Om Trolldalen:
Trolldalen har gårdsnummer 434. Gården er en gammel strandbebyggelse ryddet på Futerøds grunn. Ut gjennom 1720-tallet ser det ut til at oppdyrkingen av dalen har tatt til. Gjennom hele resten av 1700-tallet var det bare en familie der ute, men fra begynnelsen av 1800-årene ble stedet delt, først i to, senere i tre bruk. Fra samme tid ble Trolldalen utskilt fra hovedbølet Futerød (1811), og senere har folkene her vært selveiere.
Trolldalsfolkene har selvsagt vanskelig kunnet livnære seg utelukkende ved hjelp av sine gårdsbruk, så beskjedne som disse var. Ved siden av har de måttet søke sitt utkomme på sjøen, enten som loser og sjøfolk eller som fiskere. I nyere tid har også stenindustrien satt sitt preg på det lille samfunnet som etterhånden er vokst fram her.
B. nr. 1. Bård Andreassen fikk i 1846 skjøte på denne eiendommen. Ved skylddeling 8. mars 1858 fikk han seg også tillagt et stykke mark av Lundes utmark i området, i dag benevnt Bårdstangen, b. nr. 3 under Lunde. Dette er nærmere omtalt under Lunde. B.nr. 1 strakte seg fra våningshuset, som nå har fått b. nr. 4 oppover veien mot Losfjellet og ut mot Kjøkøysundet, derfra sydover mot båthavna og vestover tilbake til våningshuset.
Av eiendommen er fremdeles våningshuset og haven tilbake, mens resten er lagt ut til boligtomter. De siste som hadde hele eiendommen var ektefellene Anna og Julius Bårdsen. Et av deres barnebarn, Lisbeth Slettevold, arvet det gamle våningshuset som nå er fredet. Hun og mannen, Kråkerøys tidligere sogneprest Otto Slettevold, har bygd seg nytt hus straks ovenfor og har i stedet overlatt det gamle våningshuset til sin sønn. Betegnelsen er nå b. nr. 25.
Anna og Julius Bårdsen hadde mange barn. Tre av døtrene fikk tomter og bygde seg hus langs riksveien på stedet på 1930-tallet. Den ene av døtrene, Gunda, som var gift med los Hans Julsen, solgte på 1970-tallet Losfjellet til Kråkerøy kommune, som la dette område ut til boligtomter. Nord for det gamle våningshuset, like ut mot veien, drev to av døtrene, Maren og Randi Bårdsen, handelsvirksomhet før Randi og broren Bård i 1933 bygde butikkeiendom på Tangen og fortsatte sin handel der. Eier av b.nr. 25 i 2005: Jorid og Svein Vidar Slettevold.
B. nr. 2. Dette har aldri vært noe gårdsbruk, men nærmest en smal landstripe rundt Trolldalsbukta, den nåværende båthavna. Helt inne i bukta lå tidligere den nå for lengst nedrevne gamle Trolldalsstua, der losslekten Julsens stamfar Jul Ellefsen, født 1778, en gang bodde. Det var nok trolig dette som i sin tid hadde vært den opprinnelige husmannsstua i Trolldalen. Familien Adamsen var de siste som bodde her før huset ble revet i 1946.
Gunder Julsen drev handel og poståpneri her i mange år. Etter ham fortsattes driften av datter og svigersønn fram til 1980-tallet. Butikkgården gikk senere tapt ved brann. Helt syd i bukta lå Trolldalsbrygga. Den var solid og kunne ta imot ganske store båter. Blant annet ble det eksportert mye granitt herfra. Også losskøyta hadde i mange år sin faste liggeplass i havna inntil den i stedet fikk stasjon ved Skipstad på Hvaler. I nordkant av bryggen var det ferjeleie for overfart til Kjøkøya. Eier av b.nr. 2 i 2005: Fredrikstad kommune.
B. nr. 3 Sandbukta. Sandbukta var i sin tid et eget lite gårdsbruk, men har i nyere tid vært kjent først og fremst for den omfattende granittindustri som A/S Fredrikstad Granittkompani drev på stedet og som fortsatte til noen år etter annen verdenskrig. Den første som vites å ha slått seg ned i Sandbukta var Andreas Gudmundsen som fikk skjøte på stedet i 1826. I den første tiden skal han ha bodd i en stenhytte.
Hans sønn Bård Andreassen ble eier av Trolldalen b. nr. 1, mens en annen sønn Gunder overtok b. nr. 3 Sandbukta. I 1888 ble Julius og Hans Gundersen eiere, men de solgte alt i 1899 videre til brukseier Halvor Bjørneby. Det var nok for granittforekomstenes skyld at han kjøpte stedet, som etter ham gikk over til A/S Fredrikstad Granittkompani i 1925. Dette selskap fortsatte sin virksomhet på stedet til en god tid etter annen verdenskrig. Like nedenfor huset lå det en Shell bensinstasjon før den annen verdenskrig. Den ble drevet av familien Helgesen. Eier av b. nr. 3 i 2005: Kåre Skofteby.
B. nr. 4. Dette er det av brukene i Trolldalen som lengst beholdt sitt preg av jordbruk, om enn ikke av de største. Omtrent halvparten av den dyrkbare jord i Trolldalen hørte under denne eiendommen, som har hatt sydgrensen ved butikken til Vik og østgrensen gående omtrent langs Trolldalsbakken oppover mot avkjørselen til Tømmerhella.
Her krysset grensen veien og hadde sin fortsatte østgrense omtrent ved riksveien som fulgtes nordover til der hvor veien til Trolldalen tar av fra Rv 108 i dag. Her stod tidligere den såkalte Bråtagrinda ved Trolldalen 6. Eiendommens vestgrense fulgte så fjellet nedover igjen til Viks butikk. Det meste av eiendommen ble fra 1950-tallet og utover gradvis bebygd med bolighus, og i dag er det ikke lenger mye som minner om at det ble drevet jordbruk her ennå så sent som i de første etterkrigsårene. Eier av b.nr. 4 i 2005: Sverre Henriksen.
Navneformer:
Trolddalen 1723 og 1801.
Husdyrhold:
I 1819 2 kyr, 3 sauer. I 1865 7 kyr, 8 sauer.
Areal i 1939:
B.nr. 4.: Åpen åker 5,8 mål, eng 11,4 mål, have 0,8 mål, i alt 18 mål.
Folk:
Angrim Trolldalen nevnes som husmann i 1718. Han var da en forarmet mann så det har nok vært små forhold på stedet den gang, og som nevnt har plassen da ikke hatt dyrket mark. Anders Christensen het en mann som i 1730 fikk tillatelse til å bebo Trolldalen så lenge han betalte den årlige leie. Tillatelsen ble gitt av Jacob Jonsen, Futerøds eier. Reier Olsen (1688 – 1738) var plassmann i Trolldalen til sin død. Hans kone het Siri Jonsdatter. Hun døde likesom mannen i 1738. De hadde en datter Maren (f. 1717) og en sønn Ole. Sønnen Ole Reiersen (1718 – 1795) ble los og flyttet opp til Forstaden og slo seg ned der. Her bodde han således i 1771.
Anders Trolldalen nevnes i 1740. Kanskje identisk med ovennevnte Anders Christensen. Han var i 1740 gift med Mari Andersdatter. Asbjørn Nielsen nevnes i Trolldalen i 1777. Han var gift med Karen Bottolfsdatter og hadde samme år en sønn Anders til dåpen. Paul Nielsen fulgte deretter som husmann på stedet. Han hadde bodd i Vaterland før han i 1779 flyttet hit ut. I 1784 fikk han bygselseddel av Jon Berntsen Futerød mot 8 daler i årlig avgift.
Paul var født omkring 1734. Da han i 1771 bodde i Vaterland, sies han å være «fraværende paa Reyse», så han har nok ernært seg ved sjøens sysler alt før han kom til Trolldalen, hvor han senere ble boende til sin død i 1807. Han var gift med Anne Gulbrandsdatter, og av barna kjennes Niels, Johannes, Ole, Ener, Mari og Johanne. Sønnen Niels Paulsen ble gift i 1793 med Gjertrud Pedersdatter, en tjenestejente på Bjørnevågen. Han bodde en tid hjemme hos foreldrene i Trolldalen og hadde i 1799 til dåpen en datter Anne Marie. Johanne Paulsdatter ble gift i 1807 med Gjermund Jonsen Gleng i Tune.
Lorentz Christiansen (også under Putten) fikk skjøte på Trolldalen av Niels Johnsen Futerød for 2 000 daler 28. desember 1811 og ble dermed første selveier på stedet. I 1813 solgte han videre til nedennevnte Hans Gunvaldsen. Hans Gunvaldsen som fikk skjøte på Trolldalen av skyld 1 hud eller 10 lpd. tunge for 500 daler i 1813 var gift med Marthe Olsdatter (1767 – 1816) og hadde barna Niels, Jacob og Berthe Kirstine. Han må ha vært utenbygds fra.
Jul Ellefsen (1778 – 1852) fra Onsøy ble neste bruker, idet han 15. april 1817 fikk skjøte av Hans Gunvaldsen på 10 lpd. eller hele Trolldalen for 300 daler. Jul delte eiendommen, idet han i 1819 frasolgte halvdelen (5 lpd.) til Ole Gundersen. Senere solgte Jul også det meste av sin gjenværende del av Trolldalen, slik at han til slutt bare ble sittende med selve «Trolldalstua» med litt jord rundt.
I 1836 sees hans andel å ha utgjort 1 orts skyld (tidligere 1 7/8 lpd.). Jul var fra Onsøy og gift med Anne Jensdatter (1795 – 1868). De hadde barna Ellef (f. 1818), Ingeborg (1821), Jens (1823), Gundro (1826), Mathea (1828) og Julius (1835). Fra Jul Ellefsen nedstammer slekten Julsen på Kråkerøy.
B.nr. 1.
Bård Andreassen (f. 1817) fikk 15. februar 1845 skjøte på 1 orts skyld av Jul Ellefsen for 200 daler. Ved skyldsetting av 8. mars 1858 fikk Bård dertil tillagt sin eiendom et stykke av Lunde, nemlig 16 sk. (ny 0,15 mark), også for 200 daler. Sistnevnte markstykke utgjør b.nr. 3 av Lunde. Ved siden av gårdsbruket drev han sjøfart og fiske. Han giftet seg i 1847 med Gunhild Marie Arvesdatter (f. 1821) fra Onsøy. Hun tjente da på Bjørnevågen.
Hennes foreldre Arve Gundersen (f. 1796) og Ellen Sophie Jensdatter (1792 – 1881), gift i Kråkerøy i 1818, bodde hos henne i Trolldalen på sine gamle dager. Bård og Gunhild hadde i 1865 barna Edvard (16 år), Julius (4), Andrea (13), Edvine (17) og Anne Kirstine (7). Edvard Bårdsen ble tollbetjent på Halden, mens broren Julius overtok farsgården.
Andrea ble gift med fisker Albert Johannessen Rekvin (1857 – 1933) og Anne Kirstine med fisker Julius Gundrosen Trolldalen. Edvine forble ugift. Bård døde i 1905 og Gunhild i samme år. Julius Bårdsen (1860 – 1931) fikk skjøte i 1899 på så vel b.nr. 3 av Lunde som b.nr. 1 av Trolldalen. Han var fisker. Senere ble hans enke Anna Bårdsen sittende i uskifte med eiendommen. Hun var født 1867 som datter av fisker Nils Haakensen i Trolldalen.
B.nr. 2.
Dette bruket ble særskilt skyldsatt 12. juli 1868. Første bruker var Julius Julsen. I virkeligheten var bruket en fortsettelse av Jul Ellefsens gamle eiendom, om enn sterkt redusert i utstrekning. Julius Julsen (f. 1835) var sønn av Jul Ellefsen. Han fikk arvefesteskjøte av sin mor 14. desember 1867. Julius var los. Han ble gift 1861 med Andrea Gundersdatter Sandbukta (f. 1838). De hadde i 1865 barna Agnes (4 år), Nora (1) og Andreas (2). Andreas Julsen (1864 – 1945) ble los likesom faren. Det var imidlertid også flere barn, og det ble den yngre sønn Gunder Julsen som i 1916 overtok eiendommen etter sine foreldre. Han var i 1957 fremdeles eier.
Videre ble sønnene Fritz og Johan også loser. Av døtrene ble Agnes gift med Alexander Kock, Kjøkøya, Hulda med Henrik Hansen Holte og Tora med Richard Karlsen Revbakke. Ytterligere ble en datter Inga gift i Tune, mens Nora utvandret til Amerika og Gunda forble ugift. Den gamle Trolldalstua er nå nedrevet. Den stod helt nede ved sundet og var det eldste huset der ute og sikkert nok den opprinnelige plass-stua i Trolldalen.
B.nr. 3. Sandbukta.
Andreas Gudmundsen (1793 – 1864) var den første som slo seg ned der. Tradisjonen forteller at han den første tiden bodde i en stenhytte han fikk satt opp, men etter hvert bygde han seg ordentlig stue og dyrket opp litt jord rundt om. Andreas var kommet utenbygds fra, formodentlig fra Onsøy likesom alle de andre Trolldalsfolkene i begynnelsen av forrige århundre. Han fikk skjøte fra Jul Ellefsen i 1826 og 1834. Andreas var gift med Marthe Bårdsdatter (1788 – 1862). Deres sønner var Bård Andreassen (f. 1817) som fikk Trolldalen og Gunder Andreassen som fikk Sandbukta. En datter var vel den Mina Andreasdatter som i 1866 ble gift med matros Edvard Bårdsen fra Hvaler.
Gunder Andreassen var født i Onsøy. Han fikk skjøte 26. mai 1862 av sin far på 21 skillings skyld for 180 daler. I 1868 ble denne eiendommen sammenføyet med hva han hadde kjøpt av sin far i 1842 (19 skilling i Trolldalen). Gunder skal ha vært elvelos. Han var gift med Anne Nielsdatter (f. 1815) fra Skiptvedt. De hadde i 1865 barna Arnt (20 år), Fredrik (10), Julius (10), Hans (19), Mina (26), Marie (14) og Julie (12). Arnt, Fredrik og Hans Gundersen ble sjøfolk og redere.
Julius Gundersen ble tollbetjent i Fredrikstad. Mina ble gift til Hvaler, Marie til Fredrikstad og Julie til Rekvin på Kjøkøya. Videre var det en datter Thea (f. 1850) som ble gift i 1876 med styrmann Ole Edvard Johannessen (f. 1844) fra Hvaler. Arnt (f. 1845) ble gift i 1874 med Lava Kristensen fra Tune. Han var los og omkom i 1887. Fredrik (f. 1857) var skipper og ble gift i 1886 med Anne Elisabeth Martinsdatter Rørvik. Han omkom i 1888. Julius og Hans Gundersen fikk skjøte på eiendommen i 1888, men solgte i 1899 videre til Halvor Bjørneby for kr. 12 000. Deretter ble i 1925 A/S Fredriksstad Granitkompani eiere for kr. 33 500.
B.nr. 4.
Dette var den halvdel av Trolldalen som Jul Ellefsen solgte i 1819. Mens Jul Ellefsens og Andreas Gudmundsens bruk i 1836 utgjorde henholdsvis 1 7/8 og 3 1/8 lispunds skyld eller halvparten av Trolldalens samlede skyld, var dette bruket alene like stort som de to øvrige tilsammen, nemlig 5 lispund. Det utgjorde med andre ord halvparten av Trolldalen. Ole Gundersen het den første eier. Han fikk skjøte av Jul Ellefsen på 5 lispd. eller halve Trolldalen for 200 daler 13. februar 1819. Han solgte i 1824 til Jens Olsen for 230 daler.
Jens Olsen (1785 – 1853) var fra Borge. I sitt testamente av 27. november 1852 innsatte han sin tjenestejente, som også var hans niese, Helene Sørensdatter fra Molteberg i Borge som enearving etter seg. Det ble således hennes slekt som kom til å overta eiendommen. Hun ble gift med Olaves Lunde. Olaves Jonsen Lunde (f. 1827) og Helene Sørensdatter (f. 1824) bodde i Trolldalen som nygifte, men flyttet senere opp til Lunde og overtok hans farsgård. De vedble dog å eie Trolldalen like til 1892 da svigersønnen tok over. Svigersønnen var Dalbret Henriksen fra Strålsundengen, gift med Betzy Olavesdatter Trolldalen. Han fikk skjøte av sin svigerfar for kr. 4 000. Sønnen Oscar Henriksen ble deretter eier i 1932. Hans enke Helene Henriksen var eier i 1957. B. nr. 4 eies i 2016 av deres etterkommere.
Eldre stedsnavn ved Trolldalen:
– Skutefjell – Den høye åsen over båthavna i Trolldalen. Her oppe lå losene på utkikk etter skuter.
– Sandbukta – I dag heter gateadressene Stenbukta.
– Pilebukta – En liten bukt nord for huset på b.nr. 3 Sandbukta. Den ble tatt av raset som gikk i stenbrottet der.
– Bukta – Enda litt lenger nord for samme hus. Trolig identisk med det som fra gammelt av het Hansebukta.
– Bråtagrinda – Stedsnavn ved Trolldalen 6. Fra gammelt av gikk veien fra Lunde her.
– Roperklova – Dyp fjellklove rett syd for Trolldalen båthavn. Sagn herfra ligger nederst på denne siden.
– Klevabakken – Gammel sti mot Tangen som starter syd for b.nr. 4 og går bak Trolldalen 29 – 33 opp til Kleva.
– Kleva – Slette oppe i fjellet ved stien til Tangen. Tidligere fotball-løkke.
– Sameie – Huset som ligger rett vest for båthavna.
– Brekke – Huset som har adresse Trolldalen 15 og ligger opp den bratte bakken vestover, midt i Trolldalbakken.
– Fjellstedt – Huset som ligger på høyden tvers over veien for Sameie.
– Kuryggen – fjellparti ved Sameie.
Annet om Trolldalen:
– Trolldalsbrygga. Helt syd i Trolldalbukta lå Trolldalbrygga. Den var solid og kunne ta imot ganske store båter. Blant annet ble det eksportert mye granitt herfra. Også losskøyta hadde i mange år sin faste liggeplass i havna inntil den i stedet fikk stasjon ved Skipstad på Hvaler. I nordkant av bryggen var det ferjeleie for overfart til Kjøkøya. Med passasjerer gikk denne overfarten greit, men når det av og til skulle fraktes over en mindre bil, traktor eller vogn av et eller annet slag, kunne det bli en affære som ikke alltid var så enkel. Da ble det benyttet en lørje, og rigget til med planker og lemmer for å få kjøretøyene ombord. Nå er ferjestedet for lengst nedlagt, i og med at man fikk bro over Kjøkøysundet i 1970.
– Om losene i Trolldalen skriver Alfred Jensen (S.S.D. 22.10.1938) etter en samtale med losen Fritz Julsen og et besøk på stedet «som fra gammel tid har vært hjemsted for en rekke losfamilier. Julsen og hans fedre i flere ledd er født i den gamle Trolldalstua som står ennå og er et av de eldste hus på Kråkerøy. Faren, Julius Julsen, var i sin ungdom selskytter med Svend Foyns skuter, men kom så i losbåten sammen med sin bror Arnt Julsen, som var bosatt på Sandbukten litt ovenfor Trolldalen. Siden var faren los i henimot 40 år og sluttet først da han var 72 år gammel. Som vanlig i losslektene gikk vervet også her fra far til sønner, og her var det 3 brødre som var loser samtidig. De to eldste er nå gått av, men en yngre bror, Johan Julsen er fremdeles i tjenesten.
Til samme slekt hørte kystlos Julius Julsen, Kjøkøy, som døde for noen år siden i høy alder, og videre var Fritz Julsens tante gift med den kjente los Edvard Bårdsen fra Hvaler. Han døde for en tid siden langt opp i 90-årene. Kjente menn for 50 år siden var også Jens og Gundro Julsen, begge noen riktige sjøulker av det gamle slaget, og brødre av Julius Julsen. Denne gamle slekt som har sine røtter i Trolldalen, har således fostret en rekke staute sjøfolk og loser som har gjort sin stand ære. Sjøfolk og loser høres merkelig ut, men det het virkelig i gamle dager at man «sluttet sjøen og gikk i losbåten.» Om Fritz Julsen heter det videre at han var 21 år da han kom i farens båt som losgutt sammen med sin eldre bror Andreas. «Det å være losgutt i kapringstiden var en vel så hard jobb som å være los.
Om høsten og vinteren måtte de være to gutter i båten, om sommeren klarte det seg med en.» Og videre lar han Julsen fortelle: «Det var mange ganger svært å borde en seilskute i hårdt vær og mørke, fortsetter Julsen, rær og braser sprikte jo langt utenfor skibssiden og fanget masten, så man måtte være forsiktig. Det hendte da enkelte ganger at vi måtte seile foran skuta og på den måte ta den i havn.
Los Edvard Riven fra Onsøy fikk knekket masten på denne måte under en storm ved Færder, men heldigvis holdt den til båt og skute lå i havn i Moss.» Det kan tilføyes at denne Edvard Riven også opprinnelig var fra Kråkerøy, der han var født på Ødegården og egentlig hadde farsnavnet Jensen. Den høye åsen over loshavna bærer navnet Skutefjellet. Her oppe lå losene på utkikk etter skuter som nærmet seg langt ute til sjøs og som trengte los for å komme i havn. Mer om losyrket her.
– Tragedier i seilskutetiden. Om hvorledes en sjømannsfamilie i seilskutetiden kunne rammes hardt og ubarmhjertig forteller følgende knyttet til Gunder Andreassen i Sandbukta og hans familie: Selv døde Gunder etter å ha kommet sterkt til skade da han skulle lose briggen Kristine ut Østerelven fra Fredrikstad. Han fikk et kraftig slag av en trosse. Hans sønn Arnt Gundersen var los som sin far. En mørk høstkveld skulle han entre ombord i skonnerten Maagen som tilhørte hans bror Hans og som lå til ankers ute på Kjøkøysundet. Han skulle besøke broren, men falt fra leideren og forsvant i sjøen.
En annen sønn Fredrik dro til Holland for å hente hjem en skute han hadde kjøpt der nede sammen med noen andre. Skuta forliste på veien hjem, og Fredrik og en til omkom. Datteren Thea ble gift med Edvard Johansen. Han var styrmann og eide briggen Olga sammen med sin bror som var skipper om bord. Om høsten gikk de ut i ballast fra Irland med kurs for hjemlandet. Den 10. oktober forliste skuta ved franskekysten, og Edvard ble vekk. Det heter seg at alle disse ulykkene skal ha hjemsøkt denne familien i løpet av et års tid sist på 1880-tallet.
Sagn fra Trolldalen: Roperklovas trolldom, Barkebrødstiden, Kua som huldra tok, Sjøfolkene som gikk igjen og Skjelettet i Roperklova.
Egne fotos fra Trolldalen:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.