Om Wennersberg (Før Futerød og Vennersberg):
Wennersberg har gårdsnummer 436. Denne gården har ført en omskiftende tilværelse. For det første har den skiftet navn tre ganger. Opprinnelig het den ganske enkelt Rød, i de gamle matrikler ofte kalt Rød søndre til forskjell fra de andre Rød-gårdene i bygda. Fra omkring 1680 eller så blir den imidlertid kalt Fogderød eller Futerød, etter sagnet fordi det ved de tider skal ha bodd en fut på gården.
Da så brukseier Bjørneby hadde kjøpt gården i 1860-årene, lot han den i 1873 døpe om til Vennersberg. Det fortelles herom at oppsitterne på Futerød lenge hadde ligget i strid med sine naboer om noen grensestener i utmarken. Denne tretten ville brukseieren ha slutt på, og dette markerte han ved å si at heretter skulle det hete Vennersberg. Dette navnet har senere faktisk slått igjennom, enda det altså dengang var en ren nyskapning uten noen tilknytning til tradisjonen. I dag er det bare meget gamle mennesker som kjenner gården under dens tidligere navn Futerød.
Futerød var i lange tider på 1600- og 1700-tallet ikke bondegods, men i hendene på velstående byborgere i Fredrikstad, og senere til dels utenbygds storbønder. Brukerne var da leilendinger, og de skiftet ganske ofte, især på 1600-tallet. Men fra forrige århundre av har gården igjen vært bondegods. Da brukseier Bjørneby solgte gården i 1880, ble den kjøpt av folk fra Strålsund, og fremdeles er gården i denne slekts eie.
Wennersberg er i dag den eneste gården på Kråkerøy der det fortsatt drives med kyr for melkeproduksjon, og for å kunne drive rasjonelt, leier man i den sammenheng jord fra flere andre av øyas gårder. Den 12. mai 1955 ble gården rammet av brann. Låven ble gjenreist i 1959-60 og våningshus med kårbolig i 1972. (Mer om brannen nederst på siden.) I 1941 kjøpte Wennersbergs daværende eier også b.nr.1 på nabogården Alshus, og senere har også den dyrkbare mark fra den andre Alshusgården, b.nr. 3, de såkalte Ødegårdsjordene ned mot bukten Elve, blitt overtatt og etter dette brukt som en del av Vennersberg.
Gården har i lang tid hatt både utmark og dyrket jord også i området ved Strålsund og Hellekilen (Edvard Didriksen kom selv fra Strålsund da han kjøpte Vennersberg i 1880, se Strålsund b.nr. 3), og for å komme fram til disse områdene har man fra Vennersberg brukt den sedvanlige Strålsundveien og deretter de gamle kjerreveier utover mot Strålsundkilen og Hellekilen.
Navneformer:
Røed 1667. 1723. Av Rud, rydning. Fra 1700-årene het den Futerød inntil den i forrige århundre ble omdøpt til Vennersberg.
Husdyrhold:
I 1657 3 hester, 10 kyr, 8 sauer, 3 geiter, 1 svin. I 1865 2 hester, 3 kyr, 6 sauer, 1 svin.
Areal i 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 40,5 mål, eng 85 mål, have 1,8 mål, i alt 127,3 mål.
B.nr. 7: Åpen åker 7 mål, eng 12 mål, have 1 mål, i alt 20 mål.
Folk:
Peder Rød nevnes i 1592, men er ellers ukjent for oss. Jacob Rød forekommer i regnskapene fra 1604 og fremover til 1625. I året 1616 sies gården å skylde 2 huder og 9 skinn til Stener Krog i Hobøl, 1 hud og I/2 pund smør til Mats Matsen i Fredrikstad og likeledes 1/2 pund smør til Tore Vestberg i Skjeberg. Peder dukker så opp på ny i 1624-25 og bruker deretter gården til henimot 1680 omtrent. Identisk med den førstnevnte Peder kan denne selvsagt ikke være, men muligens sønnesønn eller annen slektning. Peders sønn Ole nevnes i 1670. Hans Andersen nevnes som bruker av Rød i 1664. Han var da 55 år gammel og altså født om lag 1609. Som hans tjenstedreng nevnes Ole Pedersen, 26 år gammel.
Som foran nevnt heter imidlertid brukeren atter Peder i 1670-årene, så Hans Andersen har nok ikke hatt gården lenge. Kanskje er han blitt gift med enken etter den foregående Peder og således kommet inn på stedet. Peder nevnes deretter fra 1670 og utover en tid. Fra begynnelsen av 1700-tallet kom en ny leilendingslekt inn på gården med Anders Rasmussen. Anders Rasmussen nevnes bl. a. i 1715. Han var muligens sønn av Rasmus Holme. Hans kone het Inger Olsdatter. Hun døde som enke på Futerød i 1727.
Skiftet holdtes 1. mai. Gården fødde da 2 hester og kuene Salle, Kongeros, Rødsi, Drople og Silkedokke. Gårdens hus sies å være i dårlig stand. Boet var i det hele nokså fattigslig. En av døtrene fikk forlodds utlagt 1 riksdaler i hjemmegifte. Arvinger var sønnen Rasmus og døtrene Kari, Mari, Olaug og Berthe. Rasmus Andersen var bruker av gården fra morens død i 1727. Gården kom ved disse tider i gårdbruker i Skjeberg Jacob Borgens eie. Tidligere, i det foregående århundre, hadde gården lenge tilhørt Fredrikstadborgere, i 1632 Niels Lauritzen, i 1647 Else Matsdatter, i 1670 Iver Nielsen, i 1690 Mats Nielsen og i 1718 salig generalmajorinne Storms arvinger som for øvrig fremdeles var eier i 1729.
Rasmus var gift (før 1733) med Gunhild Audensdatter. Av deres barn kan nevnes Jon (f. 1734), Auden (f. 1736), Inger (f. 1738) og Torbjørn (1740). Auden Rasmussen kom til Alshus. Inger Rasmusdatter døde, visstnok ugift, hos sin bror på Alshus i 1802. Ole Olsen og Anne Didriksdatter nevnes på Futerød i 1749 da de hadde datteren Dorthea til dåpen. Anne Didriksdatter døde 40 år gammel i 1752.
Jon Berntsen (1726 – 1800) var kommet utenbygds fra. Formodentlig var han sønn av den Bernt Jacobsen som 7. desember 1759 solgte ham 1 hud 871/3200 skinn samt 1 bismerpund 2 2/25 lispund i Futerød for 300 daler. Senere ervervet han mer gods i gården, slik at han til slutt eide 3 huder og 2 bismerpund smør eller hele gården. I 1773 solgte Jon sin «eiende og paaboende Odels gaard søndre Røed» til prokurator Daniel Bremer. Selv flyttet han til Ødegården og slo seg ned her. Ved sin død etterlot han seg enken Nicoline Hansdatter, samt datteren Anne Berntine, 28 år gammel. Daniel Bremer fikk skjøte 12. mars 1773 for 1 190 daler.
Han solgte 11. juni 1793 gården videre til Ole Christensen Gangsrød, som så i sin tur avhendet den til Hans Fredriksen Oldenburg 11. oktober 1798. Futerøds samlede skyld var nå redusert til 2 huder 7 1/2 skinn og 1 3/4 bpd. smør, idet bruket Ødegården i 1773 var skilt ut som eget matrikkelnummer med 4 1/2 skinn og 1 mark smør i skyld. Hans Oldenburg solgte 16. oktober 1806 gården videre til Peder Iversen Wiig (2 huder 7 1/2 skinn og 1 1/2 lpd. smør) for 1 880 daler. Peder Iversen Wiig var fra Nøkleby i Trøgstad. Han var gift med Ingeborg Danielsdatter som døde i 1807, bare 25 år gammel. Skifte etter henne holdtes 22. september. Hun etterlot seg tre små barn, Olai, Andreas og Anne Dorthea. I 1806 frasolgte Peder Wiig en del av Futerød til sin svoger Andreas Gudmundsen i Fredrikstad for 300 daler.
Fra 1773 hadde Futerød nå skiftet eier atskillige ganger, sikkert hyppigere enn noen annen av bygdas gårder. Gården var i dette tidsrom mer et spekulasjonsobjekt enn et hjemsted for en bestemt slekt. I 1809 kom imidlertid en ny slekt inn på gården, og med den fulgte igjen roligere tider. Niels Jonsen (1762 – 1820) var fra Krabberød i Onsøy, men kjøpte 24. april 1809 en del av Futerød av Peder Wiig for 900 daler. Den resterende del kjøpte han 4. mai samme år på auksjon etter Andreas Gudmundsen for 850 daler (denne del var som nevnt blitt frasolgt av Wiig i 1806). Dermed eide Niels hele Futerød.
Niels var gift med Kari Svendsdatter (1770 – 1853). De hadde fire barn, nemlig sønnene Jon og Jul, og døtrene Inger Elisabeth, gift 1826 med Halvor Jensen Femdal, og Johanne Sophie, gift 1837 med Andreas Eriksen Holme. Kari Futerød skal ha vært en myndig kvinne. Det var hun som regjerte på gården og ordnet opp med alle vanskeligheter. I 1831 bestemte hun at sønnene Jul og Jon skulle få hver sin halvdel av gården ved hennes død.
B.nr. 1. Wennersberg.
Jon Nielsen (1793 – 1862) fikk skjøte av sin mor 30. mars 1846 på 1 skippund 6 11/12 lispd. ( 3 d. 1 o. 8 sk.) i Futerød for 1 900 daler. Jon eide dessuten også Femdal b.nr. 5 og brukte begge gårdene. Han var dog bosatt på Femdal. Jon hadde tre sønner, Carl, Nicolai og Niels. Carl og Nicolai Jonsen overtok 10. oktober 1857 farens andel i Futerød (3 d. 22 sk.) og Femdal for 2 400 daler samt føderåd. Nicolai solgte senere sin halvdel til broren Niels.
Niels Jonsen (f. 1827), gift med Johanne Nielsdatter Bisseberg (f. 1832) fra Skjeberg, fikk skjøte av sin bror Nicolai i 1860 på halve farseiendommen for 1 200 daler. Den 22. desember 1863 var det delingsforretning mellom Niels og den annen bror Carl som bodde på Femdal. Selv var Niels boende på Futerød. Niels fikk ved delingsforretningen størsteparten av Futerød, nemlig 2 d. 17 sk. Carl fikk en del jord i Futerød (1 d. 5 sk.) samt noe i Femdal (1 d. 12 sk.). Niels solgte 15. mars 1873 sine eiende 2 d. og 17 sk. i Futerød til brukseier Halvor Bjørneby for 4 000 daler. Samtidig fikk Bjørneby også utstedt skjøte på de resterende 1 d. 3 o. 1 sk. skyld.
Ved en deklarasjon av 8. april 1873 ga han eiendommen navnet Vennersberg. Allerede i 1880 solgte Bjørneby gården videre, nemlig til Edvard Didriksen (1826 – 1891). Edvard Didriksen var født og oppvokst på Strålsund. Han var gift med Juliane Julsdatter Femdal (f. 1840). De hadde sønnene Reinert som overtok farsgården og Julius og Ole som begge døde ugift i ung alder samt døtrene Betzy og Helga som etter tur ble gift med Anders Olsen Holme. Sønnen Reinert Hansen fikk så i 1892 skjøte på denne gård og b.nr. 3 av Strålsund, som Edvard Didriksen også hadde eid. Reinert Vennersbergs sønn Edvard Wennersberg ble i 1943 eier av gården. Dennes enke Ingrid Wennersberg var eier i 1957. Vennersberg ble lagt fullstendig i aske ved brann i 1955.
B.nr. 2. Sandbukta (Hansebukta).
Den 10. oktober 1846 solgte Jon Nielsen fra sin gård Futerød et jordstykke ved sjøen, «kaldet Hansebugten», for 90 daler. Jordarealet utgjorde 1/90 del av Futerød og ble skyldsatt med 4 skilling. Hans Christian Nielsen (1818 – 1886) het kjøperen. Det sies at han skal ha bodd i en liten stenhytte før han bygde det senere huset på plassen. Det må vel da ha vært den samme stenhytten som Andreas Gudmundsen Sandbukta sies å ha bygget. Hans «Bukta» var matros i sine yngre dager. Senere ernærte han seg ved fiske. Han var gift med Marthe Mathisdatter (f. 1810), en utenbygds kvinne.
De hadde i 1865 barna Niels (28 år, styrmann), Alexander (25, matros), Lars (20), Hanna (22) og Josefine (11). Av barna ble Niels gift som styrmann i 1867 med Marie Axeline Bergmann fra Arvika. Han bodde da i Forstaden. Broren Alexander kalles skipstømmermann da han i 1869 gifter seg med Gunhild Haavaldsdatter fra Moss. Videre ble Lars (f. 1846) gift som matros i 1870 med Inger Oline Mathisdatter fra Fredrikstad og etter hennes død i 1884 med Elisabeth Olsdatter fra Rölanda i Sverige. Hanna Mathea Hansdatter fikk 14. mars 1887 skjøte av sine medarvinger for 655 kroner. Hun var gift med Andreas Andersen. De solgte i 1918 til Fritz og Jørgen Wilberg, hvoretter Lorentz Hansen ble eier. Senere solgtes så eiendommen til Fredriksstad Granitkompani (Beer Sten) som fremdeles er eier.
B.nr. 3. Nøteskjær.
Dette bruket ble fraskilt Futerød ved skylddeling i 1849. Det var Jon Nielsen som solgte til Anders Sjøberg «et stykke uoppryddet Udmark af min gaard Futerød kaldet Nødeskjær til bruk og beboelse paa hans livstid for 40 spdlr. og ellers ingen afgift eller byrde». Anders Nielsen Sjøberg (1800 – 1865) var svensk av fødsel. Han kom hertil fra Krokstad i Bohuslän.
Han hadde først bodd en tid på Kjøkøya. Han var kjent viden om som spillemann, og han var en populær skikkelse i alle brylluper i bygda. Hans kone Ragnhild Jensdatter (f. 1807) var fra Råde. De hadde ingen barn, og i 1859 opprettet de gjensidig testamente. For øvrig gikk det visstnok sterkt ut med dem på slutten. Anders Sjøberg druknet. Etter ham heter det fremdeles Sjøbergbukta straks nedenfor boplassen. Den 18. mars 1870 solgte enken Ragnhild eiendommen til Gundro Julsen Trolldalen.
Gundro Julsen (f. 1825) var sønn av Jul Trolldalen. Han bodde først hjemme i Trolldalen, således enda i 1865. Han var i yngre år sjømann, senere fisker. Hans kone var Maren Asbjørnsdatter Holte (1830 – 1876). Deres barn var i 1865 Janna (11 år), Gunda (1), Alexander (8) og Julius (6). Janna ble gift til Spjær på Hvaler, Alexander (1858 – 1948) ble sjømann og fisker og bosatte seg på Kjøkøya, og Julius ble boende som fisker i Trolldalen.
Alexander ble gift 1886 med Laura Sørensen (f. 1866) fra Hvaler. I 1888 solgte Gundro stedet til Severin Nielsen Hestholmen fra Torsnes for kr. 1 400. I 1899 fikk Bjørnebys Stenhuggeri auksjonsskjøte for kr. 3 200, og i 1925 ble Fredriksstad Granitkompani eier.
I 1849 kom Johannes Jonson Eldig (1820 – 1886), en svenske, fra Krokstad i Bohuslän og tok til huse som leieboer hos Sjøberg. Han var snekker og tømmermann. Etter noen tid flyttet han til Rekvin på Kjøkøya hvor han senere bodde til sin død. Hans kone var Grethe Torsdatter Ødegården (1821 – 1885). Deres barn var i 1865 Albert (11 år), Gotfred (10), Thea (15) og Regine ( 5 ). Albert Johannessen Rekvin ble fisker og losgutt. Søsteren Thea ble gift i 1875 med fisker Johan Haakensen Posholmen. Regine ble gift til Vestlandet.
B.nr. 7. Kasa.
Dette bruket ble utskilt fra Futerød i 1827 og kaltes dengang Langkasa. Dette ble snart forkortet til Kasa, som nå er det alminnelig brukte navn. Skylddeling holdtes 9. november 1827. Brukets skyld sattes da til 1 lispund tunge. Etter matrikkelen av 1836 ble skylden satt til 14 sk. Halvor Jensen fikk skjøte på Langkasa av sin svigermor Kari Futerød for 150 daler 3. november 1827. Fire år senere byttet han bort eiendommen mot en av Femdalsgårdene og flyttet dit. Til Kasa kom da i stedet Svend Toresen fra Femdal.
Svend Toresen (1788 – 1871) var kommet fra Tune, men hadde bodd i Kråkerøy i atskillige år da han i 1831 fikk utstedt skjøte på Langkasa «med paa-staaende Husebygninger og deriværende Kakkelovn» for 250 daler. I skogen skulle han ha rett til havnegang og brenneved. Svend ble i 1825 meddelt avskjed fra sjørullen og han beskrives da som «blaa af øine, lys af haar, bred af skuldre». Han var i 1817 blitt gift med Ingeborg Nielsdatter, enken på Holme, hvortil dengang også hørte et av brukene i Femdal.
Da hun var død, giftet Svend seg igjen, denne gang (1823) med Berthe Johannesdatter (1795 – 1870). De fikk mange barn, således Johan (f. 1824), gift 1854 med Hanna Christensdatter Strålsund, Hans Edvard (1828, druknet 1840) , Helene Marie (1831) , gift med rorskarl Johan Edvard Stenersen av Forstaden, Tore Arnt Svendsen (1826), skipper og reder, flyttet til Vaterland, og Sørine (1834), gift med Ludvig Asbjørnsen Lunde. Johan Svendsen var fraktemann. Hans enke Hanna ble i 1870 gift med sagarbeider Fredrik Larsen på Smertu. Datteren Carla Sofie (f. 1857) ble gift 1889 med sagarbeider Petter Olsen ved Bjørneby bruk.
Gunder Hansen (f. 1825), foregåendes svigersønn, var født på Lunde, men ble gift med Eline Svendsdatter Kasa (1831 – 1891), som tidligere hadde vært gift med Johan Stenersen, med hvem hun hadde sønnen Severin. Gunder fikk skjøte på Kasa av sin svigerfar for 233 daler 27. januar 1868. Sønnen Harald Gundersen fikk så skjøte i 1903. Ved skiftet etter ham ble eiendommen utlagt enken Gerda Gundersen, som senere giftet seg med Gustav Arvid Carlsen som var eier i 1957.
Eldre stedsnavn ved Vennersberg:
– Elve / Ælve – Innerst i Futerødbukta.
– Ødegårdsjordene – Tidligere Alshusjorder som ligger lengst til øst for Vennersberg og med grenser ned mot elve.
– Rosenlund – Straks syd og øst for husene på gården.
– Fjøsjordet – Syd for låven og videre ned mot Elve.
– Brakkesletta og Langteigen – Området opp mot Olavesåsen.
– Dæl’n – Dalen inn mot Tolvskillingshølet.
– Mellomgrinda – Midterste av flere grinder i dette område ned mot Elve.
– Elvejordet – helt nederst mot vannet.
– Kikut – Et lite jorde i skrått terreng på venstre hånd når en går mot brygga i Elve.
– Løkka – Sted i området mot Kasa og Lunde.
– Fotballjordet – Vest for veien til Elve, fikk navnet fordi guttene på Lunde spilte fotball her, nå bebygget i det nye feltet Lundebuen.
– Vassbingen og Vesleeng ligger i området opp mot husene på gården, hvor det i sin tid var leid ut til et par minkgårder.
– Stubbene – Jorde vest for veien like før oppkjørselen til gården.
– Smaljordet – Langt og smalt jorde mellom diket og veien mot Holme.
– Tømmerhella – Strandsitterplass som ligger ned mot vannet nord i Kjøkøysundet omtrent rett overfor nordpynten på Kjøkøya.
– Miærbukta / Migerbukten – Bukt straks nord for Tømmerhella.
– Karikasa – En gammel boplass som skal ha ligget like nord for det nåværende Tømmerhella.
– Driteren – Sted nær Elve som skal ha fått sitt minneverdige navn fordi en gutt som gikk her og gjette «måtte så ille på do». Han klatret opp i et eketre og gjorde sitt fornødne fra en gren, mens enn annen gutt som gjette sammen med ham stod nede og iakttok forestillingen, som altså ble betraktet som så merkverdig at den gav opphav til et fremdeles brukt stedsnavn.
Annet om Vennersberg:
– Brannen. Den 12. mai 1955 ble gården rammet av brann. Driftsbygningen så vel som våningshuset brant ned til grunnen. Alle dyrene strøk med, og et enslig kaninbur var alt som stod igjen på gårdstunet. Låven ble gjenreist i 1959-60 og våningshus med kårbolig i 1972. Her melder, 13/5-1955, Halden Arbeiderblad om den tragiske brannen på Vennersberg.
– Da Bjørneby eide Futerød -og da han mistet den. Det er fortalt av Alfred Jensen i en artikkel i Fredriksstad Blad 7.1.1950, at da brukseier Halvor Bjørneby hadde kjøpt Futerød av Nils Jonsen i 1873, lot han hugge ut gårdens den gang grove skog. Han bygget også nye hus og anla en stor have, angivelig med ikke mindre enn 300 frukttrær. Videre lot han bygge kjørevei ned til Elve, hvor en tidsmessig og solid brygge ble oppsatt. Og Alfred Jensen fortsetter: «Med sin vesle stimbåt «Pluggen» kom han av og til her ut og ble hentet av kusken i flott firehjulsvogn med tospann som hadde sølvbeslått seletøy.
Jeg husker hvordan vi fattige smårollinger beundret stasen. Samtidig ble gården døpt om til «Vennersberg» og var som et lite herresete å regne for». Ja, nærmere det herregårdsmessige kom man nok ikke på Kråkerøy før Kjær mange år senere ervervet Ekheim ved Rød og innrettet seg der. Da Bjørneby kjøpte Futerød hadde han visst ikke fått opplysninger av selgeren om visse rettigheter i skog og utmark som bruket Ødegården var blitt tilsikret da det ble fradelt og solgt i 1797 («fri gjerdefang og brendeved og alle tilliggende herligheder» i gårdens skog), og da Bjørneby så nektet å anerkjenne rettighetene, ble saken brakt inn for domstol og gikk helt til Høyesterett for endelig dom falt etter fem år.
Jens Torsen Ødegården (f.1815) hadde gamle sakfører Ramm som sin prosessfullmektig, og på spørsmål om hvorledes en så vel dokumentert rett kunne omtvistes, skal sakføreren ha svart: «Jeg skal si Dem en ting, min gode Torsen, og det er at den fattiges rett kommer sjelden på bordet». Alfred Jensen forteller videre om gårdens skjebne: «Den gamle Futerødgården ble ikke lenge på Bjørnebys hånd. Under en skogbrukskrise i førsten av åttiårene ble han nødt til å selge, og kjøperen var en småbruker fra Kråkerøy som ingen trodde var i stand til å ta et slikt løft.
Da han møtte opp på kontoret og spurte om gården var til salgs, fikk han da også bare et smil til svar, men pipen fikk en annen lyd da han trakk frem en skinnpung og talte opp de nødvendige kontanter». Mannen var Edvard Didriksen fra Strålsund. Da Bjørneby solgte gården, beholdt han utmarken syd for Ødegården, et ganske stort område, for det meste fjell. Her begynte hans sønn Ole Bjørneby stenhuggeri i 1899, senere fortsatt av A/S Fredriksstad Granit Kompani (K.N.Vegard).
Egne fotos fra Wennersberg:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Halden Arbeiderblad 1955.