Handel Fuglevik – Olavesen – Larsen – Olsen – «Petterstranga» – Kråkerøyveien:
Første handelsmann på Fuglevik – og blant de absolutte pionerer på Kråkerøy – var Hans Henrik Olavesen, senere også kalt Olsen. Han fikk grunnbok på tomt nr. 5 under Fuglevik gård i 1877 mot årlig avgift 47 kroner. Om han begynte handelsvirksomhet umiddelbart vites ikke, men i hvert fall fra 1885 sees han å ha betalt landhandlerskatt med 40 kroner året. Han kom imidlertid i økonomiske vansker, og i 1891 ble boet hans tatt under konkursbehandling. Da bruker han etternavnet Olsen mot tidligere Olavesen.
Neste handelsmann på stedet var Oscar Theodor Larsen. Han kalles «Jernstøber» da han høsten 1891 fikk auksjonsskjøte på butikkeiendommen sammen med «kapper» Johan Gulbrandsen for kr. 7.000,-. Trolig var de begge knyttet til Bjørnebybruket. Oscar Th. Larsen ble for øvrig snart eneeier. Han kalles ved folketellingen i 1900 «Jernstøber og Landhandler», født i Kristiania 1867. I året 1903 kalles han «Former og Landhandler», så han har altså fortløpende hatt annet erverv ved siden av å drive sin handelsvirksomhet.
I 1903 solgte Oscar Th. Larsen til Anders Olsen for kr. 10.000,-. Denne Anders Olsen sies å være fra Laurvig, hvor han hadde vært «formand hos Treschow» før han flyttet til Kråkerøy. Han drev nok butikken bare en ganske kort tid, men han kalles i hvert fall «landhandler A. Olsen» da han 18/11 1903 søker om flytting av gårdens «lokum» fra et skur like ut mot hovedveien til ny og mer diskret plassering bak hovedbygningen. Han solgte eiendommen videre til Oscar Frantzen, som etter kort tid overdro den til slakter Aksel Pettersen for kr. 9.000,-.
Handel Fuglevik – Pettersen – Torp – Larsen – «Petterstranga» – Kråkerøyveien:
Den 7. april 1908 melder Karl Aksel Pettersen, «for tiden boende i Vaterland», at han vil drive handel på Fuglevik under firma A. Pettersen. I virkeligheten var det visst egentlig hans pleiefar Anker Pettersen som kom til å drive den butikkvirksomheten det her er tale om og som var beliggende i det som senere etter hvert ble kalt «Petterstranga» i dagligtale, nemlig der Kråkerøyveien den gang smalnet av og skrånet ned mot stikkveien til Bekkhus ferjested. Eiendommen het tomt nr. 5 under Fuglevik, opprinnelig altså bortfestet i 1877 til Hans Henrik Olavesen.
Aksel Pettersen var født i 1881. Han var egentlig av svensk herkomst og født Nikolaisen. Hans sønn Arne Pettersen fortalte at faren kom til Fredrikstad som liten gutt med en svensk seilskute som hans far førte. Også guttens mor var med om bord, men var svært syk, og det gikk ikke bedre til enn at hun døde om bord mens skuta lå i Fredrikstad. Skipperen og hans kone var mens skuta lå her blitt kjent med Anker Pettersen som bodde i Vaterland og som var en meget religiøs mann og dertil predikant, for øvrig venn av Julius Carlsen som drev kolonialhandelen ved Bjølstad ferjested og som også skal ha vært sterkt religiøs.
På dødsleiet til svenskeskipperens kone ble Anker Pettersen bedt om å ta seg av sønnen Aksel på beste måte, og det lovet han. Dermed kom Aksel til å vokse opp i Vaterland med Anker Pettersen og hans kone som pleieforeldre, og da Anker Pettersen kjøpte seg hus på Fuglevik, ble dette også hjemmet for sønnen Aksel og hans familie. Anker Pettersen hadde opprinnelig vært sjømann før han slo seg ned i Vaterland, der han hadde eiendom og visstnok også hadde dyr på båsen. Det var vel derfor ikke så unaturlig at sønnen Aksel i sine unge år drev med oppkjøp av dyr og var slakter før han begynte å arbeide på De-No-Fa som senere ble hans arbeidsplass.
Ved folketellingen 1900 er Anker Pettersen med ektefellen Hanna og sønnen Aksel bosatt i Vaterland, og hans yrke er da oppgitt til «Jordbruger», mens sønnen Aksel oppføres som «Slagter». Også i 1885 er Anker og Hanna bosatt i Vaterland. Han kalles da styrmann. Han var opprinnelig fra Kråkerøy der hans fødested oppgis til Blegedammen som var like i nærheten av butikkeiendommen som han kjøpte i 1908. Hans kone Hanna var fra Ullerøy i Skjeberg. Eiendommen han hadde i Vaterland innbefattet også fjøs og jordvei. I 1910 kalles han forpakter.
Den 22. juli 1924 melder Anker Pettersens ektefelle Hanna Marie Pettersen at hun vil drive kjøpmannshandel på Fuglevik med bosted i samme eiendom. Tidligere hadde vel virksomheten foregått i Aksel Pettersens navn i kraft av meldingen av 1908, men med Anker Pettersen og hustru som de egentlige eiere. Hanna Marie Pettersen døde i 1931. Etter at Aksel Pettersens datter Alfhild Torp visstnok hadde forestått driften en periode, kom deretter ektefellene Astrid og Birger Larsen inn som eiere av butikken.
De overtok trolig omkring 1930 og drev butikken i noen år utover på tredvetallet. Det var Astrid Larsen, født 1900 på Lahelle, som forestod driften. Hun var butikkerfaren fra tidligere etter å ha vært ansatt i Backers kolonialbutikk ved torvet i Fredrikstad. Datteren Kirsten Agerup kunne i 2009 fortelle at hun fra de årene hun selv gikk på Smertu skole godt husker morens butikkvirksomhet i de gamle lokalene i Pettersens gård.
Hun karakteriserer det som kolonial med et visst anstrøk av gammeldags landhandel. Når hun tenker tilbake på tiden og butikken, kan hun når som helst se den store sirupstønna for seg der den stod på gulvet. Det var harde tider, og de fleste handlet «på bok». Hun husker at da moren satte sluttstrek for butikkdriften, fikk hun av sin mor listen med de som stod til rest med å betale.
Hun fikk av sin mor beskjed om at hun kunne oppsøke de kundene som skyldte penger i butikken, og hvis hun klarte å få inn noe, skulle hun selv få beholde beløpene. Til tross for at hun gjorde hva hun kunne, var det når sant skal sies ikke så mange kronene som lot seg innkassere. Arbeidsløsheten var stor og betalingsevnen skrøpelig. Deretter ble de gamle butikklokalene stående tomme en tid inntil Robert Carlsen i 1942 leide dem og drev skomakerverksted der i noen år.
Det fortelles at han en tid gikk under kallenavnet «Fellesferien», dette fordi han i den sommertiden da de store bedriftene ga alle sine ansatte ferie, selv satte opp en håndskrevet lapp på skomakerverkstedet og kort og greit annonserte «Fellesferie» skjønt han ingen ansatte hadde. Noen ny handelsvirksomhet på stedet ble imidlertid aldri gjenopptatt, men Edvard Andersen som vokste opp i nabolaget på 1920 – og 30-tallet forteller at eiendommen i dagligtale lenge bar navnet «Anker-gården» etter den gamle eieren av stedet. I dag er eiendommen for lengst borte.
Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.