningstallene for årene etter innflytningen på Kråkerøy i 1968 var også egnet til å imponere: 1968: 935 000 kr., 1969: 1.700 000 kr., 1970: 2.200000 kr., 1971 3.000 000 kr.
I januar 1971 vedtok Kråkerøy herredstyre å godkjenne et område på cirka 133 mål bortfestet som tilleggstomt til firma Birger O. Berg & Sønn. En av representantene i herredsstyret ga uttrykk for en smule innvending til vedtaket, da han mente at det hadde vært et rimelig krav fra kommunen å vite hva området skulle brukes til. Leien for tomten ble satt til 35 øre pr. kvadratmeter.
«Moderne industri på Langøya». Dette var overskriften på en artikkel i Fredriksstad Blad 2. juni 1972, skrevet av Kråkerøymannen Arthur Holter. Han trekker spesielt frem Plast og jernvarefabrikken Birger O. Berg & Sønn A/S som i år feirer sin 25 års jubileum. Bedriften har nå 35 ansatte og disponerer et fabrikkanlegg 1000m2 og et tomteareal på over 20 mål. Takket være kombinasjonen plast og metall – under ett og samme tak – har bedriften en særdeles gunstig markedsposisjon.
Høsten 1973 startet Birger O. Berg sin tredje utbygging på Kråkerøy. Den raske utviklingen, med en omsetningsøkning på 30.35 % pr. år på egne produkter og betydelige spesialoppdrag til industrien, hadde gjort dette nødvendig. Bl.a. hadde bedriften sikret seg store leveranser av beslag til en av Europas største vindusfabrikker i England. Plastproduksjonen utgjorde nå 30 % av den totale produksjonen. Utvidelsen i 1973 var på 326 m2.
I februar 1975 skriver Fredrikstadavisa Demokraten «14 permittert ved Kråkerøybedrifter». Det var Plast & Form AS og Birger O. Berg AS som hver måtte permittere 7 personer på ubestemt tid. 5 av de 7 permitterte fra Birger O. Berg var kvinner. Permitteringene hos Birger O. Berg skyldtes, ifølge disponent Birger Berg, totalt svikt på det engelske markedet. Demokraten spør tillitskvinne Birgit Pettersen: – Fem av de permitterte er kvinner? – Vi er jo mange jenter her, svarer tillitskvinnen.
Utover i andre halvdel av syttiårene slet firmaet med å få opp omsetningen igjen. Allikevel, eller nettopp derfor, jobbet man for å få frem nye produkter. Det kan nevnes blant annet et couronne-spill i plast, lysende husnummer skilt og Biobe® ventilen. Hverken couronne-spillet, som ble lansert som «Skandinavisk landeplage fra Kråkerøy» eller lysende husnummerskilt ble noen suksess, mens derimot Biobeventilen ble en glimrende salgsartikkel. Firmaet hadde en jevn omsetningsøkning frem til 1988, hvoretter det ble en utflating etter at Kåbetekk A/S hadde overtatt firmaet i 1988. Etter at Biobe A/S kjøpte Billy Hansen A/S i 1991 og NTP Enstos plastavdeling i 1993, økte omsetningen kraftig, fra underkant av 30 millioner i 1990 til vel 60 millioner i 1996.
Etter Birger O. Bergs død 17. november 1981, overtok sønnen Rolf Willy Berg ledelsen av firmaet, som allerede i 1967 ble registrert som Birger O. Berg & Sønn A/S. Willy Berg, som han ble kalt til vanlig, hadde helt siden den gangen fungert som salgssjef. Ved sin fars død i 1981 overtok han majoriteten av aksjene i firmaet, og fungerte som adm. direktør og enestyre frem til 1988, da firmaet ble solgt til Kåbetekk A/S og ble til Biobe AS med Håkon Haldorsen i førersetet.
I november 1991 overtok Biobe A/S aksjemajoriteten i Billy Hansen A/S fra Finn Martinsen A/S, og all virksomhet ble flyttet til Biobe A/S lokaler på Kråkerøy. Samtidig ble Sidewinderproduksjonen overført til Ørje. I 1993 overtok Biobe AS plastavdelingen til Norsk Teknisk Porselenfabrikk, og bidro derved til avslutningen på en lang og begivenhetsrik epoke i NTPs historie. NTP var regnet som Norges eldste plastbearbeidende bedrift, idet man allerede i 1928 startet produksjonen av stikkontaktdeksler i «bakelitt» (fenolplast) for Brødrene Bråthen.
Halden Verktøyindustri A/S ble overtatt av Biobe i 1996 og flyttet til nybygde lokaler på Kråkerøyanlegget. Halden Verktøyindustri ble etablert i 1965, i Tistedalen utenfor Halden. Det var Per Karlsen som startet det hele, under navnet Peka Verktøyindustri. Med oppkjøpet av Halden Verktøyindustri og flyttingen til Kråkerøy, er Biobe selvforsynt når det gjelder verktøyfremstilling og reparasjoner/vedlikehold, noe som må anses som en stor fordel.
Bedriftsidretten:
Alle bedrifter med respekt for seg selv driver en eller annen form for idrettslig utfoldelse, mer eller mindre organisert. Slik også på Biobe. Bedriftsidretten på Biobe kom inn i organiserte former i 1988, da Biobe B.I.L. ble stiftet 11. mars dette året. Det var, naturligvis, fotball som var hovedaktiviteten for det nystartede idrettslaget.
Det var ikke så mange aktive til å begynne med, men nesten alle i bedriften ble etter hvert medlemmer av idrettslaget, som også har vist seg å bli en betydelig sosial faktor for bedriften. Idrettslaget står som arrangør av de årvisse grillfestene, for alle Biobe-ansatte, og de driver med ukentlige utlodninger internt på bedriften, og organiserer brusautomatene. Idrettslaget arrangerer også sesongavslutninger for de aktive, vanligvis med «tur på byen» med litt mat og drikke. Der legges planene for nye sportslige tak.
Volleyball ble tatt opp på programmet i sesongen 1989-90. Dette var noe også jentene kunne være med på, da det var anledning til å stille med miksede lag. Man hadde en veldig engasjert trener i Bjørn «Volley» Johannessen, som stadig var på leting etter nye talenter i bedriften. Man trodde at man hadde noe stort på gang da det dukket opp en to meters blokkspiller, men Jon (Hermansen) valgte å kaste inn håndkledet ganske fort. Han følte nok at presset var for stort (det blåser på toppene).
Sesongen 1991 startet man med håndball. Etter å ha samarbeidet i 20 år med nabobedriften Hamax, og vunnet det som går an å vinne av serie og cup, og med seier i Drammenslekene for bedriftsidrettslag fra hele Østlandet, ville man prøve selv. Sportslig har det ikke gått så bra hittil, men det har vært spennende. Det er kom også i gang et samarbeid med M.E.T.S. på damesiden. Så håndballen var i skuddet. Bedriften hadde også joggegruppe.
I 2009 flyttet Biobe fra Kråkerøy til nye lokaler på Lisleby. Den gamle fabrikken ble revet for å gi plass til 97 boliger på den fine tomta nær sjøen på Kråkerøy. Her ble det utbygd under navnet Treskjæråsen / Måkekollen. I 2017 var selskapet fortsatt i full drift på Lisleby med ca. 40 ansatte, og stor eksport til bl.a. Kina.
Kilder:
– Bedre kontakt 1976.
– Fra metall til plast – historien om Biobe A/S 1947-1997.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.
– Norsk Industrimuseum.