Handel Smertu – Andersen – Johannesen – Damveien 3:
Jørgen Lauritz Andersen, født på Kjøkøya 1858 som sønn av Anders Jørgensen som fra 1851 var eier av bnr. 2 der på øya, drev fra 1892 handel på Smertu. Ifølge tradisjonen skal det ha dreiet seg om den handelsvirksomheten i nåværende Damveien som senere ble overtatt av A.L. Johannesen. Jørgen Andersen er oppført som «Landhandler» på Smertu, både i 1896 og 1897. I sistnevnte år hadde han Anton Ludvig (A.L.) Johannesen som «Handelsbetjent».
Ved folketellingen 1900 er han imidlertid ikke lenger bosatt på Smertu, men på Revbakke på Kjøkøya, der han ved den anledning kalles både stenhugger, fisker og landhandler. Ifølge familietradisjonen var han kommet i økonomiske vanskeligheter som førte til at han måtte oppgi butikkdriften på Smertu.
Det kan synes som om denne i en overgangsperiode kan ha blitt drevet av Jenny Andrea Olsen, født 1876, som i folketellingen 1900 kalles «Handlende paa Kjøkøen» og hjemmehørende på Revbakke, men samtidig oppføres som midlertidig fraværende på Bjørneby Brug, d.v.s. Smertu. Hun drev vel da butikken der inntil A.L. Johannesen tok over, angivelig fra 1. januar 1900.
Nevnte Jenny Andrea Olsen (i folketellingen 1900 kalt Karlsdatter) var svigerinne av Jørgen Andersen, nemlig søster av hans annen kone Karoline Josefine Karlsdatter. Han hadde før det vært gift med, Anne Margrethe Johannesdatter. Ved sitt giftermål i 1887 kalles Jørgen Andersen makrellfisker og sjømann, og sin handelsvirksomhet begynte han altså som nevnt først i 1892.
Anton Ludvig Johannesen, født 1870, boende på Smertu, inngav 4. november 1899 melding om at han under firma A. L. Johannesen aktet å drive handel «fra 1. januar 1900 at regne». Tidligere skal Jørgen Andersen ha drevet handel der på stedet fra 1892 til han meldte opphør igjen senere på 1890-tallet.
Anton Ludvig Johannesen var født på østre Nøkleby i Glemmen av foreldre Johannes Larsen, skjærer ved sagbruket, og Beate Sofie Andersdatter. De var begge innvandret fra Naverstad socken i Bohuslän. Butikken var liggende i bygningen som i dag har adresse Damveien 3. Butikkdriften ble forestått av Anton Ludvig Johannesen selv og hans kone Anna M. Johannesen, født 1882 på Gressvik i Onsøy, inntil sønnen Johan Sigurd Johannesen, født 1904, tok over.
A. L. Johannesen døde i 1941 og hans kone Anna i 1955. Før han den 1.desember 1899 etablerte seg som selvstendig butikkeier, hadde han først i 8 år vært butikkbetjent på Kråkerøy og deretter 2 år i butikken hos sin forgjenger Jørgen Andersen i Fredrikstad. I Fredrikstad Handelsstands Forening var han aktiv gjennom mange år og var der bl.a. medlem i «noteringsutvalget». Styremedlem i Fredrikstad Brødbakeri var han også i flere år. Etter at også Johan S. Johannesen var død i 1964 ble butikkvirksomheten avviklet, og huset har etter den tid bare vært brukt til boligformål.
Knut Kristiansen, Smertu, som vokste opp i nærmeste nabolag kan om A. L. Johannesen-butikken fortelle: – Jeg var visergutt hos A. L. i Damveien 3 i omtrent et års tid fra jeg begynte der i 1939. Hver morgen kom bøndene kjørende med melkevogna, både kald melk fra kvelden før og dagens varme melk. I butikken hos A. L. ble det kjernet melk og laget egenprodusert smør. I sommertiden da melkemengdene var store, solgte vi etter kjerningen kjernemelk til kundene, en vare som var svært etterspurt og populær. De bøndene som leverte melk til A. L. var Wennersberg, Jespersen på Femdal samt Goen. Disse bøndene kjørte gjerne rute for hverandre og hadde da hver sin «melkedag».
Knut Kristiansen betegner A. L. butikken som «en typisk mann og kone-butikk, men også med ansatte bak disken samt altså dertil visergutt». – Jeg hadde som visergutt 5 kroner uka og dertil 3 måltider om dagen. Det var da jeg begynte i 1939. Etter en tid steg lønna til 7 kroner. Min arbeidstid som visergutt var fra halv ni til seks. Da måtte jeg skynde meg av gårde for å komme meg til Aftenskolen over i byen for å få meg den utdannelsen jeg tok sikte på.
Til butikken hørte også bensinpumpe, og fra den ble det solgt en del til snekkeeiere og andre båtfolk som det jo var en god del av i strøket rundt om. Parafin ble det naturligvis også solgt en god del av, for den var det mange som var avhengig av i hjemmet. Butikken gikk i dagligtale som regel bare under betegnelsen «A. L.», og dette ble også ofte brukt til å betegne hele strøket rundt om, slik som «døm bor oppe ved A. L» eller «han er oppe fra A.L. – kroken», så slik sett har Anton Ludvig Johannesens navn kommet til å leve videre også lenge etter at han selv gikk bort i 1941.
Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Kråkerøy historielags årbok 2014.
– Nasjonalbiblioteket.
