Om Holme:

Holme har gårdsnummer 438. Gården har alltid vært en av de betydeligste eiendommer på Øya. Dens eiendomshistorie i eldre tid kjenner vi ikke til, men vi vet at den tilhørte Vincent Lunge i 1535 og senere fulgte Nes-godset i Torsnes inntil den ble solgt i 1684 av velbyrdige Anders Bildt og hans datter Ellen Catharina Bildt til Erik Andersen Rød på Kråkerøy. Med i salget fulgte de tilhørende holmer Granholmen og Furuholmen. Gården var deretter i Rød-ættens eie til inn i 1700-årene da den omsider ble selveiergods. Gården har fra midten av 1600-tallet og i hvert fall så tidlig som i 1664 vært delt i to bruk.

Som det fremgår av navnet, er det slik at denne eiendommen godt kan sies å være beliggende på noe som i tidligere tider nærmest må ha vært en holme. Ved ekstremt høyvann eller springflo kan en fremdeles oppleve at mye av jordene blir stående under vann. Enkelte veier og stier i området kan også være utsatt for det samme. Til Holme hører også Furuholmen og Granholmen.

Holme har, som nevnt, fra lang tid tilbake vært delt i to gårdsbruk, i dag benevnt b.nr. 1 og b.nr.3. Delet mellom disse to brukene følger nåværende fylkesvei nordover helt til punktet der veien krysses av det store diket. Der krysser også b.nr.1 veien, slik at det ene av de to jordene som kalles Vasene hører med til b.nr.1, likeså halvparten av det store fjellpartiet mot Kallera og Holmebakken.

Mot syd går delelinjen mellom våningshusene og er markert med gjerde som strekker seg helt fram til Femdal. Opprinnelig gikk sydgrensen på sydsiden av fylkesveien som her fører fra Femdalkrysset mot Alshus. Når det gjelder b.nr.1, har denne gården fortsatt dette som sin sydgrense, men for nabogården b.nr.3 stopper sydgrensen derimot ved det øst-vestgående diket ved Tolvskillingshølet straks syd for de boligeiendommene som i dag har adresse Søndre Holme.

Det heter seg at man hadde kommet i gjeld til bonden på Femdal b.nr.4 og at man da gjorde opp for seg ikke i rede penger, men ved å avstå til denne Femdalgården en del skog og utmark der sydpå. Dette skal da være forklaringen på at b.nr.1 og 3 ikke har samme sydgrense som begge brukene skal ha hatt i eldre tid.

B.nr.1. Dette bruket, som har vært i ættens eie fra 1719, har våningshus som i sin opprinnelse er fra 1880. Låven er av eldre type. Fjøset er fra 1901. Videre finnes det en kjeller med vognskjul ovenpå, et stabbur og en bygning som inneholder bryggerhus, vedskjul og vognskjul.

B.nr. 2. Dette er en parsell som ble skyldsaft i 1874 da den ble solgt til trelastfirmaet Schwartz & Backer. Eiendommen skiftet eier flere ganger. Det er fortsatt rester å se etter trelastvirksomheten som engang ble drevet på stedet, helt ut mot Østerelven, nord for Kalleraodden.

Ytterst på Kalleraodden står en fyrlykt. Under 2.verdenskrig hadde tyskerne et forsvarsanlegg på stedet. Uvisst av hvilken grunn lot tyskerne denne fyrlykten sprenge i luften for straks etter å la lykten oppføre på nytt nesten på samme sted. Eier av b.nr.2 var i 2005: Karin Marie Forsberg og Eva Margaret Forsberg.

B.nr. 3. Det andre bruket fra to-delingen er det som i dag utgjør b.nr. 3 og som nå i lengre tid har tilhørt familien Gustavsen. Våningshuset er anført å være fra 1863. Den gamle låven, som nå er revet, lå til venstre for oppkjørselen fra fylkesveien og lå parallelt med denne, men så nær at det faktisk måtte settes opp demning for å hindre at kumøkka rant ut i veien. I nyere tid er det reist et par bygninger som inneholder bl.a. korntørke og rom til gårdsredskap.

B.nr. 5. Holmebakken. Dette stedet er utgått fra b.nr.3 og ble skyldsatt i 1855. I de første årene gikk eiendommen gjennom mange hender inntil trelastfirmaet And. H. Kiær & Co. fikk skjøte i 1898. Dette firma kjøpte for å drive en del av sin virksomhet der på stedet. Driften ble visst ikke av så lang varighet, men ennå kan en langs strandkanten finne gammel lektekapp, annet trevirke og møle fra den tid virksomheten var i gang.

Navneformer: 
Holmæ 1472. Holme 1593. Haalme 1604. Holme 1640. 1667. Av oldnorsk Holmi, dativ av holmr (eller muligens Holmar, flertall av samme ord).
Husdyrhold:
I 1668 5 hester, 10 kyr, 2 ungkyr, 8 sauer. 1865 5 hester, 1 kyr, 15 sauer, 1 svin.
Areal 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 57,4 dekar, eng 60,3 dekar, have 2,8 dekar, i alt 120,6 dekar.
B.nr. 3: Åpen åker 40 dekar, eng 40 dekar, have 0,8 dekar, i alt 80,8 dekar.

Holme b. nr. 1. Foto hos Arna Holme.
B. nr. 1 til venstre og nr. 3 til høyre i 1963. Flyfoto: Widerøe.

Folk:

Halvor Holme nevnes i 1592. Niels Holme forekommer fra 1603 til 1625. Bygslet i 1616 av Otte Bildt. Rasmus het neste bruker, omtalt fra 1627 og utover til 1660. I 1647 tok han gården i bygsel av Vincent Bildt til Nes. Rasmus har visstnok brukt hele gården alene for det nevnes ingen annen bruker ved hans side. Ved hans død må imidlertid en deling ha funnet sted, for fra 1660-årene finner vi to brukere på gården.

Lars Andersen (f. 1608), som omtales som den ene av brukerne på Holme fra 1660-årene til om lag 1690, var nok en svigersønn av Rasmus, for hans kone het Gunhild Rasmusdatter. Sønnene var i 1666 Anders, Rasmus og Asbjørn. Helge Pedersen (f. 1624) brukte den andre halvdelen av Holme. Også han kan etter navnebruken å dømme være svigersønn av Rasmus, for hans sønner het Rasmus og Peder, den første da formodentlig oppkalt etter sin morfar.

Helge forekommer som bruker fra omkring 1664 og fram til om lag 1690. I 1690 nevnes Hans og Enken som brukere, men i hvilket slektskapsforhold de stod til de foregående brukere, vet vi ikke, og heller ikke på hvilke bruk de hørte hjemme. I 1695 nevnes Hans Jonsen, Cornelius og Erik som brukere og eiere. Det var nå tydeligvis kommet nye slekter inn på gården, og vi skal i det følgende se nærmere på hvert enkelt av de to bruks historie.

B.nr. 1.

Hans Jonsen var som sagt fra omkring 1695 oppsitter på det ene av brukene. Han døde tydeligvis i 1708, for i det følgende år finner vi «Encken» som oppsitter. Lars Hansen, den neste bruker, var rimeligvis foregåendes sønn. I 1742 var han leilending under Hans Olsen Enhus, svigersønn av Anders Rød, hvis far som nevnt hadde kjøpt Holme i 1684. Selv eide Lars i 1742 andel i Femdal (3 skinn) sammen med sine barn og dessuten en mindre part i Åsgård.

Lars var gift to ganger, først med Marthe Stenersdatter Femdal (1686 – 1738) og deretter i 1739 med Kari Jonsdatter. Annet ekteskap var nok barnløst, men fra første hadde han de to døtrene Ragnhild (f. 1733), gift 1774 med Jon Olsen Evje på Rolvsøy, og Kari (f. før 1733), gift i 1751 med Rasmus Andersen Kile på Hvaler.

Hans Olsen (1719 – 92) het neste bruker. Med ham kom en ny slekt inn på gården, og den har senere sittet der like til i dag. Hans var født på Enhus hvor han bodde enda i 1746. Han ble eier av Holme ved skjøte fra Anders Rød 19. desember 1738, men tiltrådte ikke bruket før flere år senere. Han var gift med Berthe Andersdatter Rød (1709 – 1808) og hadde to barn, sønnen Ole som fikk Holme og datteren Sidsel som ble gift med Jon Allerød.

Ole Hansen (1746-1814) fikk skjøte på 1 tønne malt i Holme av sin far 5. juni 1789. I 1791 ervervet han nok en tønne malts skyld og eide dermed hele farsgården. Ole Holme ble etterhånden en velstående mann og hadde penger stående mot pant i atskillige gårder, ikke bare i Kråkerøy, men også i distriktet omkring. Han ble gift i 1778 med Mari Olsdatter Rød (d. 1806). Samme år hun var død inngikk han nytt ekteskap, denne gang med Ingeborg Nielsdatter Bjørnevågen (1785 – 1818).

I sine to ekteskap hadde han i alt 9 barn, men flere døde som små. Sønnen Anders overtok farsgården og datteren Berthe (f. 1788) ble gift med Didrik Halvorsen Strålsund. Anders Olsen (f. 1792) fikk skjøte av sin far 25. juni 1808 på 1 tønne malt i Holme og på det resterende den 20. desember 1813. Anders ble gift i 1814 med Inger Dorthea Jørgensdatter Fuglevik (1790 – 1828). Senere inngikk han som enkemann nytt ekteskap med Anne Cathrine Andersdatter (d. 1863) fra Hvaler.

Den eldste sønn Ole fikk farsgården, mens den yngre Bernt Edvard (f. 1825), gift 1853 med Karen Halvorsdatter Femdal, flyttet til Ingjulsrød i Onsøy. En datter Maren (f. 1819) ble gift 1840 med Niels Jensen Bjørnevågen. Ole Andersen (f. 1816) fikk 7. oktober 1864 skjøte av sin far på 3. d. 3 o. 2 sk. i Holme mot føderåd samt 2400 daler. Ole ble i 1864 gift med Josefine Mathea Audensdatter Alshus. Han døde i 1895. Hans barn var Anders, omtalt nedenfor, Theodor, gårdbruker på Nygård i Berg, Christian, Skipper og bosatt i Fredrikstad, samt Oline, død ugift.

Anders Olsen (1866 – 1930), foregåendes sønn, fikk i 1894 skjøte på eiendommen for kr. 12.800 samt føderåd. Han var gift to ganger, først med Betzy Edvardsdatter Vennersberg, senere med dennes søster Helga. Johan Holme (1904 – 46), foregåendes sønn, overtok deretter gården i 1936 og eide den senere til sin død. Eier i 1957 var hans enke, fru Astrid Holme.

Holmen i kart fra 1760.
Holmen i kart fra 1817.

B.nr. 2.

Dette areal ble skyldsatt 27. november 1874 og solgt av oppsitterne på Holme-gårdene til trelastfirmaet Schwartz & Backer for 3 600 daler. Senere har eiendommen gått gjennom mange hender, men har aldri utgjort annet enn industritomter. Nåværende eier er A/S Forsbergs Stenindustri fra 1954.

B.nr. 3.

Som nevnt var Holme allerede i annen halvdel av 1600-tallet delt i to bruk. Det første er behandlet foran under b.nr. 1. Det annet er det som i våre dager benevnes b.nr. 3. Cornelius og Erik nevnes som brukere her sammen i 1694 og fremover noen år. I 1709 nevnes Boel som bruker, antagelig enken etter en av dem. Auden, visstnok sønn av den foran nevnte Erik, omtales som bruker i 1705 og fram til 1711 da «Enken» nevnes.

Auden var gift med Kari Eriksdatter. Da han var død, formodentlig i 1711, giftet hun seg med nedennevnte Jon Hansen. Auden og Kari hadde 5 barn, nemlig sønnene Erik som fikk Holme og Asbjørn som flyttet til Hvaler, og døtrene Mari, gift med Elling Stenersen Smertu, Kirsti, gift med Hans Stenersen Smertu, og Gunhild, gift med Rasmus Andersen Fute-rød. Etter Kari Eriksdatter ble det skiftet i 1738. 

Jon Hansen (1679-1758) fra Enhus kom som nevnt inn på Holme ved at han giftet seg med enken Kari Eriksdatter. Han eide i 1742 selv 6 skinn i gården og satt dessuten inne med sine stebarns arvegods. I 1737 sees han med sin stesønn Erik Audensen å ha inngått «accord om dend halve gaard Holme som til brug og besiddelse er overlatt». Jon inngikk i 1739 som enkemann nytt ekteskap med Anne Gjestsdatter, som senere ble gift med Ole Pedersen Alshus. Med Kari hadde han ingen barn, men med Anne to, nemlig sønnen Hans (f. 1740), død ung, og datteren Kari (f. 1743), gift med Ole Rendalen i Fredrikstad.

Erik Audensen (d. 1772), foregåendes stesønn, eide i 1742 andel såvel i denne gården (18 skinn) som i Femdal. I alt ble hans jordegods det år vurdert til 72 daler. I 1738 sees han å ha kjøpt 1 t. og 6/7 set. malt i farsgården av sine medarvinger og noe hadde han jo også selv arvet. Erik var gift to ganger, først med Astrid Stenersdatter Femdal (1705 – 48) og deretter med Tore Rasmus-datter. Sistnevnte var muligens fra Futerød. Sønnen Auden overtok gården. Auden Eriksen (1733 – 1803) fikk 4. desember 1765 skjøte fra Ole Pedersen Alshus m. fl. på en del skyld i farsgården, og i 1771 fikk han skjøte på ytterligere en andel av sin far. Formodentlig ble han derved eier av hele bruket (eller halve Holme).

Auden var gift to ganger, først med en datter av Lars Jensen Alshus og deretter med Marthe Jonsdatter (f. 1741). Fra første ekteskap hadde han sønnen Erik som overtok Holme og døtrene Anne Marie og Anne, den første gift 1791 med Ole Jonsen Allerød, den annen i 1793 med Lars Asbjørnsen Holte. Fra annet ekteskap stammet sønnene Jon (f. 1774) som kom til Eidet og Cornelius (f. 1782) som flyttet til Femdal, samt datteren Anniken (f. 1779) som ble gift i 1798 med Hans Andersen Omberg på Rolvsøy. Det kan i denne sammenheng nevnes at av neste generasjon på Omberg ble to søstre gift til Kråkerøy, nemlig Anne Hansdatter (f. 1814) som ble gift med Halvor Nielsen Strålsund og Marthe Hansdatter (f. 1822) som ble gift med Ole Henrik Didriksen Strålsundengen.

Nils og Lovise Holme utenfor våningshuset på Holme. Fotos hos Nils Erik Østerud.
Erik Gustavsen, sønn av forvalteren på Bjølstad, kjøpte Holme i 1937, sammen med hustru Marie Kristensen Pedersen. Han døde 1947, hun i 1994.

Erik Audensen (1763 – 1812) fikk skjøte av sin far på 1 hud for 290 daler 25. oktober 1790 og på nok en hud for 600 daler 18. mars 1802. I sine yngre år seilte Erik til sjøs som skipstømmermann. Han ble gift i Tune 1803 med Maria Andersdatter Omberg (1780 – 1849) og fikk sønnene Auden som overtok Holme og Andreas (f. 1811) som i 1837 ble gift med Johanne Nielsdatter Futerød og deretter synes å være flyttet bort fra Øya. Auden Eriksen (1804 – 74) overtok som nevnt farsgården. I 1836 eide han således 3 d. 3 o. 2 sk. i Holme.

Auden var gift med Anne Elise Gullichsdatter (f. 1828) fra Ullerøy i Skjeberg. Hun ble senere gift med nedennevnte Christian Fredrik Tønnesen. Anne Elises mor Sophie Eriksdatter, 64 år, bodde i 1865 hos henne på Holme, og samme år hadde Auden og Anne Elise barna Edvine (16 år), Edvard (14), Johan (6) og Alfred (1). Anne Elise Gullichsdatter var kommet som tjenestejente til Holme i 1849. Datteren Edvine giftet seg med nedennevnte Ole Hansen fra Drammenskanten. Deres barn tok navnet Holm og bosatte seg nord på Kråkerøy og i byen som sjøfolk.

Christian Fredrik Tønnesen (f. 1827) som ble gift inn på Holme i 1876 var sønn av Tønnes Børresen Slevik i Onsøy. I 1884 utstedte han skjøte til sin kones svigersønn Ole Hansen (1842 – 92), gift med Edvine Audensdatter. Etter Oles død ble Edvine sittende med gården i uskifte til hun i 1898 solgte (b.nr. 3 og 4) til And. H. Kiær & Co. for kr. 17 000. Året etter ble Johannes Andreassen eier og i 1910 Nils Bernhard Pedersen. Sistnevntes sønn Birger Pedersen solgte så i 1940 gården til Erik Gustavsen, sønn av forpakter Wilhelm Gustavsen på Bjølstad. Hans enke, fru Marie Gustavsen, var i 1957 eier av b. nr. 3.

B.nr. 4.

Dette ble skyldsatt 19. april 1880. Senere er det igjen sammenføyet med b.nr. 3 og følger nå samme eier.

B.nr. 5.

Holmebakken. Dette stedet ble skyldsatt 25. april 1855 med 21 skilling. Bruket er utgått fra b.nr. 3. Johan Didrik Nielsen (1828 – 64) var den første som slo seg ned her, idet han fikk skjøte av Auden Eriksen Holme for 190 daler i 1855. Ved skifte etter ham ble stedet utlagt enken Grethe Jensdatter (f. 1825) for 400 daler. I 1865 var det tre barn hos enken i Holmebakken, Nikoline (11 år), Alette (6) og Julius (9). 

Hans Jensen fra Ødegården fikk ved auksjon i 1867 tilslaget på eiendommen for 280 daler. Han solgte igjen alt i 1870 til Hans Eriksen for 300 daler. Deretter ble i 1877 Olaf Arvesen eier og i 1881 Johan Arnt Toresen som så i 1898 solgte til And. H. Kjær & Co. for kr. 3 500. I1932 ble eiendommen solgt videre til Glemmen Fagforening som i 1943 overdro den til eier i 1957, Olga Kristoffersen.

Nils Bernhard Pedersen kjøpte Holme i 1910 sammen med hustru Louise Caroline Olsen. I vogna ligger Ruth Louise Gustavsen, barnebarnet.
Erik og Marie Gustavsens bryllup. Fotos hos Nils Erik Østrerud.

Eldre stedsnavn ved Holme:

– Vasene – 2 jorder sydvest for Kallera.
– Øgårdsjordet / Øgårdsskauen – Jordet og skogen bak Holmelia.
– Femdalsstykket / Femdalsskauen – Lokaliteter i grenseområdene mot nabogården Femdal.
– Nilseløkka – Navnet på jordet som i dag har adresse Søndre Holme. Navnet har det nok fått etter gårdeier Nils Pedersen.
– Keia – En kai som engang lå ved Holmebakken, men som nå for lenge siden er borte.
– Bakkestua – Brukt om stedet Holmebakken i tidligere tider.
– Ilekroken – Gulrotåker som lå bak garasjen til det som er Søndre Holme 5 i dag. Her var en ile som er en vannåre hvor det er gravd en brønn ved jordekanten.

Annet om Holme:

Dagliglivet på Holme b.nr.3. Nils Erik Østerud forteller minner i korte trekk: «Vi barna hadde det fint på Holme. Jeg har samlet noen av mine og andres minner fra dagliglivet på Holme.» 

– Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk og utslagsvask. – Husker: «Stolen med på» – rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til alle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på». – Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne.

– Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak. – Husker: onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær. – På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort. – Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn.

– Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope – «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds.- Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals. – Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat.

– Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite. – «Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det råtnet bort.

– En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri. – Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset. – Knut og jeg valgte båter. Dvs. at vi på fine sommerettermiddager satt oppe i et tre på «fjellet» overfor Holme med utsikt over Glomma. Så «fikk» vi annenhver båt som passerte. Vinner var den som fikk Petter Vessel eller Cort Adler som passerte av og til.

– Knut og jeg kriget med kumøkk. En gang hadde Knut og jeg kranglet. Vi var på beitelandet ned mot bommen, der kyrne gikk til daglig. Hvem som startet vet jeg ikke men en tok ei kraftig håndfull bløt, god kumøkk og slengte etter den andre. Og så var vi igang. Etter hvert stilnet «krigen» av og vi skulle tilbake til våre respektive og spise middag. Men med kroppen, klærne, håret og skoene fulle av kumøkk var vi nok ikke velkommen hjem. Vi ble promte avkledd og kastet i vaskestampen og deretter måtte vi trolig gå og legge oss uten mat. Det var vanlig avstraffelse på Holme når vi hadde gjort noe riktig galt. Og det gjorde vi jo av og til.»

Holme b. nr. 3 i 2017. Foto: Roger Kjellvik.

– Vi boret hull for onkel Birger. Han drev med hønseri og skulle utvide hønsehuset. Men da måtte han først få sprengt vekk noe av fjellet. En av oss holdt i meiselen og snudde på den for hvert slag Den andre slo. Lønna var lite å skryte av men noe fikk vi. Aldri penger – onkel Birger var ikke overvettes raus med pengene.

– Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel.

– Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager. Salongen var dagligstua.

– Onkel Edvard – som ikke var onkel og heller ikke i slekt – hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der.

Lisbeth husker: 
– Elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes viten. Dette var en fryktelig opplevelse for ei lita jente og det sitter ennå fast i henne. – På mormors kjøkkenbord husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i. I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp. Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren.

– Soverommet oppe, her lå Ruth og Olav og Lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgenene da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Det var toppen av Holmenytelse.

– Lisbeth husker også at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren og i hyllene langs kjellertrappa var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker. – I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne bodde jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt ny separator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa.

Førstehåndsobservasjoner som dette er den viktigste kilden vi har til å forstå hvordan livet levdes, enten det er 50, 100 eller 200 år tilbake. Alt for lite er nedskrevet, dessverre. Tusen takk til Nils Erik Østerud for historiene. 

Les om husmannsplassen under Holme her.

Egne foto fra Holme:

Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Takk til Nils Erik Østerud for fortellinger og bilder.
– Fredrikstad i tid og rom.