Om Postens historie på Kråkerøy:
I 1647 kom posten til Fredrikstad. Til Kråkerøy kom den i 1883. Dette året ble det satt i gang omdeling av vanlig post – bypost – til de sentrumsnære områdene i Fredrikstad kommune. Denne ordningen kom da også til å omfatte områdene lengst nord på Kråkerøy siden disse på den tiden var en del av bykommunen. Ut over det ble det ingen endring.
Den øvrige befolkningen på Kråkerøy måtte fortsette som før ved å forholde seg direkte til postkontoret i byen når post skulle hentes eller sendes. Rimeligvis var dette lite tilfredsstillende. Klager og krav om en bedre ordning kom og i 1909 reagerte herredsstyret med en henstilling til postmesteren i Fredrikstad om oppretteIse av et poståpneri i Trolldalen og landpost-tjeneste ellers på øya.
Henvendelsen ga intet resultat. I 1912 kom herredsstyret med en ny oppfordring og denne gang med bakgrunn i et «andragende fra «Kraakerøy Landmandslag». Der ble det blant annet hevdet at «postbefordringen i de omhandlede distrikter er for tiden meget primitiv og det hører ei til sjeldenhetene at post forlegges eller endog helt forsvinner».
Etter et par års tid kom reaksjonen. Da, i 1915, ble det satt i gang en landpostrute Fredrikstad – Trolldalen. Ruta, med sykkel som fremkomstmiddel, gikk om Rød, Glombo, Huth, Langøyveien til «smed Andersen», Enhus, Hellebekk, Holte, Strålsund, Femdal, Lunde, Ødegården, Trolldalen og tilbake om Alshus, Holme, Kallera, Barkedalen og Fuglevik. Rutelengden skal ha vært oppmålt til ca. 24 km. Opplegget høres forholdsvis svært ut og det er nok ingen tvil om at det enkelte dager kunne være en stri jobb.
I all slags vær ofte i mer eller mindre motvind og med ett til tider drøyt antall kilo post som bagasje i utgangspunktet. Nå var jo riktig nok bosettingen en helt annen på den tiden og dessuten var det også slik at post ble levert samlet til dagligvarehandlerne rundt om for videre fordeling til adressater som var kunde i vedkommende butikk. Beboerne på Kjøkøy og Tangen måtte i så måte forholde seg til Julsens landhandel i Trolldalen. Det bør vel nevnes her at en landpostrute var en enkel form for mobilt minipoststed, det vil si mer enn vanlig postomdelingsrute.
– Trolldalen Poståpneri.
Man kan nok med rette si at tettstedet Trolldalen i sin tid fungerte som et sentrum for områdene syd på Kråkerøy der mange av beboerne var i virksomhet i det lokale næringslivet. Således lå det til rette for et fast poststed der. Behovet var uten tvil til stede etter tidens forutsetninger. En viss virksomhet var for så vidt allerede i gang i Julsens landhandel, det var stort sett bare en formell godkjennelse som manglet. Den kom slik: – Fra 1. oktober 1917 vil Trolldalen poståpneri bli underholdt på damskipsanløpsstedet av samme navn i Kraakerøy herred under Fredrikstad postkontor.
Tilholdssted ble som forventet i Gunder Julsens landhandel og hans svigerinne Gunda ble antatt som poståpner. Hun ble etterfulgt av hans hustru Ingerta fra 24. januar 1918. Og betingelsen var den vanlige, ingen godtgjørelse i startfasen. Den ble for øvrig ikke av lang varighet for alt i 1919 registreres en årlig kompensasjon på kr. 150,-. Postutvekslingen med postkontoret i byen foregikk via landpostruta og en «bipostrute» med Hvalers rutebåter som hadde anløp i Trolldalen. Ingerta Julsen holdt stillingen til 1955. Da tok hennes datter Randi Arvesen over som poståpner i Trolldalen.
– Kjøkøy Brevhus.
Den 1. august 1939 blir Kjøkøy brevhus opprettet som et supplement til poståpneriet i Trolldalen. Det var en forbedring av tilbudet til beboerne på Kjøkøy som fra nå av ikke lenger måtte til Trolldalen når post skulle hentes eller sendes. Som styrer av brevhuset ble antatt Thorine Holberg som var innehaver av dagligvareforretning på øya og dermed et naturlig valg. Vi bør vel nevne her at et brevhus var en svært enkel og lite plass og arbeidskrevende form for poststed. Gjøremålene besto stort sett i inn og utlevering av postsendinger og salg av frimerker.
Post til og fra ble utvekslet over Trolldalen poståpneri i låsbare sekker som ble sendt over sundet med fergen. I følge kontrakten med Kråkerøy kommune var fergemannen pålagt å ta seg av dette uten vederlag. I 1962 overtar William Arvesen, poståpner Randi Arvesens mann, Thorine Holbergs butikk med brevhus. Han ordner selv med posttransporten til og fra brevhuset og dermed opphørte fergemannens omtalte plikt.
– Bårdstangen Brevhus.
Den 1. april 1952 får beboerne i Tangen-området et postalt tilbud på lik linje med folket på Kjøkøy. Bårdstangen brevhus blir opprettet i Baardsens dagligvarehandel med innehaver Randi Baardsen som styrer. Fra nå av var det Kråkerøy kommunes bilrute som tok seg av transporten til og fra poststedene syd på Kråkerøy. Godtgjørelsen for dette var i utgangspunktet kr. 400,- pr. år. Brevhusene Bårdtangen og Kjøkøy opphørte fra henholdsvis 1970 og 1972. Årsaken til var at postomdelingen fra byen ble utvidet til disse områdene. For Kjøkøys vedkommende var dette mulig da det nå var bro over Kjøkøysundet.
– Fra Trolldalen poståpneri til søndre Kråkerøy postkontor.
I desember 1979 ble det bestemt å flytte poststedet fra Trolldalen til Lunde Handel der innehaver Inger Jensen ble ansatt som poststyrer. Årsaken til dette var at Randi Arvesen nå ønsket å avvikle i Trolldalen og dessuten mente man at området var i ferd med å utvikle seg i retning av Lunde som et mer sentralt sted. Poststedets navn og status ble samtidig endret til Søndre Kråkerøy postkontor.
I september 1985 ble det nok en flyttesjau og denne gang over veien til Lunde Handels nybygg ved siden av gamle Lunde skole. Til et selvstendig og tidsmessig lokale som tilrettela for en mer profesjonell enhet betjent av personale utplassert fra postkontoret i byen. Slik fungerte det frem til mars 1993. Da var det over tid registrert en stadig tilbakegang i trafikken ved postkontoret og opphør var et beklagelig faktum. Dermed gikk en mer enn 76 år gammel virksomhet over i historien.
– Kråkerøy Postkontor.
Nordover på Kråkerøy gikk det lenge i det gamle sporet. Postomdelingen ble selvsagt utvidet til nye boligområder men beboerne måtte fortsatt forholde seg til postkontoret i byen ved behov. Det var særlig to forhold som var vesentlig da det i 1968 ble vedtatt å etablere et poststed på nordre Kråkerøy.
For det første foregikk det en betydelig vekst i området etter at Kråkerøy bro kom på plass i 1957, og dessuten ble byens postkontor flyttet nordover fra gamle lokaler i Nygårdsgaten til nye i Statens Hus i Brochs gate. Mer tungvint for Kråkerøys befolkning og således et svekket servicenivå. Ledige lokaler fant man hos Glommen Konserves, J. M. Søland i Dalkleven 1 og i løpet av året 1968 var Kråkerøy postkontor kontor i virksomhet der.
Trafikk og arbeidsmengde økte raskt og etter kort tid måtte man ut på jakt etter nytt lokale. Dessuten var nok plasseringen noe avsides. Det ble nytt tilholdssted i det mer sentrale nybygget Kråkerøy Senter A/S i Kråkerøyveien Men allerede i 1985 var det for trangt omplassen også der. Det ble flytting på nytt og denne gangen til den i nyoppførte nabogården i Kråkerøyveien 11.
Som følge av utviklingen vest på Kråkerøy ble Glombo postkontor opprettet i november 1978. Formålet var å betjene de nær 900 husholdningene i områdene Rød, Glombo og Langøya og de bedriftene som holdt til der. Postkontoret fikk plass i Langøyveien 16 der en større dagligvareforretning allerede var i virksomhet. Men Postens påtvungne effektiviseringsprosess nådde også Glombo postkontor. Trafikkgrunnlaget ble etter hvert for lite og det ble opphør i 1995. Etter dette ble ordningen «Post i butikk innført».
Kilder:
– Artikkel i Kråkerøy historielags årbok 2014.
– Fra «Posten i Fredrikstadområdet 1647 – 1995» av Erik Mathisen og Ragnar Abrahamsen.
– Digitalt Museum.
– Fredriksstad Blad.
