Handel Smertu – Høidal – Ringstadveien 1:
Thorvald Trulsen Høidal, født på gården av samme navn på Rolvsøy i 1845, begynte landhandel på Smertu først på 1890-tallet. Butikken hans lå på vestre side av nåværende Kråkerøyveien, omtrent tvers overfor der Th. Ringstad noen år senere etablerte sin handel (Kråkerøyveien 50).
Det var i 1892 at Høidal meldte å ville etablere handel på Smertu, men tomten (tomt nr. 44 under Smertu) hadde han festet alt i 1871 da han kom til Kråkerøy. Thv. Høidal var til daglig banekjører ved Bjørneby Brug, og butikkvirksomheten ble det nok etter hvert hans tre døtre som stelte med. Den ene av dem, Lina, ble gift med Th. Ringstad, og da denne først på 1900-tallet etablerte sin egen handelsvirksomhet på den andre siden av veien, ble svigerfar og svigersønn slik sett ikke bare naboer, men konkurrenter.
Det førte til at Thv. Høidal, etter i 1901 først å ha fått bygningskommisjonens godkjennelse av å utvide sin butikk ved tilbygg «ved den gamle bygnings nordre ende», kort tid senere besluttet seg til å avslutte sin handelsvirksomhet på Smertu. Han oppførte nå hus på Bjølstad i det som senere ble kalt Vennelystveien. Sønnen Arnt Høidal ble senere kolonialkjøpmann i Fredrikstad.
En annen sønn var Hans Høidal, mangeårig lærer i Kråkerøy. En datter av Thv. Høidal var Thea, født 1877, gift med salmaker Martin Myhre, og en annen datter Lina, f. 1880, ble altså gift med kjøpmann Th. Ringstad. En tredje datter Klara var gift med snekker og byggmester Gustav Nygren, som en tid også drev handel i sin eiendom i Kråkerøyveien 17 som han bygde.
Fra 1. januar 1903 meldte Thv. Høidal opphør av sin handelsvirksomhet. Han bygde og eide senere hus i Vennelystveien 2 og 6. Eiendommen tomt nr. 44 under Fuglevik hadde han festet som tomt i 1871, men solgte i 1906 til Th. Ringstad, som i 1919 solgte videre til Oskar Olsen (Buskoven). Da Th. Ringstad solgte eiendommen i 1919, lot han i skjøtet tinglyse følgende klausul på eiendommen: «I de paa denne Tomt til enhver Tid staaende Bygninger maa det ikke drives nogensomhelst Handel». Og det har det da senere heller aldri vært gjort.
Handel Smertu – Ringstad – Kråkerøyveien 50:
Theodor Emil Olsen Ringstad på Smertu meldte 13. januar 1903 at han aktet å drive handel på Smertu under firma Th. Ringstad. Butikken ble liggende i Kråkerøyveien 50. I 1904 melder «landhandler Th. Ringstad» til bygningskommisjonen at han vil «bygge et våningshus med tilhørende udhuse. Tomten er beliggende langs den nye vei paa Smerthu grund».
I 1914 fikk han tillatelse til å utvide uthusene med «en stald etc.» Theodor Ringstad var fra gården Ringstad på Rolvsøy og født 1875. Han var altså svigersønn av Thv. Høidal som i en periode drev landhandel omtrent på samme stedet, men som visstnok oppgav sin egen handel i forbindelse med at svigersønnen etablerte seg. Th. Ringstad fikk i 1904 feste fra Bjørneby Brug som grunneier på tomt nr. 65 under Smertu. Tomten ble senere omgjort til selveie.
På sett og vis kan det altså være grunnlag for å se Thorvald Høidals handelsvirksomhet på stedet som en forløper for den virksomhet som svigersønnen Th. Ringstad i 1902/03 etablerte. Ved skatteligningen 1904 oppføres Ringstad som kjøpmann og da med en ligningsmessig inntekt på kr. 1.400. Med årene ble han en velstående mann.
Litt om Ringstads butikk er å lese i boken «Barndom og oppvekst på Bjørnevågen 1920 – 1940» av Signe Tveterås, der hun bl.a. forteller at de varer man trengte til daglig i hennes barndomshjem og som de ikke selv produserte hjemme på Bjørnevågen, gjerne ble innkjøpt hos nettopp kjøpmann Ringstad på Smertu. Ringstad tok også imot og solgte gårdens produksjon av melk og fløte.
– Far og Ringstad hadde et mellomregnskap for gjensidige leveranser. Det var verken bil eller traktor på Bjørnevågen i mellomkrigstiden. Melka ble kjørt med hest og vogn (eller slede) etter avtale med Julius Femdal på nabogården. Folka fra Femdal kjørte melka to ganger i uka, resten i uka kjørte en fra Bjørnevågen. Ikke sjelden var det jeg som hadde den jobben.
Ringstad kom da ut selv og tok i spannet for meg. Jeg skulle bare holde i hanken, han skulle regulere tømmingen. En gang skulle jeg ha med så mye hjem at det ble fullt i vogna. Ringstad ordnet det hele for meg slik at det ble plass. – «Døm gamlaste er eldst», sa han.. Og det hadde han rett i, han var på fars alder, og jeg var ennå ikke konfirmert.
Theodor Ringstad som levde til 1951 var innehaver av butikkvirksomheten i Kråkerøyveien 50 til han i 1942 lot sønnen Johannes Ringstad, født 1916, ta over. Johs. Ringstad fortsatte deretter fram til 1962 da han sendte opphørsmelding til firmaregisteret. Selv døde han i 1978. Etter å ha opphørt med butikkvirksomheten drev han en tid med pelsdyr. Minkfarmen hadde han liggende ved Enhus gård nær veien ned til østre Gytilen.
Det kan videre nevnes at han fra 1962 dessuten drev med utleie av frysebokser i et eget bygg ved butikkeiendommen. Her disponerte han ikke mindre enn 320 slike bokser, som da ble utleid til alle som måtte føle behov for å fryse ned sine matvarer, men på et tidspunkt da hvitevareindustrien ennå ikke hadde begynt å produsere frysebokser til hjemmebruk. Det var to størrelser på Ringstads bokser med pris 40 kroner året for de små og 50 for de store. Her kunne da leietagerne komme og gå som de ville, da hver enkelt disponerte egen nøkkel til anlegget.
I Ringstad-butikken solgtes ikke bare kolonialvarer og melk, men også en del glass og stentøy, malervarer, isenkramvarer og kraftfor m.m. Den bar med andre ord til tider preg av riktig landhandleri. Også bensinpumpe hørte med. Den siste som drev kolonialhandel i Ringstadbutikken skal ha vært familien Wedding fra Nord-Norge, som visstnok holdt det gående i en treårs tid før det var definitivt slutt. Etter at dagligvarehandelen opphørte i Kråkerøyveien 50, har Kråkerøy Elektriske AS holdt til i gården med handel og verksteddrift. I 2017 drives Grand frisørsalong i bygget.
Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Avisklipp 1907 – 1930 fra Nasjonalbiblioteket.
