Handel Trolldalen – Julsen – Arvesen:

Gunda Julsen som den 3. juni 1897 meldte at hun aktet å drive handel under firma Gunda Julsen, var den første i slekten som åpnet handel i Trolldalen. Hun var født 1868 og var datter av los Julius Julsen. Det skal ha vært i den gamle «Julsestua» helt nederst i Trolldalen, like i strandkanten, at handelsvirksomheten begynte, sikkert i beskjedne former.

Det er sagt at hun muligens egentlig bare foresto driften for en kjøpmann Amundsen på Sellebakk som kan ha vært den egentlige eier. Det har vel i så fall vært den Olaf Amundsen som ved folketellingen for Borge 1900 står oppført som «handelsmand». Gunda Julsen var ugift. Hennes firma meldes opphørt 29.12.1912. Hun solgte eiendommen i Trolldalen til Johan Julsen i 1917. Hennes bror Gunder Julsen kom deretter inn i bildet i 1921. Hans kone het Ingertha. Hun var fra nordre Rekvin på Kjøkøya.

Gunder Julsen hadde i yngre år seilt til sjøs og ble med tiden såkalt «kuttermann» hos en velstående seilerentusiast, og det er fortalt at da han sluttet om bord på denne «kutteren», fikk han som anerkjennelse for god innsats blant annet overta noen ganske gode, og sikkert kostbare, silkeseil som hadde fått jordslag og derfor måtte utrangeres. Seilene lot han nå bearbeide etter alle kunstens regler, slik at de deretter lot seg selge for en god slump penger som han så investerte i nytt hus som han lot bygge på nabotomten hjemme i Trolldalen. Året var 1925, og i dette nye huset kom Gunder og Ingertha Julsen heretter til å drive sin butikk.

Gunder Julsen var født 1881 og hadde handelsbrev fra 1918. Butikken hadde på mange måter preg av landhandel, og det var også en slags skipshandel ettersom det ofte var besøk av skippere som provianterte til sine jakter og småskuter der de lå og lastet sten ved bryggene eller kanskje lå værfast og ventet på bedre værforhold. Butikkdriften i Trolldalen var vel omtrent slik som det foregikk ellers i butikkene rundt om på øya i de årene.

Dattersønnen Tor Willy Arvesen forteller at det var vanlig å «handle på bok». I all hovedsak gjorde folk opp for seg, og tap på fordringer hos kundene var egentlig aldri noe stort problem. En gang i Gunder Julsens tid bedyret en kone at hun hadde bedt til Gud en hel natt om å måtte bli fri for gjelden hun hadde stiftet, og da skal Gunder ha sagt noe sånt som at «har Gud ettergitt deg, så kan vel jeg gjøre det au». Og dermed var det mellomværendet ute av verden.

Under arbeidsledigheten i «de harde trettiåra» – og ellers i mellomkrigsårene – var det nok ofte så som så med inntektene i mange familier rundt om, og for den lokale kjøpmannen kunne det nok i perioder bli slik at han måtte utvise stor tålmodighet med utestående pengekrav når det gjaldt familier som hadde blitt rammet hardt og kommet ille ut.

t.v. Ingerta Julsen som drev butikken i Trolldalen sammen med sin mann, og som stod bak disken der gjennom mange år, og kjøpmannen selv Gunder Julsen i sin hvite butikkjakke. Bilder fra Handel og vandel. t.h. Ekteparet William og Randi Arvesen som fotograferes i forbindelse med at deres forretning (Julsens Eftf.) skal opphøre. Foto: Fredriksstad Blad / Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.

Arvesen forteller videre at Gunder Julsen i sin tid i butikken ofte måtte være «mellommann» mellom skipsmegler Ludvig Andersen oppe i byen og jakteskipperne som anløp Trolldalen eller Sandbukta når det gjaldt beskjeder om lasting eller andre ting som skulle formidles, for stort andre enn butikker var det ikke som disponerte telefon den gang.

Når det gjaldt inntak av varer, ble en god del levert med rutebåtene på vei til Hvaler, men noe måtte Gunder Julsen selv hente i egen snekke oppe i byen. Gunder Julsen var en praktisk mann og tilberedte for eksempel selv den lutefisken som solgtes, og når det gjaldt malervarer, var han ikke snauere enn at han selv stod bi med å blande pulverfarver når kundene skulle pusse opp og trengte maling.

Ellers var nok Ingertha Julsen den av dem som var «primus motor» bak disken og hadde kommandoen når det gjaldt dagligvaredelen. Gunder Julsen døde i 1957, og butikken ble da overtatt av datteren Randi og hennes mann William Arvesen. Han var oppvokst på Smertu skole, der hans mor var «pedell», eller den tids vaktmester, etter at hennes mann døde fra henne og barna under spanskesyken i 1918. Som fjortenåring hadde William kommet i arbeide ved Glommens mek. Verksted, der han så fortsatte gjennom en lang rekke år.

Klipp fra Smaalenenes Social-Demokrat 1929 - 1939.

William og Randi Arvesen drev butikken i Trolldalen fra 1958 til 1979. I 1960 – 61 startet de en filial i egne lokaler over på Kjøkøya og drev denne til 1978. William forestod da driften på Kjøkøya mens Randi drev butikken hjemme i Trolldalen. Firmaet het etter overtagelsen i 1958 Gunder Julsens Eftf., Randi og William Arvesen. Det var William som satt med handelsbrevet.

Butikkdriften ble bygget opp til en bra levevei gjennom mange år. Etter hvert kom hyttefolk og andre sommergjester til å utgjøre et betydelig innslag i omsetningen. Den faste helårs-kundekretsen var derimot fortsatt folk fast bosatt i Trolldalen og på Kjøkøya. Salg til sjøveisfarende som jakteskippere og andre fortsatte også en god tid fremover og betydde en hel del.

Trolldalen ved Kjøkøysundet i 1963. Her holdt fra gammelt av sjølosene til, og losskøyta ligger fortøyd ved brygga. Kjøpmann Julsens hus er påmalt HANDEL med store bokstaver, slik at sjøfarende ikke skulle være i tvil om at her var det provianteringsmuligheter.

Til butikken hørte gjennom mange år bensinpumpe for levering av drivstoff både til båt og bil. Den filialen som ble drevet over på Kjøkøya hadde som firmanavn utad Kjøkøy Handel. Etter hvert som William og Randi Arvesens sønn Tor Willy Arvesen, født 1945, vokste til, ble det naturlig også for ham å hjelpe til i den daglige drift når det trengtes, bl.a. med utkjøring av varer til kundene ettersom det i etterkrigstiden ble mer alminnelig at kundene ønsket varene bragt ut.

Om problemene med å drive handelsvirksomhet under krigsårene, kunne Randi Arvesen fortelle som et ekstremt eksempel «at butikken med varebeholdning og det hele måtte evakuere», og at «i fem uker var oppholdsstedet Lunde Bedehus, – vi måtte jo forsøke å holde hjulene i gang. Folk skulle ha mat, og vi måtte ha noe å leve av. Da vi flyttet tilbake etter de fem ukene, så huset her ut som et grisehus. Tyskerne hadde ikke fart særlig pent frem, nei».

Før Kjøkøybroa ble åpnet, ble varene fraktet over sundet med ferje og derfra videre med sykkel til husene rundt om. Apropos sykkel. Når det gjaldt posten til søndre Kråkerøy, så ble også den bragt fram til Trolldalen – og til resten av søndre del av øya – med sykkel. Det var landpostbud Fritz Lødeng som forestod denne jobben gjennom mange år helt fra 1932 til ut på 1960-tallet da landposttjenesten på Kråkerøy opphørte. Fra 1. oktober 1917 hadde Trolldalen poståpneri holdt til i Julsens landhandel. Poståpner var først Ingertha Julsen, født 1891.

Til å begynne med hadde poståpneren ingen godtgjørelse i det hele tatt, men fra 1919 ble det så fastsatt en årlig godtgjørelse på kr. 150. Foruten med landpostbudet ble en del av forsendelsene også ekspedert med rutebåten mellom Fredrikstad og Hvaler som regelmessig anløp Trolldalen. Fra 1955 var Randi Arvesen poståpner i Trolldalen. Hun fortsatte deretter til 1979 da poståpneriet i Trolldalen ble flyttet til Lunde og fikk sin nye betegnelse Søndre Kråkerøy Postkontor.

Etter at Randi og William Arvesen hadde avviklet forretningsdriften på Kjøkøya, ble handelen der fortsatt i en kortere tid av Synnøve Mass og deretter av Tore og Lisbeth Andersen inntil handelen opphørte for godt en gang først på 1980-tallet. Butikkeiendommen i Trolldalen ble solgt til en Andersen som da fortsatte driften en kort periode inntil det også der var definitivt stopp ved begynnelsen av 1980-årene. William Arvesen døde i 1989 og hans kone Randi i 2002.

Trolldalen 1955 i postkort. Butikken sees rett akterut for losen.

Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.
– Nasjonalbiblioteket.