Ole Nielsen (f. 1730) kom som husmann til Barkedalen om lag 1775. Han var fra Hellebekk og hadde først bodd en tid oppe i byen. Han kalles sjømann og sies i 1781 å være «paa Fahrten». Han var gift med Maria Larsdatter (1744 – 1810) og hadde bl. a. sønnene Rasmus, Niels, Jens og Hans (død 1834, 56 år). Jens Olsen (1771 – 1834), foregåendes sønn, overtok deretter plassen. I 1823 sees han å ha betalt 8 daler i årlig avgift til Fuglevik.

Han var matros og seilte til sjøs i mange år. Herunder ble han tatt til fange av sjørøvere i Middelhavet og gjort til slave. Først etter lengre tid kom han seg hjem til Norge igjen, og tradisjonen forteller at hans kone fikk sjokk og døde kort etter da han plutselig en dag dukket opp i stuedøren hjemme i Barkedalen etter å ha vært savnet i lange tider. Han var først gift med Ellen Olsdatter Enlauget (1781 – 1821) og deretter i 1824 med enken Ingeborg Iversdatter.

Ole Jensen (f. 1819), foregåendes sønn, synes å ha overtatt plassen etter faren, men i 1863 festet han tomten Kvernberget straks nord ved Fuglevikbauen og satte seg opp et hus der. Ole Jensen Barkedalen, var også sjømann, men nøyde seg med i mange år å seile som matros på hjemlige farvann med kaptein Westye Sørensen på damperen «Fredrikstad» som gikk i rutefart på hovedstaden. Han ble gift i 1845 med Karen Henriksdatter (f. 1816) og hadde i 1865 barna Jens (21 år), Hans (9) og Ellen (16). Jens ble borte på sjøen, så det ble den yngre sønn Hans Olsen (1857 – 1941) som overtok huset på Kvernberget.