«Manx» av Fredrikstad minesprengt – 2 sjømenn fra Kråkerøy omkommet:
Det er først antatt at «Manx» gikk på en mine 9/1-1940, men det er senere konkludert i flere fora at den ble torpedert av den tyske ubåten U19. Her er hva avisene skrev: – Syv mann driver i Nordsjøen på en flåte. – 13 av besetningen på «Manx» er savnet. 2 mann på flåten da den ble funnet. – Fire mann, deriblant kapteinen, tatt opp fra en kantret livbåt.
Admiralstaben melder: – Kapteinen på et norsk dampskip melder at skipet i Nordsjøen har tatt opp en del av besetningen fra dampskipet «Manx» av Fredrikstad, som er minesprengt på 58 gr. t 30 min. n. br. 1 gr. 33 min. v. 1. 7 mann av besetningen driver muligens nordover på en flåte. Rederiet har bedt skip i nærheten holde utkikk etter dem. Om minesprengningen av Fredrikstad-båten «Manx» meldes i middags til Sarpsborg Arbeiderblad at båten var på vei fra England til Drammen med kull da ulykken skjedde. Den drivende flåten er nå funnet. Av de 7 som skulle være på den, var bare 2 igjen. Videre har en båt tatt opp 4 mann fra en kantret livbåt, deriblant kapteinen.
Besetningen på «Manx» bestod av 19 mann, hvorav 16 er fra Fredrikstad, 1 fra Bergen og 2 fra Moss. Man savner 13 mann, men da det i slike tilfeller har lett for å oppstå forvekslinger vil ikke rederiet offentliggjøre noen tapsliste før kapteinen er kommet tilbake. Han vil antakelig nå Fredrikstad i kveld, eller i morgen formiddag. Ulykken har som ventelig kan være vakt stor sorg i Fredrikstad-distriktet
12/1-1940 – Bare 6 reddet av «Manx» 19 manns besetning. Av de omkomne er 4 fra Fredrikstad, 2 fra Borge, 2 fra Kråkerøy, 1 fra Glemmen, 2 fra Moss og 1 fra Bergen. Fredrikstadbåten «Manx» reder, konsul Wilhelmsen, har nå offentliggjort båtens mannskapsliste. Samtlige mannskaper ble påmønstret i Drammen. De reddede er: kaptein Harald Nyegård, Fr.stad, 2. styrmann Gunnar Holme, Smertu, Kråkerøy, matros Johan Kristoffersen, Fr.stad, lettmatros Kjell Mathiesen, Fr.stad, youngmann Willy Kristoffersen, Kråkerøy, og dekksgutt Birger Johansen, Råde. Av de reddede er 2. styrmann Holme og dekksgutt Johansen tatt opp fra «Manx» flåte av en norsk båt og brakt til Bergen. De fire andre ble tatt, opp av et annet norsk skip fra en kantret livbåt og brakt til Oslo.
De 13 omkomne er: 1. styrmann Trygve Ørebekk, Ørbekk i Onsøy, stuert Haftor Lier, Kråkerøy, kokk Arthur Olsen, Bergen, messegutt Alf Andersen, Moum i Borge, matros Anders Nansen, Moss, lettmatros Einar Andersen, Fr.stad, 1. maskin. Einar Evensen. Glemmen, 2. maskinist Olsen, Kråkerøy, donkeymann Karl Widell, Fr.stad, fyrbøter Karl Hansen, Fr.stad, fyrbøter Asbjørn Sandersen, Sellebak i Borge, fyrbøter Karsten Arvesen, Moss, og lemper Gunnar Strømnæs, Fr.stad. Kapteinen vil først etter at han er kommet til Fredrikstad i dag, gi nærmere detaljer om minesprengningen.
To mann fra «Manx» drev på en flåte i nesten et døgn. De så flere skip, men klarte ikke å påkalle deres oppmerksomhet. Styrmannens fløyte reddet de to forfrosne sjømenn! Det norske skip som i Nordsjøen tok opp de to mann fra den minesprengte Fredrikstadbåt «Manx» flåte, kom i går ettermiddag til Bergen: De to reddede er annenstyrmann Gunnar Holme og dekksgutt Birger Johannessen. I en samtale med Aftenpostens korrespondent forteller de at «Manx» forlot West Hartlepool søndag middag bestemt for Drammen med en kullast. Skipet fulgte langs minebeltet nordover og stakk så ut i Nordsjøen.
De hadde bare seilt i halvannen time fra beltet da det natt til tirsdag ved 1.30-tiden støtte på en mine ved styrbord baug. Annenstyrmann, som hadde vakt og stod på broen sammen med rormanen og holdt utkikk, forteller at bakken forsvant på et øyeblikk. Han styrtet sammen med de andre ned på dekket, som et øyeblikk etter lå i vannlinjen. Man forsøkte å få ut babord livbåt. Dette lyktes, men ved utsetningen ble den fylt av vann. Skipet tok samtidig en overhaling, hvorved dekksgutten falt i sjøen.
Annenstyrmann kom under flåten, som fløt opp fra skylightet, hvor den hadde støtt på et stativ. Styrbords livbåt, som også noen forsøkte å få ut, ble så vidt styrmannen kunne se, hengende fast og kom under skipssiden da skipet krenget den veien. Annenstyrmann hadde dog sett at noen kom seg opp i den vannfylte babords livbåt. Da flåten skjøt opp av vannet igjen, lyktes det annenstyrmann å komme seg opp på den, og et øyeblikk etter fikk han selskap av dekksgutten, som lå og svømte like ved det sted hvor flåten kom opp.
Det var sønnavind og lite sjø da sprengningen inntraff, og flåten, som lå meget høyt på vannet, drev fort av, og de så intet mer til livbåten. Ombord på flåten var det heldigvis godt utstyr, vann, kjeks, varme klær og oljetøy. Det var nok dette og ikke minst oljetøyet som gjorde at vi har kunnet berge livet. Dekksgutten byttet således av seg det våte tøyet fra topp til tå, og selv om sjøen siden gjentatte ganger vasket over flåten, lyktes det takket være oljetøyet å holde seg noenlunde tørr.
Tirsdag morgen i daglysningen så vi tre lys, forteller de videre. Først et som beveget seg østover Det hadde kurs av oss og mot oss. Vi gjorde alt hva vi kunne for å påkalle oppmerksomheten, men forgjeves. Plutselig fløytet skipet og forandret kurs vekk fra flåten. En tid etter så vi et det stoppet og tok opp noe, men hva dette var, var det umulig for oss å se. Men vi antar at det var livbåten, da skipet lå rolig et kvarters tid før det fortsatte.
Like etter kom to skip på vei vestover, men ingen av disse ble merksam på oss tross alle våre anstrengelser. Onsdag middag trodde vi sikkert at et britisk fly, som bare fløy 100 meter over oss hadde sett flåten, men da det ikke gjorde noe tegn, skjønte vi at vi dessverre ikke var oppdaget. Vi forsøkte fra tid til annen å spise litt kjeks, men appetitten var ikke særlig stor, kaldt og ufyselig som det var, og mer enn fire kjeks hver greide vi ikke å få ned.
Vi rullet oss sammen under en presenning og forsøkte innimellom å få sove litt. Og slik lå vi, da vi plutselig onsdag kveld ved 20.30-tiden ble merksam på en svakt lysende lanterne like ved. Annenstyrmann Holme hadde heldigvis en fløyte i lommen, og takket være den lyktes det å påkalle det passerende skips oppmerksomhet. Det stoppet og tok oss opp. Vi var da både kalde og temmelig utsultet. Ombord fikk vi en strålende forpleining i alle deler og kom fort til hektene igjen. Med samme skip kom også 9 av de reddede fra det torpederte svenske skip «Svartön».
13/1-1940 – De reddede fra Fredrikstadbåten «Manx» kom til Fredrikstad i går. NTBs korrespondent hadde en samtale med kapteinen, Harald Nyegaard, straks etter ankomsten i går aftes. Kapteinen hørte til dem som befant seg på hvelvet av en livbåt og ble tatt opp av en Oslobåt. Det var natt til tirsdag ved 1.30-tiden eksplosjonen skjedde, forteller kapteinen. Jeg hadde lagt meg i lugaren min under broen. Annenstyrmann var på broen. Jeg hadde slukket lyset og lå og døste da eksplosjonen inntraff med et forferdelig brak. Det hele gikk så utrolig fort.
Det kan bare ha vart noen ganske få minutter fra eksplosjonsøyeblikket til jeg lå i sjøen. Hele bakken var som blåst bort ved eksplosjonen. Skipet krenget straks over, og etter en kort stund gikk det rett ned. 8 mann av oss hadde kommet opp på den ene livbåt som var hvelvet. Den andre livbåten så vi ikke noe til. Slik lå vi på hvelvet den svarte vinternatten og klamret oss til kjølen.
Det var kuling og temmelig mye sjø, så det var vanskelig å holde seg fast. Lite klær hadde vi på oss – jeg selv bare en genser og et par benklær, – barbent og barhodet var vi visstnok alle sammen. Det gikk værst ut over bena. Mat eide vi ikke, og vi hadde ikke noe å blusse med eller varme oss med. Slik lå vi i 8 timer til vi ut på formiddagen tirsdag ble berget av en norsk båt som passerte like ved. I mellomtiden hadde dessverre 4 mann bukket under i kulden.
Kapteinen mener at de øvrige omkomne er druknet på ulykkesstedet. – Det er sikkert at eksplosjonen skyldes en mine? – Nei, det tør jeg ikke uttale meg om. – Kan det ha vært en torpedo? – Ja, det kan det like godt ha vært. To av de reddede berget seg som før meddelt på en flåte og ble tatt opp av en annen norsk båt og brakt inn til Bergen.
Om «DS Anders» – senere «Manx»:
1916 – Bygget som ANDERS av C. van der Giessen & Zonen, Krimpen aan den Yssel, Nederland for A/S F. Hereida (N. Røgenæs), Haugesund. 1917 – Overtatt av The Shipping Controller (L. S. Carr & Co.), London, England. 1919 – Tilbakelevert til eierne. 1928 – Overført til A/S Theologos (N. Røgenæs), Haugesund. 1936 – Solgt i oktober til A/S Wilhelms Rederi (T. Wilhelms), Fredrikstad. Omdøpt til MANX. 1940 – Torpedert og senket 09/01 av den tyske ubåten U19 (Kapitänleutnant Joachim Schepke) i posisjon 58.30N-01.33V mens hun var på reise fra West Hartlepool, England til Drammen med kull. 13 mann omkom. 6 mann ble berget av «DS Leka» og «DS Iris».
Om U19:
U19 forlot Wilhelmshaven den 4. januar 1940. Den 9. januar senket den «Manx» nord for Kinnaird Head, nær Fraserburgh i Scotland. Hun var tilbake i Kiel den 12. januar. Ubåten ble i denne tiden kommandert av Kapitänleutnant Joachim Schepke. U19 var en tysk ubåt av typen IIB. Ubåten hadde en lengde på 42,7 meter og ble i overflatestilling drevet frem av to sekssylinders motorer hver på 700 hk, eller 2 elektriske motorer hver på 460 hk i dykket tilstand. Maks operasjonsdybde var 80 – 150 meter. U19 hadde tre 53,3 cm torpedorør i baugen, 5 torpedoer eller opp til tolv Type A torpedominer, og 20mm luftvernskyts.
Kilder:
– Sarpsborg Arbeiderblad 11, 12 og 13. januar 1940.
– Våre gamle skip 1996.
– uboat.net.
– skipshistorie.net.
– Wikipedia.
– Nasjonalbiblioteket.