Om Fredrikstad Motorverksted – FM – på Kråkerøy:
Fredriksstad Motorfabrikk (FM) ble etablert på Kråkerøy i Fredrikstad av Chr. Halvorsen i 1910, og het da Fredriksstad Motorverksted. I 1922 ble fabrikken solgt på tvangsauksjon og Fredriksstad Privatbank overtok som eiere. Året etter ble fabrikken overtatt av et nyetablert aksjeselskap ledet av Peder Sigvart Karstensen, og det nye navnet ble Fredrikstad Motorfabrikk AS. I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter sin far.
I 1957 beskrives bedriften slik:
«Fredriksstad Motorfabrikk AS, Bjølstad var en av de første produsenter i landet av forgassermotorer. Allerede på jubileumsutstillingen i 1914 oppnådde fabrikken høyeste utmerkelse for sine motorer. Senere har F.M.-motoren hatt en absolutt ledende posisjon på båtmotormarkedet (2 1/4 – 20 HK). Bedriften beskjeftiger i 1957 ca. 90 funksjonærer og arbeidere og råder etter de seneste utvidelser over store og praktiske lokaler like ved elven».
I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Frem til 1981 da brødrene Reinholt Andreassen overtok FM og flyttet delelageret til Sarpsborg var bedriften i familien Karstensens eie. I 2007/2008 overtok Petter Fagerli delelageret og etablerte Fredrikstad Motorverksted i nye lokaler i Moss. Firmaet tilbyr nå både nyproduserte og gamle deler, service, reparasjoner og fabrikkoverhalte motorer. De fire første årene holdt bedriften til i lokalene som Berthelsens mek. senere flyttet inn i, mens FM flyttet til det store bygget på Bjøstadstranden som vi ser i bildet over.
Til å begynne med het motorene Standard – før det ble til F.M. I 1922 ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad privatbank. Da motorproduksjonen opphørte i 1985 hadde bedriften produsert 22 300 båtmotorer (hovedsakelig bensindrevne), men enkelte typer ble bygget frem til 1998. Etter dette gikk FM i hovedsak over til en rolle som underleverandør for Østfold-industrien.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet «FM Morris». I 1963 produserte FM i samarbeid med båtbyggeriet Roland A/S fra Hisøya ved Arendal glassfibersjekter på 21 fot. Sjektene ble solgt under navnet «Fram», og FM tok seg av motorutrustningen og markedsføringen. Sjektene ble levert med 6-8 hk FM-motorer, og på fabrikken ble det sagt at «man solgte en motor med en fin emballasje.»
En beskrivelse av de vanligste F.M. motorene – som er typene C, D, L og S:
C-2: 1938-1970, 4Hk, 1-sylinder ø102mm/120mm. 4-takt bensin. Motor hvor sylinder og topp er støpt i en del. C-motoren er tydelig mindre en D-motorene.
D-2: 1925, 5/6Hk, 1-sylinder ø105mm/150mm. 4-takt bensin. Motor hvor sylinder og topp er støpt i en del.
D-3: 1926, 6/7Hk, 1-sylinder ø115mm/150mm. 4-takt bensin. Motor hvor sylinder og topp er støpt i en del. Motoren har større sylinderboring enn D-2.
På C og D motorene er det stor variasjon av påmontert utstyr for vridbar propell, frikopling og bakstart.
L-5: 1952, 8Hk, 2-sylinder ø90mm/90mm. 4-takt bensin. Motor med manuell start og magnet-tenning motoren har 9 muttere på topplokk og 3 muttere på manifold. Dynastart kan være ettermontert.
L-2: 1952, 12Hk, 2-sylinder ø100mm/110mm. 4-takt bensin. Motor med manuell start og magnet-tenning motoren har 10 muttere på topplokk og 2 muttere på manifold. Dynastart kan være ettermontert.
S-1: 1971, 4Hk, 1-sylinder ø90mm/90mm. 4-takt bensin. Motor med Dynastart og elektrisk tenning. Sylinder merket C-101.
S-15: 1973, 5Hk, 1-sylinder ø100mm/90mm. 4-takt bensin. Motor med Dynastart og elektrisk tenning. Sylinder merket C-101A.
S-2: 1970, 8Hk, 2-sylinder ø90mm/90mm. 4-takt bensin. Motor med Dynastart og elektrisk tenning. Motoren har 9 muttere på topplokk og 3 muttere på manifold.
S-22: 1970, 12Hk, 2-sylinder ø100mm/110mm. 4-takt bensin. Motor med Dynastart og elektrisk tenning motoren har 10 muttere på topplokk og 2 muttere på manifold.
Kilder:
– Fm.motor.no
– LokalhistorieWiki
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.
– Sollem.