Niels Brede Brandt het den neste eier. Han var født ca. 1794 og døde i 1826 (druknet). Han var ikke her fra bygda. Han seilte til sjøs som styrmann. Etter hans død fikk enken, madam Mette Holgersdatter Brandt, auksjonsskjøte på husene for 64 speciedaler 20. oktober 1826. Jacob Lind (f. ca. 1793) kom deretter i besittelse av stedet, idet han i 1828 giftet seg med enken Mette Holgersdatter. Lind var skomaker.

Heller ikke han var født her i bygda. Allerede i 1833 solgte han husene igjen, nemlig til Michael Larsen for 50 daler. Michael Larsen var visstnok kommet fra Tune. Han overdrog i 1848 halvdelen i husene til sin sønn Jens Michaelsen. Prisen var nå kommet opp i 300 daler. Den annen halvdel fikk Jens i 1852 mot føderåd til faren. Jens Michaelsen (1816 – 1879) var skipper og småskipsreder. Han var gift med Henriette Hansdatter, født på Tjømø ca. 1819.

Av deres mange barn kan nevnes Emilie, Hanna, Jetta, Hilda, Anton, Marentius og Olaf. En bror av Jens var vel den matros Peter Michaelsen som i 1847 ble gift med Inger Sophie Jensdatter (f. ca. 1823) fra Seiersten. Av Jens Michaelsens barn ble datteren Jetta (f. 1852) gift i 1878 med sorterer Gustav Hansen. De flyttet til Kristiansand i 1890. Søsteren Jensine (f. 1856) ble gift i 1874 med arbeidsmann Peter Fredrik Coldevin Rosenvinge fra Fredrikshald. Broren Olaf (f. 1862) ble gift i 1890 med den svenskfødte Alma Sofie Hansdatter og kalles da styrmann. Anton (1854 – 1897) ble likeledes styrmann. På Ballastholmen holdtes i 1865 1 ku.

Da Jens var død, ble eiendommen utlagt enken for kr. 4 000. Senere kom den, som foran nevnt, i industribedriftenes eie, og dermed var Ballastholmens tilværelse som husmannsplass og strandsete ute av sagaen. Det gamle våningshuset har stått i uforandret skikkelse like til det siste, men jordveien – Holmeløkka – har ligget brakk siden lang tid tilbake. Store deler av Rødsholmen/Ballastholmen er i våre dager tett bebygget med bolighus. Det begynte i Bukta helt nord på holmen da sagbruket ble anlagt her i 1874 og fortsatte etter hvert også høyere oppe i Fjella, som området i dagligtale ble hetende.

Sagbruket ble endelig nedlagt i 1919, men som stedsnavn var betegnelsen Røds Bruk fortsatt i bruk lenge inntil det ble avløst av det mer «tidsmessige» Glombo, som i dag er vel innarbeidet. Om folk og bebyggelse i dette området står det mye å lese i Svein Skahjems hefter som er utgitt om nettopp dette tema. I etterkrigstiden er også søndre del av Ballastholmen, der det i sin tid var militære festningsanlegg, blitt gjenstand for boligbygging og er i dag for en stor del tettbebygd villaområde.