Om Barkedalen under Fuglevik:

Denne plassen ble trolig ryddet først på 1700-tallet. Jens Olsen nevnes her i 1750. Han var muligens kommet fra Bjørnevågen. Han ble i 1750 gift med Ingeborg Halvorsdatter, men må senere som enkemann ha inngått ekteskap med den Kirsti Toresdatter som nevnes som enke i Barkedalen i 1762. Hun hadde da en sønn Tore Jensen. Kanskje var hun identisk med en Kirsti Barkedalen etter hvem det ble skiftet i Vaterland 1799. Hun opplyses da først å ha vært gift med en Syver Barkedalen og deretter med en Halvor Jonsen som var hennes enkemann i 1799. Hun hadde flere barn og av disse bodde ved nevnte skifte sønnene Anders i Helsingør og Jon i København.

Ole Nielsen (f. 1730) kom som husmann til Barkedalen om lag 1775. Han var fra Hellebekk og hadde først bodd en tid oppe i byen. Han kalles sjømann og sies i 1781 å være «paa Fahrten». Han var gift med Maria Larsdatter (1744 – 1810) og hadde bl. a. sønnene Rasmus, Niels, Jens og Hans (død 1834, 56 år). Jens Olsen (1771 – 1834), foregåendes sønn, overtok deretter plassen. I 1823 sees han å ha betalt 8 daler i årlig avgift til Fuglevik.

Han var matros og seilte til sjøs i mange år. Herunder ble han tatt til fange av sjørøvere i Middelhavet og gjort til slave. Først etter lengre tid kom han seg hjem til Norge igjen, og tradisjonen forteller at hans kone fikk sjokk og døde kort etter da han plutselig en dag dukket opp i stuedøren hjemme i Barkedalen etter å ha vært savnet i lange tider. Han var først gift med Ellen Olsdatter Enlauget (1781 – 1821) og deretter i 1824 med enken Ingeborg Iversdatter.

Ole Jensen (f. 1819), foregåendes sønn, synes å ha overtatt plassen etter faren, men i 1863 festet han tomten Kvernberget straks nord ved Fuglevikbauen og satte seg opp et hus der. Ole Jensen Barkedalen, var også sjømann, men nøyde seg med i mange år å seile som matros på hjemlige farvann med kaptein Westye Sørensen på damperen «Fredrikstad» som gikk i rutefart på hovedstaden. Han ble gift i 1845 med Karen Henriksdatter (f. 1816) og hadde i 1865 barna Jens (21 år), Hans (9) og Ellen (16). Jens ble borte på sjøen, så det ble den yngre sønn Hans Olsen (1857 – 1941) som overtok huset på Kvernberget.

Det fiskes med mark, og her fantes gjedde, abbor og mange andre arter. Sittende fra venstre er George og Wilfred Hansen. Stående bak, Edward Andreassen. Foto hos Edward Andreassen.

Hans Jonsen (f. ca. 1812) bodde i 1865 på Barkedalsplassen som husmann, dvs. han kalles egentlig forpakter. Han var dessuten snekker. Han var gift med Berthe Eriksdatter (f. ca. 1814). I 1865 var det 3 kyr på plassen. Hans Jonsen hadde fått husmannsseddel på Barkedalen for 5 år mot årlig avgift 30 daler i 1863 da Hans Olsen fraflyttet. 

Han var også kyndig i hjulmakerfaget og det var han som satte opp det tredje huset i Barkedalen, den såkalte «hjulmakerstua» straks øst for den gamle plass-stua. Hans kom til Barkedalen fra Onsøy i 1852. Han var født på Veum i Glemmen og konen var fra Moss. Hans døde i 1886. I Barkedalen holdtes i 1865 3 kyr.

Jørgen Wilhelmsen (1813 – 1884) bodde i 1875 som husmann i Barkedalen og har nok overtatt plassen etter at foran nevnte Hans Jonsen hadde bygget seg eget hus. Jørgen var gift med Trine Christiansdatter og hadde barna Christian, Maren, Tilla og Svend. Jørgen endte sine dager som sagarbeider ved Røds bruk. Døtrene Maren og Tilla ble gift med henholdsvis Jens Olsen og Hans Olsen i Barkedalen. Trine Christiansdatter var fra Vestby. Hun døde i 1894.

Av senere husmenn på plassen kjennes fra slutten av århundret en svenske ved navn Hultmann. Hans kone Brita (f. i Høgseter 1846) døde i 1886. Året etter forlot han stedet, men kom visstnok senere tilbake. Den gamle stua i Barkedalen står der fremdeles, likeså hjulmakerhuset, mens den gamle låven ble revet for noen år tilbake. Jorden brukes nå direkte under Fuglevik.

Egne fotos fra Barkedalsplassen i 2017:

Det er ikke rart igjen av den gamle «Hjulmakerstua» i disse dager. Foto: Roger Kjellvik

Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.