Om Rød:
Rød har gårdsnummer 424. Gården utgjorde fra gammelt av bare ett bruk, men nevnes allerede i 1645 som todelt. Mot slutten av 1600-tallet ble det ene av disse brukene, som da synes å ha vært jevnstore, igjen delt i to, og fra den tid av har Rød bestått av ett større bruk (skyld 3 huder) og to mindre bruk (skyld 1 1/2 hud hver). Bøndene på Rød var fra gammelt av selveiere. Lenge var de blant øyas mer velstående. Fra annen halvdel av 1800-tallet ble store deler av Rødsholmen, senere kalt Ballastholmen, parsellert ut til boligbebyggelse, dette i forbindelse med at Røds Brug, også kalt Normannssaga, ble anlagt i 1874.
B.nr. 1. Fra søndre Rødsbukt går grensen for denne eiendommen mot Langøya fram til boligene i Sundlia. Derfra går grensen i nordlig retning langs fjellskrenten øst for Langøyveien fram til Luen. Derfra går den i sydlig retning langs foten av Åkerberget og deretter i nordlig retning fram til Linjordet syd for gårdsbebyggelsen. Grensen krysser så Glomboveien og går langs bolighusene på vestsiden av Kiærs vei og videre langs b.nr. 6 og deretter b.nr. 23 fram til grensen mot Åsgård. Grensen går videre nordover til nordre Rødsbukt, derfra utover Floa og følger så Vesterelven tilbake til utgangspunktet ved søndre Rødsbukt.
Våningshuset skriver seg fra midt på 1800-tallet. På gårdstunet ligger foruten selve driftsbygningen også en annen større bygning som tidligere var inndelt slik: I nord en drengestue, i midten en melkebu og i den andre enden et vedskjul. I dag er denne bygningen omgjort til boligformål. Stabburet står fortsatt på samme sted ved enden av fjøset. Bak driftsbygningen ligger vognskjul og en enkel drengestue. Der lå også gårdssmia. Tidligere hadde gården et sommerfjøs, liggende nord for nåværende Jøtul, omtrent hvor Fjellveien i dag begynner.
Utmarksbeiter hadde eiendommen på Ballastholmen og ved søndre Rødsbukt i grenseområdet mot Langøya. Ballastholmen, i eldre tid også kalt Rødsholmen, strakte seg fra området ved søndre Rødsbukt nordover langs Vesterelvens utløp til nordre Rødsbukt, hvor Røds Bruk ble anlagt og senere Standard Skibsbyggeri, hvis eiendom i dag tilhører Stene Stål og Gjenvinning AS. Grensen krysser så Glomboveien og går langs bolighusene på vestsiden av Kiærs vei og videre langs b.nr. 6 og deretter b.nr. 23 fram til grensen mot Åsgård. Grensen går videre nordover til nordre Rødsbukt, derfra utover Floa og følger så Vesterelven tilbake til utgangspunktet ved søndre Rødsbukt. Eier av Rød b.nr.1 i 2005: Hans Jørgen Sundbye.
B.nr. 6. Dette bruket oppsto ved gårddelingen i 1645. I 1670-årene ble gårdparten som foran nevnt igjen delt i to. I dag består Rød b.nr.6 av to parseller. Den parsellen hvor gårdstunet ligger har grense i syd mot Rød b.nr.8 og Enhus b.nr.1, i øst mot Fuglevik og i nord Bjølstad og eiendommen Ekheim, b.nr.23 m.fl. Den andre parsellen ligger i området ved Rød skole og grenser i nord og vest til Rød b.nr.1 og 8, i syd og i øst mot nabogården Rød b.nr.8. Det kan nevnes at etterkrigstidens boligblokker nord for Rød skole er oppført på grunn hørende under b.nr.6.
Det lå et eldre våningshus på samme plass som ble revet på slutten av 1800-tallet for å gi plass til nytt hus bygget i sveitserstil, ferdig 1900. Bryggerhus/forpakterbolig er i nyere tid omgjort til boligformål etter dagens standard. Stabburet er plassert sentralt på gårdstunet. Videre finnes et lite bryggerhus kombinert med diverse boder. Samtlige bygninger er i dag fradelt den opprinnelige matrikkeleiendommen og gitt egen betegnelse. Den gamle driftsbygningen ble revet i 1981, idet nåværende eier har oppført eget bolighus samme sted. Også den har fått eget bruksnummer.
Det samme gjelder en telefonsentral som er plassert i samme område. På sydsiden av bebyggelsen har nåværende eiers søster fått fradelt tomt og har oppført egen bolig. All bebyggelse i og omkring det gamle gårdstunet tilhører fortsatt medlemmer av den slekt som helt siden 1600-tallet har hatt sine forfedre knyttet til denne Rød-eiendommen, En gårdssmie var av hensyn til brannsikringen liggende omtrent hundre meter sydøst for den egentlige gårdsbebyggelsen og et sommerfjøs. Eier av Rød b.nr.6 i 2005: Ole Haabeth.
B.nr. 8. Denne del av Rød ble eget bruk i 1670-årene, da det ene halvbruket som foran nevnt ble delt i to fjerdeparter (hver med 1 1/2 huds skyld). Også denne eiendommen består av to parseller. Parsellen hvor gårdstunet ligger grenser i vest mot Rød b.nr.1, i syd mot Enhus b.nr.3, i øst mot Enhus b.nr.1, d.v.s. i dag Kråkerøy Stadion, og ellers i øst og nord mot Rød b.nr. 6. Rød skole og boligblokkene vest for skolen er bygd på denne gårdens grunn.
Av gårdens eldre bygninger er våningshuset revet, og i dag står også driftsbygningen for fall. Gårdens stabbur og melkebu er derimot bevart, og nye våningshus er oppført. Det samme er et nytt lagerbygg sydøst for våningshuset. Denne eiendommen hadde som mange andre av gårdene på øya atskillig stenhuggingsaktivitet i granittindustriens glansdager. Her på gården hadde eieren bl.a. stenkontrakt med A. Ljungberg & Co. fra 1911.
En miniatyrskytebane ble i 1929 anlagt syd for gården med standplass og med skiver mot Bygdeborgen. Gårdens daværende eier Ingvald Eriksen var selv en ivrig skytter. Skytebanen ble nedlagt i 1964. Det kan videre nevnes at det til gården også hørte minkfarm i en periode da gårdens eier var pelsdyroppdretter. Eier av Rød b.nr. 8 i 2016: Hans Ingvald Røed.
B.nr. 23 Ekheim. Parsellen ble utskilt fra Rød b.nr.6. Flere parseller ble innkjøpt etter hvert og er senere sammenføyd med b.nr. 23. Praktvillaen som vi ser den på Ekheim i dag er oppført i 1890-årene etter tegninger av arkitekt Ole Sverre for regning av grosserer Hans C. Kiær, som i 1895 hadde kjøpt eiendommen. Den hadde tidligere vært bruksfullmektig- og disponentbolig for Røds Bruk. På det tidspunktet var eiendommens navn Sorgenfri, men i Kiærfamiliens eiertid – og senere inntil i dag har navnet vært Ekheim, betegnende nok siden den ligger nettopp i en av øyas vakreste ekelier.
Bygningen ble oppført i to byggetrinn, det siste fra 1899-1900, og er et imponerende byggverk i den dragestil som da var på mote. Omgitt av sin store park må villa Ekheim med rette betegnes som en herskapsbolig. Til eiendommen hørte herskapsgartneri, med ikke mindre enn fire drivhus, stor frukt- og grønnsakshave, kuskebolig, stall m.m. Drivhusene holdt høy standard, og herfra ble det i 1905 utlånt et stort lass med sjeldne planter til slottet i Oslo til dekoreringen ved kong Haakons og dronning Mauds ankomst til landet.
For Kråkerøyfolk flest fortonet Kiærfamiliens Ekheim seg som så nær en riktig herregårdstilværelse som man kunne forestille seg. Her var det kokker, kjøkkenpiker, stuepiker, husjomfruer, kusk, gartnere m.v. Ikke så få fra Røds bruk eller Glombo hadde gjennom årene i kortere eller lengre tid arbeide i en eller annen form på Ekheim. Mange er de av den eldre årgang som husker tilbake til førkrigstidens dager da grosserer Hans Kiær i herskapsvogn og med livrekledd kusk julaften formiddag kom kjørende til Rødsbakken hvor guttene fra Bjølstad ventet ekvipasjene ankomst og med sitt dypeste bukk en etter en gikk frem og mottok den tradisjonelle sjokoladeplate. Eier i 2016: Terje Tom Høili.
Navneformer:
Rud ca. 1400. Rudt 1593. Rødt 1604. Røe 1640. Rød 1723. Av oldnorsk rud, en rydning.
Husdyrhold:
I 1657 4 hester, 23 kyr, 10 sauer, 8 gjeter og 7 svin. I 1865 6 hester, 29 kyr, 31 sauer og 3 svin.
Areal i 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 49 dekar, eng 70 dekar, have 2 dekar, i alt 121 dekar.
B.nr. 6: Åpen åker 33,3 dekar, eng 34,0 dekar, have 2,6 dekar, i alt 69,9 dekar.
B.nr. 8: Åpen åker 27 dekar, eng 38 dekar, have 0,5 dekar, i alt 65,5 dekar.
Folk:
Den første bonden vi hører om heter Ole. Han nevnes på Rød fra 1592 til 1632. Han var Kråkerøys rikeste bonde for sin tid. I 1632 eide han foruten Rød, også andeler i mange andre gårder. Ole var i 1603 skysskaffer. Anders Eriksen Rød (d. 1659) nevnes fra 1645 og fremover. Om det er noe slektskapsforhold mellom ham og Ole vites ikke. I 1645 eide han 2 1/2 hud og 2 skinn i farsgården. Samtidig eide Hans Rød omtrent det samme. Gården var altså nå delt i to bruk. I 1647 heter det at Hans og Anders Rød «schylder som de selff eiger och brugger 6 huder.
B. nr. 1.
Anders var gift med den Kari Nielsdatter seer i 1664 nevnes som enke. I 1681 eide Kari 1 hud og 5 skinn i Rød, mens sønnen Erik eide 11 skinn og Hans Torp – antagelig en svigersønn – 6 skinn. Anders og Karis sønner var Erik (f. ca. 1648) og Jon (f. ca. 1655). Erik Andersen etterfulgte sine foreldre som eier og bruker av gården i 1680. Han nevnes fremover til om lag 1715. Om Erik vites at han i 1684 kjøpte Holme (4 t. malt). Anders Eriksen het hans sønn. Han var født ca. 1683 og døde i 1757. Han var gift med Sidsel Asbjørnsdatter Enhus (ca. 1699 – 1752), men antagelig var dette hans annet ekteskap. Hans første kones navn kjennes imidlertid ikke. Anders var som foran nevnt en velstående mann og eide i 1744 jordegods for i alt 450 riksdaler.
På det tidspunkt var han bygdas rikeste bonde. Jordegodset bestod da av 3 huder i Rød (150 daler) samt parter i Strålsund (200 daler) og Holme (100 daler). Anders kjøpte 4. juli 1728 6 skinn i gården av Jon Hansen Holme, og av den samme bygslet han 18. okt. 1736 9 1/2 skinn, som han så fikk kjøpe 19. des. 1738. Jon Holme var kanskje en svoger av Anders. Denne hadde 15. august 1716 overtatt Holme etter sin far. Anders hadde flere barn, således Erik (f. 1718), Asbjørn (f. 1726), Niels (1732 – 1743), Birthe som ble gift 1743 med Hans Olsen Enhus og Gunhild som ble gift i 1751 med Haaken Larsen Sandø fra Hvaler. Erik Andersen var eldste sønn og således odelsmann til gården.
Han ble imidlertid ingen gammel mann, idet han ved sin død i 1743 bare var 25 år gammel. Han var gift med Oleane Olsdatter, men de hadde ingen barn sammen. Asbjørn Andersen het den nest eldste sønnen, og det ble dermed han som kom til å overta gården. Han var født 1726 og døde 1792. Han fikk skjøte på 3 huder eller hele farsgården for 200 daler den 8. okt. 1754. Det var faren som solgte.
Asbjørn var gift med Ingeborg Paulsdatter (ca. 1728 – 1796). Hun var utenbygds fra. De fikk 5 barn som vokste opp. Sønnen Anders (f. 1756) overtok farsgården. En annen sønn Paul ble sjømann og flyttet til Forstaden. Han var gift med Birgitte Norberg. I 1837 sies han å være flyttet til Christiania, 84 år gammel. Av de tre døtre ble Maria gift 1791 med Jon Olsen Smertu, Sidsel (d. 1819) gift 1792 med båtsmann, senere høker, Niels Pedersen Juel (d. 1809) i Fredrikstad, og Marthe gift 1794 med styrmann Ole Hansen Krogstad fra Råde. Niels og Sidsel Juel hadde en datter Else Marie (f. 1792) som ble gift først med skipper Ole Hansen Aas og senere, som enke, med skipper Christian Iversen, begge i Fredrikstad.
Anders Asbjørnsen, den neste eier av gården, var født ca. 1756 og døde i 1834. Han fikk skjøte av sin far 31. mai 1792 på 1 1/2 hud i Rød for 250 daler, og i 1794 kjøpte han av sin mor 9 skinn i samme gård for 175 daler. Etterhånden samlet han så hele gården. Han ble gift 1794 med Mari Mikkelsdatter Evenrød (ca. 1770-1811) fra Glemmen. De hadde 3 barn som vokste opp, nemlig foruten sønnen Asbjørn (f. 1799) døtrene Anne Marie (f. 1796) som ble gift 1823 med fraktemann Paul Dahl på Bjølstad og Ingeborg (f. 1798) som ble gift 1819 med konstabel Christoffer Taraldsen Opstad fra Tune.
Asbjørn Andersen (1799 – 1871) fikk skjøte av sin far på 1 1/2 hud i farsgården for 400 daler 18. sept. 1824. Den andre halvparten kjøpte han for 800 daler 27. september 1825. Han ble gift i 1825 med Johanne Jacobsdatter Enhus (1800 – 1834). Av deres barn kan nevnes sønnen Jacob (f. 1828) og døtrene Eline Sophie (f. 1830) og Anne Marie. Jacob Adolph Asbjørnsen (1828 – 1904) overtok gården ved skjøte av 6. februar 1554 for 2 400 daler. Han giftet i 1515 seg med Adolphine Hansdatter Brønnerød (1829 – 1871).
Som deres barn nevnes i 1865 Johanne (10 år), Anette (8), Klara (3), Anton (7) og Hermann (1), og i 1875 dessuten Valborg (f. 1868). Sønnen Anton er omtalt nedenfor. Herman flyttet til Furnes. Av døtrene ble Mathilde Klara (f.1863) gift i 1891 med skipper Barthol Olsen Rød, Valborg i 1895 med skipper Hans Jørgen Sundbye fra Fredrikstad, og Johanne med styrmann Henry Sundene. Anton Jacobsen (1859 – 1931), foregåendes sønn, overtok deretter gården. Eier i 1957 var fra 1932 dennes søstersønn, sivilingeniør Durban Sundbye. Gården var på denne tiden bortforpaktet.
B.nr 6.
Hans Rød overtok det annet halvbruk i gården. Han nevnes i 1645 og deretter fram til 1670. Hans hadde visstnok sønnene Simen Hansen Rød og Harald Hansen Alshus og datteren Mari, gift med Jon Lunde. Simen Hansen nevnes på Rød i 1656 da han eide 1/2 hud, 1/2 skinn og 1/2 skinnling i gården. I 1654 sies han å bruke gården for sin far. I 1650-årene var det nok noe ugreie med beskatningsforholdene der på gården, og i dom av 9. aug. 1654 heter det at «saa meget som Simon Hansen bruger udj Rød offver hallfierde schind (som han selv eide) bør verre forbrudt vnder Hans Kongl. Majestet».
Ole Simensen eide i 1670 1 hud 2 3/5 skinn i farsgården og dessuten en del i Lunde. I 1681 eide Harald Hansen Alshus det samme i gården. Harald var som nevnt Oles farbror. Ole nevnes til begynnelsen av 1700-tallet. Hans kone het visstnok Anne Olsdatter, og deres barn var vel Simen, Hans og Ole Olsen. Simen Olsen var nok den eldste.
Han døde i 1736. Han ble gift i Hvaler i 1699 med Helvig Helgesdatter Langekil på Vesterøy, flyttet dit ut og ble stamfar for senere slekt der. En sønn var Helge Simensen Langekil. Simen eide ved sin død 7 113/240 skinn i farsgården, men arvingene overdro sin fedrenearv i Rød til sin farbror Ole.
Ole Olsen (d. 1743) omtales som bruker sammen med Hans Olsen i 1715. De var nok brødre. I 1733 fikk Ole bygsel på 11 33/160 skinn i gården av Anne Olsdatter, og tre år senere sees han å ha kjøpt litt jord av sin brorsønn Helge Simensen og medarvinger. Ole ble gift med Berthe Hansdatter Enhus. Hun var i 1744 enke. Hun var da eier og bruker av 1 1/2 hud i gården, altså fjerdedelen av det samlede Rød, som derved kom til å bestå av tre bruk. Deres barn var sønnene Ole og Christen og døtrene Anne, Gislaug og Oleane. Ole overtok farsgården.
Ole Olsen d. y. var født i 1728 og døde i 1816, altså i høy alder. Han tok over etter sine foreldre. Han ble gift 1753 i Hvaler med Ellen Gøtesdatter hvis foreldre var Gøte Pedersen Utgård og Mari Olsdatter. Ole og Ellen hadde flere barn, således døtrene Berthe (f. 1754) som ble gift 1777 med Guttorm Arvesen Rød, Mari som ble gift 1778 med Ole Hansen Holme, og Oleane som ble gift 1792 med Jørgen Didriksen Fuglevik. Sønner hadde de ikke. Guttorm Arvesen het den neste eier av gården. Han ble giftet inn der i 1777. Selv var han fra Onsøy. Skjøte på gården fikk han først i 1797 for 450 daler. Det var svigerfaren som solgte.
Guttorm var født ca. 1748 og døde i 1818. Hans kone døde året etter. De hadde ingen sønner, men to døtre, nemlig Ellen som ble gift i 1811 med Jens Nielsen Bjørnevågen, og Oleane, gift samme år med Arve Nielsen Bjørnevågen. Arve Nielsen flyttet ved sitt ekteskap inn på Rød. Han kjøpte 1. nov. 1811 eiendommen av sin svigerfar for 1 500 daler. Arve var født på Bjørnevågen i 1783 og døde på Rød i 1858.
Arve og Oleane hadde 9 barn, men flere døde unge. Av barna kan nevnes Ole (f. 1817), Guttorm (f. 1819), Ida (f. 1823), Barthol (f. 1813) og August (f. 1834). Ida ble gift 1848 med rorskarl Guttorm Jensen Bjørnevågen, mens Barthol og August ble skippere og flyttet opp til byen. Ytterligere kan nevnes Anne Marie (f. 1825), gift 1850 med rorskarl Johannes Arisholmen. Ole omtales nedenfor.
Ole Arvesen (1817 – 96) overtok som eldste sønn gården ved skjøte av 16. mars 1844. Kjøpesummen var 600 daler. Ole var gift med Anne Marie Olsdatter Møklegård (1822 – 1909). De hadde flere barn. Fire sønner ble skippere og til dels redere, nemlig Arnt, Edvard, Barthol og Nicolay. Arnt er omtalt nedenfor. Barthol (f. 1860) ble gift 1891 med Klara Jacobsdatter Rød, Nicolay (f. 1853) i 1882 med Hansine Hansdatter Enhus. Edvard (f. 1858) omkom til sjøs i 1890. Han var ugift. Videre var det en datter Oline som ble gift med skipper Jahren i Fredrikstad.
Arnt Olsen (1850 – 1924 ), gift med Betzy Didriksen Strålsund ( 1850 – 1919), overtok gården ved skjøte utstedt av faren for 8 000 kroner i 1886. Fra sin eiendom Rød drev Arnt Olsen fra 1880-årene og fram til den første verdenskrigs dager et ganske betydelig seilskipsrederi. Reinert Røed (f. 1880), foregåendes sønn, er fra 1916 eier av gården. Gården hadde da i flere år vært bortforpaktet, idet eieren selv har vært salgsjef hos And. H. Kjær & Co.
B. nr. 8.
Det tredje bruket er oppstått ved deling av det foregående halvbruk i Rød, antagelig i begynnelsen av 1700-tallet, formodentlig ved Ole Simensens død. Hans Olsen var nok første bruker her. Han var sønn av Ole Simensen Rød. Han døde ganske ung og etterlot seg to døtre, Helvig Hansdatter som ble gift med Asbjørn Larsen Holte og Ragnhild Hansdatter som ble gift med Lars Hansen Rød.
Hans Olsen nevnes som bruker i 1715, og han er også nevnt i 1720, men kort tid deretter må han være død. Hans kone eller kanskje hans mor er vel den Anne Olsdatter som senere nevnes flere ganger. Det ble skiftet etter henne i 1736. Ole Halvorsen var eier og bruker i 1744 (1 1/2 hud). Først var han leilending, idet han i 1733 fikk bygselseddel av Anne Olsdatter, Helvig og Ragnhild Hansdøtre og Simen Olsen.
Ole eide i 1744 dessuten andel i Rå på Rolvsøy (4 lispund), og hans samlede jordegods utgjorde da 95 dalers verdi. Ved skjøte av 1762 solgte han og medinteressentene sine 18 skinn i Rød til en Michel Asmundsen for omtrent 180 riksdaler. Oles herkomst kjennes ikke. Fra Kråkerøy var han neppe. Lars Hansen (1716 – 58) synes så å ha brukt gården en ganske kort tid. Hans kone Ragnhild Hansdatter var av Rødslekten. Skifte etter Lars ble sluttet 5. februar 1759. Han var visstnok leilending. Michel Asmundsen var sikkert utenbygds fra. Han var gift med Ragnhild Hansdatter, enken etter Lars Hansen.
Halvor Haakensen het den neste eier. Han var født i 1733 og døde i 1804. Han var fra Onsøy. Rød fikk han som giftingsgods. Halvor var nemlig gift med Lars Hansens datter Guri Larsdatter (1747 – 1814). Guri fikk i 1767 skjøte på gården av Anders Amundsen Kjølstad og Asbjørn Holte for 387 daler. Hvorledes disse to var kommet i besittelse av gården, kan ikke sees, men antagelig var de Michel Asmundsens suksessorer. Asbjørn Holte var forresten gift med foran nevnte Helvig Hansdatter. Halvor og Guri hadde en datter Ellen som ble gift med nedennevnte Anders Didriksen.
Halvor solgte i 1790 9 skinn i gården til Johannes Brynildsen for 150 daler. Anders Didriksen (1766 – 1845) var født på Espesti i Onsøy. Han ble gift i 1803 med Ellen Halvorsdatter (1767 – 1849) og fikk med henne Rød. Han fikk skjøte fra Johannes Brynildsen i 1795 på 9 skinn, og i 1805 fikk han av sin svigermor skjøte på 3/4 hud for 325 daler. Nevnte Johannes Brynildsen døde på Rød i 1801. Anders og Ellen hadde en datter Anne Marie hvis mann kom til å ta over gården.
Hans Andersen var født på Allerød i 1796 og døde på Rød i 1845. Han ble gift med Anne Marie Andersdatter (f. 1803), datter av Anders Didriksen, og 6. juni fikk han skjøte av sin svigerfar på 15 lispund i gården. Hans og Anne Marie hadde 4 barn, nemlig Alexander f. 1821), Andrine (f. 1826), Hanne Elise (f. 1830) og Bolette Sofie (f. 1838). Sønnen Alexander overtok gården.
Alexander Hansen (f. 1821) fikk 7 1/2 lispunds skyld i gården ved delingsforretning av 2. mai 1848. Ytterligere 7 1/2 lispund fikk han skjøte på av moren for 500 daler 2. nov. 1869. Dermed eide han hele gården. Han døde i 1896. Alexander var gift med Siri Syversdatter, født i Tune ca. 1831. Av deres barn kan nevnes Hans og Anton. Hans Alexandersen var den eldste, men dro tidlig til sjøs og ble skipper. Hans var odelsgutt, men omkom på sjøen og det var da hans yngre bror Anton som overtok gården. Som de øvrige barn nevnes ellers i 1875 Klara (f. 1859 ), Anette (f. 1862), Emma (f. 1869) og Valborg (f. 1871) .
Anette døde ugift i 1880. Klara døde likeledes ugift. Valborg ble gift med jernhandler Schrøder i Fredrikstad, og Emma ble gift med skipper Christian Caspersen fra Sandefjord og emigrerte til Amerika. Hans var gift med Augusta Sørensen, men omkom til sjøs etter et års ekteskap. Anton var gift med Lucie Nygaard fra Fredrikstad. Anton Alexandersen kjøpte gården av sine medarvinger for kr. 7500,- i 1897. Etter ham gikk gården i 1925 over til hans svigersønn Ingvald Eriksen, gift med datteren Elsa Rød. Ingvald var eier av gården i 1957.
Eldre stedsnavn ved Rød:
– Rødsholmen / Ballastholmen – I dag Glombo.
– Bukta – Der Røds brug ble anlagt.
– Fjella – Høyere over bruket hvor boligbyggingen skjøt fart.
– Holmeløkka – Nyere navn for husmannsplassen/strandstedet Ballastholmen.
– Huth – Strandstedene på Kråkerøysiden som lå nærmest Huth holmen.
– Kuskjær – Utstikket i vesterelven der Fastings skanse ligger.
– Vollen – Rett øst for stenskansen.
– Ommen / Vannmannsstua – Strandsted syd for Vollen.
– Nyborg – Gammel husmannsplass / strandsted omtrent hvor Jøtul ligger i dag.
– Svennemyra – Øst for Hermetikkfabrikken Thor, senere Fjordfisk. Her skal ballast-triller Svend Nielsen ha druknet.
– Fesus – Løkka nord for Glombohallen som var en populær fotballplass.
– Sorgenfri – Senere Ekheim.
– Oscar Nissens Minde – i dag forsamlingslokalet Fjellheim.
– Hølen – Delvis ved innløpet til tørrdokka på FMV, men området har vært mye større og er igjenfylt til fast land.
– Bjørneklova – Klova mellom de to fjell i Normanns vei.
– Åkerberget – Fjellet rett syd for b.nr. 1.
– Smijordet – Har navn etter smia øst for gården. Rødsmyra ligger i alt vesentlig på denne eiendommen.
– Ilebakkejordet – Området omkring ila øst for Ekheim.
– Timotifjellet – Fjellet hvor bygdeborgen ligger.
– Skauløkkene / Øst i enga – Ligger nord for Bygdeborgen. Disse ble ryddet rundt forrige århundreskiftet og forbedret med ballastjord.
– Stallberget – Fjellet bak låvebygningen på b.nr. 6.
– Klova – Brukt om området nordøst for de nåværende blokkene og firemannsboligene langs Enhusveien.
Annet om Rød:
Parsellen b.nr. 31 Linrød. Like øst for bebyggelsen på b.nr.1, drev gjennom mange år ektefellene Charlotte og Charles Pettersen et mindre handelsgartneri. Hun var for øvrig selv barnebarn på gården. Fra disse veksthusene ble det solgt utplantningsplanter især for grønnsaker, men også for sommerblomster. Det ble også dyrket tomater og agurk og på friland dessuten bær. Gartneriet er nå opphørt for lenge siden. Navnet, opprinnelig i dagligtale Linjordet, hadde denne tomten fått fordi det var her man fra gammelt av pleide å dyrke den lin som skulle dekke gårdens behov. Les mer om gartneriet her.
Fredning. Rød b.nr.6 har sammen med b.nr.8 fredet område ved Bygdeborgen i medhold av Lov om kulturminner. Det samme gjelder den dyrkede jord i grenseområdene mot Kråkerøy Stadion. Et mindre utmarksområde nordøst for Kråkerøy Ungdomsskole er klausulert med evigvarende servituttavtale til friluftsformål, men slik at alle rettigheter til skogen er beholdt, dog med visse avviklingsbegrensninger.
Stenhuggertiden (b.nr. 8). Denne eiendommen hadde som mange andre av gårdene på øya atskillig stenhuggingsaktivitet i granittindustriens glansdager. Her på gården hadde eieren bl.a. stenkontrakt med A. Ljungberg & Co. fra 1911. I gamle fjelleiekontrakter mellom bonde og «stenreder» belyses forholdet mellom partene. Det var nok ikke alltid fritt for konflikter. Utnyttelsen av fjellet skapte på den ene side inntektsmuligheter, men gjorde også alvorlige inngrep i råderetten. Den avtalen Anton Alexandersen Rød og A. Ljungberg & Co. inngikk i 1911 lyder eksempelvis slik:
«1. Fjeldleien fastsættes til 15 – femten – øre pr. m2 gadesten og 10 – ti – øre pr. 1.m. kantsten, andre sorter forholdsvis. Eieren garanteres en mindste indtægt av kr. 150, et hundrede og femti kroner pr. aar. Leietiden fastsættes til 30 – treti – aar, efter den tid har herrer A. Ljungberg & Co. eller ordre fortrinsret til fremleie, hvis de vil betale samme priser som andre liebhabere. Leierne har ret til nødvendige huggepladser og veie paa eiendommen, dyrket mark maa dog ikke skades uden eierens samtykke.
Leieren har ret til at opføre nødvendige sovehus og i tilfælde et spiselokale for folket. Denne kontrakt er uopsigelig i de første 10 – ti – aar, efter den tid har leierne ret til at opsige kontrakten med 1- et – aars varsel. Kan ikke bekvem lagerplads og brygge opnaaes har leierne ret til at opsige kontrakten straks.» Kontrakten ble forlenget siste gang for 20 år i 1941, men meterprisen var da fra 1934 forhøyet fra 10 til 15 øre samtidig som bestemmelsen om en minsteleie på 150 kroner året var falt bort.
Sagn fra rød her og her. Les om husmannsplasser under Rød her og her.
Egne fotos fra Rød:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.