Om Randholmen:
Randholmen har gårdsnummer 430. Den er utskilt fra Femdal i 1772. Om det var noen bebyggelse, eller om plassen var oppdyrket den gang, vites ikke, men det er ikke sannsynlig. Husmannsplass har gården således aldri vært. Holmen er ved lavvann landfast med Kråkerøy ved et eid. Navnet har variert noe opp gjennom tidene, men skriver seg fra fuglenavnet ravn. I 1772 ble det skrevet Ravnøe da holmen ble utskilt fra Femdal med eget gårdsnummer.

Dette er Kråkerøys største holme. Skjønt i dag kan det diskuteres om det lenger er en egentlig holme da den mot nord nå stort sett er vokst sammen med Kråkerøys fastland. Kun ved ekstremt høyvann vil det være vanskelig å gå over til holmen fra Nygård i nord. Hvis man velger veien om Femdalsundet, byr det i hvert fall ikke på noe problem å komme seg tørrskodd over etter at broen kom her i 1985. Fra Randholmen kan man fra 1991 fortsette videre over nok en bro fram til Tjeldholmen.
Det var eierne av Arisholmen som kjøpte Randholmen i 1772, og senere fulgte holmen disse eiere i lengre tid, i den første tiden nærmest som et underbruk, vesentlig som sommerbeite. Til å begynne med bestod bebyggelsen visstnok bare av et sommerfjøs. Det fortelles at da svenskene kom til Kråkerøy i 1814, tok kona på Arisholmen med seg barna og rodde til Randholmen og bodde i sommerfjøset.
I 1876 ble holmene eiermessig skilt og Randholmen overtatt av Alexander Jonsen fra Lunde. Sønnen Aksel Randholmen, som var ungkar, kan mange eldre fortsatt huske, en lang, tynn mann med hvitt hår og sterkt rødlig ansikt. Han leverte melk i butikken til Henry Sundene på Lunde, ingen helt enkel sak for ham på den tiden. Først måtte han ro over Femdalsundet og siden bar han melken derfra til Lunde. Om vinteren gikk han over isen. Høst og vår når isen ikke var sikker, måtte han ta av seg støvler og strømper mens han vasset over for så å ta på seg igjen når han kom over på fastlandet. Litt av en hardhaus, nærmest isbader.
Fra gammelt av har det ligget et par hytter på holmen syd for gårdstunet, men disse ble vedtatt revet. Etter at Aksel Randholmen døde, ble gårdsdriften nedlagt, og det gamle våningshuset revet, men nytt oppført i samme stil og på samme sted. Noe av den gamle kjøkkeninnredningen derfra finnes i dag på Fredrikstad Museum. Arvingene solgte holmen til Staten mot at de fikk lov til å bygge seg 5 hytter like nordøst for husene. Randholmen er i dag et yndet utfartssted, og for at holmen ikke skal gro helt igjen, har det vært tillatt å ha beitedyr gående der.
Hovedadkomsten har vært fra Lunde til Femdalsundet og med båt over sundet. Siden 1985 er det som nevnt broforbindelse. Ved lavt vann kan man ta seg fram til fots over våtmarken fra Nygård, Goen og Fjeldberg ved å benytte stien, der det er lagt over store stener hvor dette er nødvendig. Eier av g.nr.430 b.nr.1 Randholmen er i 2005: Staten ved Direktoratet for Naturforvaltning.
Navneformer:
Ravnøe nevnt i 1772 og 1778. Ravne Holmen 1768. Hvis navnet er gammelt, så er det sannsynligvis av Rafnaholmr av rafn/ravn.
Husdyrhold:
1819 1 ku og 3 sauer. I 1865 1 hest, 4 kyr og 5 sauer.
Areal i 1939:
Åpen åker 5,5 mål, eng 13 mål, have 0,4 mål, til sammen 18,9 mål.

Folk:
Tore Rasmussen (død 1778) var første bruker her. Han kjøpte den 12. mars 1772 av Hans Eriksen og Jon Pedersen Femdal ”en vores paaboende gaard Femdahl underliggende øe Ravnøe kaldet” for 100 daler. Tore var født på Arisholmen, men bygslet i 1773 Eidet. Herfra drev han også Randholmen og synes å ha bodd der til farens død i 1777. Han flyttet da hjem til Arisholmen. Senere hadde de to holmene samme eiere gjennom lengre tid, og Randholmen ble lenge drevet som et underbruk av Arisholmen.
Søren Nielsen Huser fikk seg ”Øen Ravnøe kaldet” utlagt for 60 daler på skiftet etter Tore Rasmussen i 1778. I 1783 fikk Johannes Toresen Arisholmen skjøte på Randholmen for 63 daler av Nielsen, og i 1818 solgte han den videre sammen med Arisholmen for 200 daler til sønnen Tore Johannesen, som så i sin tur igjen overdro begge holmer til sin svigersønn Olaus Olsen i 1841. I 1876 ble holmene endelig skilt, da Alexander Jonsen fikk skjøte på Randholmen.
Imidlertid hadde holmen da en tid vært bebodd av Auden Corneliussen og hans kone, som nok var de første som bygget bolig på holmen. Alexander var fra Lunde. Han ble gift med Alette Jørgensdatter. Hun ble etter hans død sittende med gården i uskifte. Deres sønn Aksel Alexandersen Randholmen (Født 1879) var i 1957 fremdeles eier og bruker av gården.
Egne foto fra Randholmen:



Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.