Handel Bjølstad – Carlsen – Carlsens Eftf. – Larsen – Søland – Danielsen – Dalkleven 1:
Det var i 1903 at Julius A. Carlsen kjøpte eiendommen ved nåværende Dalkleven 1 av fiskehandler Anton Knudsen og straks påbegynte oppføring av nytt hus på denne tomten like ved ferjestedet på Bjølstad. Den 14. desember 1905 kunne hans kone Inga Mathilde Carlsen melde at hun ville drive handel «fra min bopæl Bjølstad» under firma I. Carlsen. Boligen lå i overetasjen.
Inga Carlsen kalles i 1908 «Landhandler», mens ektefellen Julius Carlsen benevnes sigarhandler. Sin tobakksforretning drev han nok over i byen inntil han selv overtok kolonialhandelen på Bjølstad da hustruen døde i januar 1913. Han fortsatte deretter virksomheten videre helt til sin død i 1931. Inga Mathilde Carlsen var født i Fredrikstad 1864.
Julius Alfred Carlsen var født i Sverige 1865. Det var Gudrun Larsen, tidligere ansatt bak disken, som overtok virksomheten i 1931 og som nå fortsatte under firma I. Carlsens Eftf. Hun var deretter innehaver fram til 1937, da Ragnvald Marentius Søland overtok og etablerte seg under firma I. Carlsens Eftf., R.M. Søland.
Ragnvald M. Søland var født 1907 og døde i 1979. Hans foreldre hadde drevet kolonialhandel på Apenesberget. Høsten 1950 begjærte Søland firmaet slettet i handelsregisteret, da handelsvirksomheten nå var overdratt til Hans Gerhard Danielsen. Denne var sønn av kjøpmann Ole Danielsen. H.G. Danielsen drev nå handelsvirksomheten i Dalkleven 1 til rundt 1955, da han i stedet overtok sin fars kolonialhandel i Kråkerøyveien 17.
Etter at det ikke lenger ble drevet handel i eiendommen Dalkleven 1, ble disse lokalene nå tatt i bruk som kontorer for R.M. Sølands øvrige virksomheter. Han hadde nemlig i mellomtiden etablert en rekke forskjellige bedrifter på Kråkerøy. Sin privatbolig hadde han i Bjølstadveien og bodde aldri selv i butikkgården. Som gründertype var R.M. Søland bemerkelsesverdig. Han formelig struttet av energi og foretaksomhet på de områder som opptok ham.
Allerede tre måneder etter at han hadde overtatt butikken, begynte han med fremstilling av vaniljesukker, bakepulver, geleer og safter, og snart var det full fabrikkvirksomhet i gang. Det var saftfabrikken «Duen» som først ble etablert og som ekspanderte betydelig i årene som fulgte. Ved Sølands 50 årsdag i 1956 heter det at fabrikkens produkter selges over hele landet og nå også omfatter bl.a. drops og pastiller, marsipan og andre «godsaker» avpasset etter årstidene.
Duen næringsmiddelfabrikk på Bjølstad hadde en sterk utvikling under krigen. Den var anlagt av Ragnvald M. Søland i 1937. Han hadde begynt i det små ved siden av sin kolonialhandel, men allerede ved krigsutbruddet i 1940 sysselsatte han henimot 25 personer i Duen. Bedriften ble utvidet, og i 1942 ble det oppført et tilbygg. Her fremstiltes særlig kunstig saft, men også betydelige mengder kaffeerstatning og dessuten en del syltetøy. Søtningsstoff smuglet han blant annet inn fra Sverige sjøveien. Dette ble det god fortjeneste på.
Ved årets utgang i 1944 hadde Søland bankinnskudd på til sammen kr. 718.992, som han oppgav å ha tjent i årene 1940-44. Straks krigen var slutt, hadde han gått i gang med etablering av Kråkerøy Keramikk i en ombygd og modernisert utgave av det som i tidligere tider hadde vært kjent som den gamle kullboden ved bryggeområdet straks nedenfor butikken. Keramikken lå ham sterkt på hjertet og vokste fram til å bli en betydelig virksomhet på sitt område.
I 1947 etablerte han nok en bedrift, Glommen Konserves. I jubileumsåret 1956 var ikke mindre enn 147 personer beskjeftiget i hans ulike bedrifter, som i sin helhet ble administrert fra det gamle handelshuset ved ferjestedet også etter at butikkvirksomheten selv var opphørt. Fra 1968 var Kråkerøy Postkontor etablert i de tidligere butikklokalene i Dalkleven 1 hos R. M. Søland og holdt senere til der til 1971, da Posten flyttet til Kråkerøyveien 1 og senere videre til Kråkerøyveien 11. I dag er Posten borte også derfra. I stedet har man fått «post i butikk» hos ICA, – og fra 2016 Coop Extra, på Glommen brygge.
Om liv og virke i de gamle butikklokalene i Dalkleven 1 som det artet seg i mellomkrigsårene, har Ernst Olsen, Bjølstad, født 1915, litt å fortelle. Han var nemlig visergutt hos I. Carlsens Eftf. «Gudrun Larsen skulle overta butikken, og Julius Carlsen, den gamle innehaver, gikk ennå fortsatt omkring og kom med råd og vink. Jeg tror han tidligere hadde bodd i leiligheten i annen etasje. Varene til butikken fikk vi med båt, enten det nå var rutebåtene fra Oslo som Trafikk og Glommen eller det var med mindre jakter eller fraktefartøyer.
Det ble losset nede ved stenkaia og kjørt inn på «melbua», et åpent treskur som lå like ved kaia på oversiden av ferjestedet. Derfra hadde jeg jobben med å bringe varene videre opp til butikken. Det kunne bli mange tunge løft både for meg og den andre visergutten i butikken. Hos Gudrun Larsen var vi alltid to visergutter. Melk til butikken ble levert fra Bjølstad gård. Det skjedde to ganger om dagen, straks etter henholdsvis morgen – og kveldsmelkingen».
Som et apropos i denne sammenheng kan nevnes at Ragnar Gustavsen, sønn av forpakteren på Bjølstad gård, fortsatt har den gamle melkevogna stående i sin garasje som et minne fra guttedagenes gårdsdrift. Ernst Olsen forteller videre at han var visergutt hos I. Carlsens Eftf. i bortimot 4 år. «Butikken var da jeg begynte som sagt nettopp overtatt av Gudrun Larsen. Hun hadde 3 butikkdamer til hjelp, Else Eliassen, Borghild Bertelsen (gift Skauen) og Birgit Karlsen (gift Larsen).
Den andre visergutten var i min tid Einar Karlsen, sønn av byggmester Leon Karlsen oppe på Bjølstadfjellet. Jeg hadde 20 kroner måneden i lønn og i tillegg fri kost. Maten var god, og jeg la godt på meg i de årene jeg var der. Tidligere hadde jeg vært nokså tynn, for det var harde tider. At jeg nå la på meg og fikk krefter, kom godt med når jeg skulle klare alle de tunge løftene som det den gang var tale om, så som melsekker på opptil hundre kilo.
Vi var vel kanskje den største av butikkene på øya den gang og hadde kunder ikke bare i tettbebyggelsen på Bjølstad, men også langt ute fra Rød og Enhus, så det ble nok en del lange turer for oss. Vi brukte drakjerre om sommeren og dessuten sykkel. Om vinteren måtte vi mange ganger ty til kjelke. Den sykkelen vi brukte, var til å begynne med av det helt vanlige slaget, men senere fikk vi ordentlig varesykkel med skikkelig varebrett. Da jeg sluttet hos Gudrun Larsen, fikk jeg hyre og dro til sjøs».
Kilder:
– Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd II 1995.
– Fra Anders til Christian B 1997, Svein Skahjem.
– Fredriksstad Blad 1945.
– Fredrikstad i tid og rom.
