Om Fuglevik:
Fuglevik har gårdsnummer 439. Om gårdens eiendomshistorie i middelalderen vet vi lite bortsett fra at Glemmen kirke i 1397 blir sagt å eie en part der. Senere gikk denne parten over til Tune prestebol som står oppført som eier f. eks. i 1574-77. På 1600-tallet sies 1 hud i gården å tilhøre prestebolet, mens den resterende skyld eides av herrene til Nygård-godset i Glemmen. Brukerne var da leilendinger under Nygårds eiere, men i 1712 solgte disse gården, og ut gjennom resten av 1700-tallet finner vi en lang rekke offiserer og andre embedsmenn som eiere inntil Jørgen Didriksen Smertu i 1792 kjøpte den ved auksjon. Senere har den vært i hans etterkommeres eie like til i dag.
B.nr. 1. Noen jordbruksmessig deling av Fuglevik har aldri funnet sted, og den er dermed fremdeles i dag bare ett bruk. Derimot har gårdens arealer gjennom hele 1900-tallet vært gjenstand for en betydelig grad av utparsellering til boligtomter, slik at store deler av nordre Fuglevik i dag fremstår som et mer eller mindre sammenhengende boligområde. I de senere år har også deler av gårdens utmarksområder i Barkedalen blitt regulert for boligbebyggelse og dermed fått karakter av villastrøk. Når det gjelder de fortsatt uberørte områdene på nordvestsiden av Rv. 108, er disse i dag klausulert med evigvarende servitutt til fordel for friluftsformål i likhet med flere tilstøtende eiendommer.
Våningshuset er fra 1883. Hovedinngang lå mot øst, kjøkkeninngangen i vest. I senere tid er huset delt i to adskilte enheter, da annen etasje mot øst har vært benyttet som forpakterbolig. Når det gjelder driftsbygningen på Fuglevik, har den en helt annen utforming enn andre driftsbygninger på Kråkerøy. Den er U-formet med stort skjermet gårdstun mellom hovedfløyen og de to sidefløyene og med våningshuset liggende mot nord.
Den østlige delen av driftsbygningen har innkjøring på låven. Underlåven har et stort vognskjul. Den vestre delen har, regnet nordfra, først bryggerhus med drengestue. Dette bryggerhuset er fortsatt inntakt med stor rundovn og grue. I drengestua er innredningen fortsatt slik gårdens mangeårige gårdsdreng Ingvar Olsen, mest kjent som «Trønder’n», hadde det fra han kom til gårds tidlig på 1900-tallet. Her holdt han til gjennom alle sine mange år på gården.
Navneformer:
Fulaviik ca. 1400. Fueluigh 1593. Fougleuigh 1604. Fogleuigh 1639. Fuleuig 1667. Fugleviig 1723. Muligens av oldnorsk Fulavik, dannet av adjektivet full, d. e. stinkende (som en langgrunn vik jo ofte er ved lavvanne).
Husdyrhold:
I 1657 2 hester, 5 kyr, 3 sauer. 1865 2 hester, 15 kyr, 8 sauer, 2 svin.
Areal 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 42,5 dekar, eng 51 dekar, have 2,5 dekar, i alt 96 dekar.
Folk:
Torkel Fuglevik nevnes i 1592. Gården tilhørte da velbyrdige Christoffer Galde. Christoffer er nevnt i 1608, men han hadde nok bare en gjesteopptreden, for alt i 1613 er det nye folk der. Svend heter mannen som nevnes i 1613 og senere fremover til 1625. Tore forekommer som bruker i 1627 og fram til 1632. Helge nevnes i 1634. Haaken møter vi som bruker i 1642-43.
Peder Fuglevik nevnes i 1645 og 1647. Et par år etter, i 1648-49, heter det at «Fujleuigh er gandsche Odde», så gården har altså overhodet ikke vært brukt på denne tiden. De elendige forhold som brukeren levde under blir levende for oss når vi hører at Peder Fuglevik i 1652 hører til «dj fattige Folch och Almue, som bruger och besidder nogle Ringe gaarder» og nå «er geraaden i stoer Armod och Elendighed, saa hos dennem findis aldelis jngen middel eller Forraad till deris Vnderholdning, megit mindre til nogen schat at vdgiffue i Aar».
Erik og Gudmund Fuglevik nevnes i 1653. Brukerne var da fremdeles «forarmidt». Erik nevnes også i 1657. 1659 sies gården å tilhøre velbyrdige Siver Gabrielsen. Torbjørn Andersen er bruker i 1660-årene. Han var født om lag 1634. I motsetning til sine forgjengere ble han sittende på Fuglevik temmelig lenge, idet hans navn går igjen i skattelistene ennå i året 1700.
Men det forekommer også enkelte andre navn ved Fuglevik, således Jens 1670), Niels (1670 og 1694) og Hans (1689, 1690). I 1688 nevnes Niels og enken, hvis enke hun nå kan være. Svend er bruker fra 1702 og noen år fremover. Som foran nevnt hadde Fuglevik fra gammelt av tilhørt Nygårds eiere (og en mindre del Tune prestebol). Den siste av herremennene på Nygård som også var eier av Fuglevik var Thomas Arthur. Han solgte nemlig i 1712 Fuglevik til major Christian Friedrich von Loutzow for 200 daler.
Ved auksjon etter Loutzow 19. november 1718 ble gården solgt til en annen offiser, nemlig Michael Sundt. Ingeniørmajor Sundt stammet fra den østlandske militærslekt Sundt. Gården var nå kommet opp i 450 daler. Allerede 26. februar 1720 skiftet gården på ny eier. Kjøper var nå major Friderich Johann Heusner. Gården sies i 1720 å ha nyoppførte hus med «Tvende Jern Kakelovner». Allerede samme år den 19. juli solgtes så gården videre til generalinne Storm, denne gang for 700 daler. Deretter solgte hennes arvinger gården videre igjen 19. april 1728 til kaptein Niels Mogensen som i sin tur 10. desember 1731 lot den gå videre til major og regimentskvartermester Hans Ernst Feltmann for 750 daler.
I 1743 ble kaptein Knut Jørgen Bredal eier. Han døde visstnok kort tid etter, for i 1744 finner vi hans enke Blancheflore Sophie, (f. Coucheron), som selger av gården. Litt mer om Knut Jørgen kan fortelles: «Knut Jørgen Bredal var født ca 1693, død 17.03.1744. Han var arméoffiser og kom i tjenesten ca.1711, og tjenestegjorde i Brabant, Holstein og Pommern, før han kom til Norge. Han var regimentskvartermester og auditør ved 2. Smålenske Nasjonale Infanteriregiment fra 14.oktober 1718, kapteinløytnant ved samme
regiments Søndre Jarlsbergske kompani fra 1.september 1719.
Kapteins karakter fra 10. mai 1721 og virkelig kaptein og sjef for Vestre Jarlsbergske kompani fra 18.mars 1726. Overført til Frølichs Gevorbne Infanteriregirnent 15.april 1735. Avskjed fra tjenesten 8.april 1743, etter søknad datert 15.januar 1743, på grunn av senskader etter benbrudd under en bataljonmønstring fire år tidligere. Han giftet seg i Akershus Slottskirke 13.12.1736 med Blancheflor Sophie Due Coucheron «Bredal» Hun var født 25.05.1719 i Gran, Hadeland. De fikk en sønn, Knut, født 1743 og død 21.08.1773. Han ble korporal, senere sersjant ved Nordenfjeldske Gevorbne Infanteriregiment 1760-1772, sekondløytnant samme sted fra 1772 og til sin død.»
Sorenskriver Woldemar Hirsch kjøpte deretter Fuglevik. Heller ikke han kom til å sitte lenge med gården, men til gjengjeld forstod han å utnytte eiendommens muligheter desto mer intenst den tiden han var der. Straks han var kommet til gården, tok han til å ordne opp i de temmelig innviklede eiendoms- og grenseforhold, og i 1746 lot han Fugleviks andel i sameiemarken utskifte og legge direkte inn under gården. Noe senere måtte også oppsitterne på Holte finne seg i en regulering av grensene.
Neste eier ble nå major Rudolf Woldemar Rømeling som 7. februar 1749 fikk skjøte på gården. Han eide gården til han døde som generalmajor i 1776. I 1777 ble det holdt auksjon over gården, og den som ble ved den var sønnen Rudolf Woldemar Rømeling d. y. Han fikk auksjonsskjøte 16. februar 1779. Han solgte igjen 3. januar 1790 til premiermajor Axel Ahrenfelt von Motzfeldt (1731-1810) for 1295 daler. Etter to år skifter gården atter eier, denne gang for omsider å bli bondegods. Den lange rekke av offiserer var nå definitivt brutt.
Det fortelles at det ble holdt auksjon på gården. Oppe i lia ved Blåsoppbakken lå den dagen to tjenestejenter fra gården og skyllet tøy. Da kom en mann gående nord fra Smertu. Riktig en ynkelig kar var det, haltet litt gjorde han og dårlig var han kledt. «Nei, se på han der da» ropte jentene og holdt moro med ham. Det viste seg at det var nettopp denne «tiggerfanten» som skulle bli eier av gården.
Han møtte opp ved auksjonen og ga bud og overbud inntil han til slutt fikk tilslaget. Da han var ukjent for auksjonarius, ble han bedt om å stille kausjon for seg. Den fremmede grep da i lommen og dro fram en velfylt og struttende pung som han slengte fram foran auksjonarius idet han sa: «Jeg tenker denne kausjonerer for meg, jeg.» Pungen var fylt med penger, nok til å dekke budet fullt ut. Det ble nå spurt at kjøperen var Jørgen Didriksen fra Smertu. Han hadde seilt med egen skute på Danmark, og lagt seg opp en liten formue på den måten.
Jørgen Didriksen fikk imidlertid ikke sitte ubesværet på Fuglevik. En kaptein Peter Krefting som var gift med Susanne Cathrine Rømeling gjorde i slutten av 1790-årene forsøk på å ta gården tilbake på odel. Dette var et alvorlig slag for Jørgen. I forlikelseskommisjonen hevdet Jørgen at kapteinen ikke hadde odelsrett, da han representerte en sidelinje. Det hele endte med at Rømeling den 14. januar 1800 fraskrev seg enhver rett til Fuglevik, men Jørgen måtte til gjengjeld punge ut med 300 daler, et betydelig beløp for den tid.
Jørgen Didriksen (1750 – 1827) ble gift 1792 med Oleane Olsdatter Rød (1759 – 1833). De hadde sønnen Didrik (f. 1798) som overtok Fuglevik og døtrene Inger Dorthea (f. 1793), gift 1814 med Anders Olsen Holme, Gunhild Marie (f. 1795), gift 1821 med Halvor Andersen Allerød, og Ellen (f. 1800). Didrik Jørgensen (1800 – 1874) overtok Fuglevik ved farens død i 1827. Han ble gift i 1830 med Jacobine Torine Jacobsdatter Enhus (1804 – 1873) og fikk sønnen Jørgen (f. 1830) som overtok gården etter ham og døtrene Oleane (f. 1832), gift 1855 med snekker Ole Petter Christoffersen Opstad i Tune, Johanne (f. 1835), gift med Willads Hansen Brønnerød, og Ellen Dorthea (f. 1839), gift i 1861 med regnskapsfører Carl Andreas Sørensen, Glemmen. Jørgen Didriksen (1830-84) overtok gården i 1868 og drev den senere til sin død.
Deretter ble den brukt av hans enke til sønnen Johan overtok i 1906. Jørgen var gift med Ida Eriksdatter (1838-1916) fra Tranekil i Sverige og hadde sønnene Johan (1875) som fikk farsgården og Ole Petter (1879) som ble gårdbruker på Idd og gift med Ester Larsen, Nes i Torsnes, og døtrene Emma (1876), gift med Sverre Sørensen, Glemmen, og Agnes Johanne (1881), gift med Herman Rød, Furnes. Johan Fuglevik (1875-1951) overtok som nevnt farsgården i 1906. Hans enke Jenny Sofie Fuglevik (f. 1875) var eier i 1957 og gården var da bortforpaktet.
Eldre stedsnavn ved Fuglevik:
– Blåsopp – Der bebyggelsen langs Kråkerøyveien slutter og landskapet åpner seg mot Fuglevikbukta.
– Den pene løkka – En åpen lysning i skogen straks vest for Fuglevikjordene. Her pleide ungdommen ofte å samles til dans og moro i lyse sommerkvelder.
– Zakariasdalen – Det gamle daglignavnet på langdalen der det i dag heter Fuglevik Indre.
– Pøntebukta – Bukta nord for Møllerodden. Fiskere og folk ellers fra søndre Kråkerøy stoppet her under sin rotur mot byen for å skifte på seg «byklærne».
– Bauen – Fuglevikbukta. Her foregikk tidligere mye skøyteløping og moro. I dag fredet naturreservat.
Annet om Fuglevik:
Litt mer om en av de mange som har vært eier av Fuglevik gård i gamle tider. Kaptajn ved Østre Skiløberkompagni, og senere Premiermajor Axel Arenfeldt Motzfeldt (1731 – 1810) kjøpte Fuglevik gård av Rudolf Woldemar Rømeling d. y. 3. januar 1790 for 1295 daler. Han har gården bare i 2 år, da han allerede i 1791 legger ut for salg Fuglevik, og Lille Trosvig gård som han også besitter. Det endte med at det over Fuglevik ble holdt auksjon i 1792 og budvinner var Jørgen Didriksen fra Smertu. (Som nevnt over).
Premieremajoren hadde 4 barn, nemlig Fredrikke Elisabeth Motzfeldt, Frederic Brix Motzfeldt, Abel Catharina Motzfeldt og Johanne Ulrikke Caroline Motzfeldt. Axels mor og far var Thale Marie Arenfeldt (1699 – 1742) og Generalmajor Peter Jacob Motzfeldt (1700 – 1791) (bilde av Generalmajoren under).
I Norske Intelligens-Sedler som var landets første ordinære avis annonseres salget onsdagen den 28. desember 1791, som det kan leses under i Motzfeldts egne ord.
Fuglevik: «Ved min forfløttelse, herfra Smaalændene til Kongsvinger, og det Oplandske Regiment, er jeg nødsaget, at sælge, min Gaard Fuglevig, beliggende paa Kragerøen i nærheden af Friderichstad. Den skylder 3 ½ pund, der er 2de gode huusmandspladser under, der er god skov og fæe-havning, ja og Eege træer, godt fiskerie, og ypperlig kildevand.
I gaardens værelser er 5 jern-ovne, og 1 i hver huusmandsplads. I øvrig befindes der, alle de beqvemeligheder man til et landbrug kan ønske sig, og fødes 3 á 4re hester og 12 melke kiøer. De der under haanden ville tilforhandle sig denne plaisante gaard, ville behage at adressere sig, til undertegnede, boende ved lille Trosvigen eller Seyersted.(Seiersten?) Lille Trosvig/Seyersted: Denne lille gaard, (Seiersten) som og bliver at tilforhandle sig, er beliggende ret ved Friderichstads Forstad, paa Store Trosvigens grund, forsynet med skiønne gode huuse, hvori er 5 jern-ovne, med huusene følger afmaalet og indhægnet åger og eng, hvoraf man føeder 1 hest og 5 kiøer. For dette gives aarlig i grundleie til Store Trosvigs eiere 21 riksdaler til hver paaske, og kan intet jorde-mon fratages huusene, eller paalegges nye udgift, som grundbogen udviser. De lysthavende, ville ligeledes adressere sig til mig.» Seyersted den 21de desember 1791. Mozfeldt.
Les om husmannsplassen under Fuglevik her.
Egne foto fra Fuglevik:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Glemminge og Kråkerøy herreder 1814-1914.