Om Alshus:
Alshus har gårdsnummer 437. Den har alltid vært av de minste gårdene på Kråkerøy, men har ikke desto mindre i alle år vært odelsgods og i bondeeie, og på 1600-tallet var det jevnt gode forhold og velstandsfolk på gården. Senere har det gått noe opp og ned, og etter at gården ved begynnelsen av 1700-årene ble delt i to, har brukerne ofte måttet søke seg næring også på annet hold, så som ved sjøfart, losing, fiske eller båtbyggeri.
B.nr. 1.
Ved delingen av Alshus i 1695 ble dette den vestre eiendommen. Den fikk vestgrense fra Tolvskillingshølet fram til Alshusbukta. Derfra fulgte grensen strandlinjen fram til nåværende b.nr.2 Tangen, svingte så øst- og sydover til innkjørselen til den nåværende Alshusveien 12 hvor stativet stod for stedets postkasser «i gamle dager». Derfra gikk grensen langs veien vestover mot Olavesåsen, videre langs østsiden av denne til et punkt i sydenden av åsen for så igjen å dreie vestover til utgangspunktet ved Tolvskillingshølet.
Kjøpmann Henry Sundene – som i mange år drev handel på Lunde – kjøpte gården av sin svigermor i 1921, og i dagligtale kom denne del av Alshus etter den tid ofte til å bli omtalt som Sundenegården. Låven brant ned på 1980-tallet. Våningshuset og bryggerhuset samt et passende areal til gårdsplass og have er fradelt til vanlig bolig. På sydsiden av veien, vis-a-vis porten, lå det tidligere et uthus brukt til klesvask og som vedskjul, men dette ble revet da den nåværende vei fram til Alshus ble anlagt i etterkrigsårene.
B.nr. 2 Tangen.
Dette er en smal teig helt ute i området ved Østerelven. Parsellen ble skyldsatt i 1852, men var aldri noe egentlig gårdsbruk. I 1865 holdt oppsitteren riktignok en ku og en sau, men hovedbeskjeftigelsen har nok vært sjøfart og fiske, kanskje også andre yrker. I dag ligger flere bolighus i dette området. Selve strandområdet tilhører bruket Holmebakken under Holme, noe som skal skrive seg fra den gang And. H. Kiær & Co. eide Holmebakken og ved kjøpet av eiendommen hadde sikret seg rett til å fortøye prammer m.v. ved Tangen.
B.nr. 3.
Dette er det østre av de to brukene som oppstod ved delingen av Alshus i 1695. Torger Torgersen fra Utgård på Hvaler kjøpte gården i 1881. Han var svigersønn på gården, og konens slekt hadde sittet med eiendommen siden først på 1700-tallet. Fra Torger Torgersens tid har gården i daglig tale ofte blitt kalt Torgersen-gården. Sønnen Hans Oscar Torgersen var neste eier og deretter hans sønn igjen Torger Torgersen d.y. Gårdens grenser regnet fra nordre «hjørne» på Olavesåsen gikk først i nordøstlig retning langs nåværende Alshusveien nesten fram til Østerelven.
Langs elvekanten var det en del fiskere som slo seg ned med egne hus, sjøbuer og brygger slik at det her tidlig oppstod et visst fiskermiljø i området sydover mot Festningsbrygga og Mineforsvarets befestningsanlegg. Herfra strakte eiendommens grenser seg videre langs strandkanten sydover til Elvenesa, hvor grensen tok av mot vest og senere nord til møtet med grensepunktet mot naboeiendommen Vennersberg for der å dreie mot søndre ende av Olavesåsen og derfra langs østsiden av åsen fram til utgangspunktet nær Alshusveien.
Mesteparten av gårdens dyrkbare mark lå på sydsiden av Alshusveien og langs med nåværende Futerødveien. Det var også en del jord i området ut mot Elve, men den ble som foran nevnt makeskiftet med eieren av Vennersberg mot noe utmark i området ved sydsiden av Olavesåsen. All tidligere dyrket jord rundt selve gårdsbebyggelsen er i dag bebygd med bolighus fra 1970-tallet og utover. På eiendommen er det også en god del sommerboliger, nemlig i fjellområdet fra Løytnantbukta i nord og sydover mot Elvenesa.
Navneformer:
Alsshuus 1593, 1604. Allshuus 1613. Alshuus 1640. Alffhuus 1667. Alfshuus 1723. Av oldnorsk Alfshus av mannsnavnet Alfr (Alf).
Husdyr:
I 1657 1 hest, 5 kyr, 5 sauer, 1 svin. I 1865 1 hest, 7 kyr, 1 svin.
Areal: 1939:
B.nr. 3 Åpen åker 20 mål, eng 23,5 mål, have 0,8 mål, i alt 44,3 mål.
Folk:
Gulbrand er den første som omtales her i 1604. Senere flyttet han til Enhus, ble leilending der og stamfar for den senere slekt på gården. Torkel Alshus nevnes deretter fra 1608 til midten av 1620-årene. I 1624 sies forøvrig Alshus å eies av Harald Valle i Onsøy. En Einar forekommer i regnskap for 1627-28, men allerede et par år etter er det kommet nye folk til gården. Simen Alshus fra 1629-1630, men heller ikke han er blitt boende mer enn et år eller to. Gudmund nevnes i 1632 og utover til slutten av 1640-årene. Han eide i 1647 hele Alshus. Harald Hansen (ca 1616 – før 1679), født på Rød, ble neste bruker og eier fra rundt 1649.
I 1650-årene hadde han medeiere i Asbjørn Holte, Gjest Enhus samt Sidsel og Olaug Jonsdøtre. Harald er død før 1679, for i det året nevnes hans arvinger som eiere av Alshus. En datter av Harald het Ingeborg, men forøvrig kjennes ingen av hans barn. Hans Asbjørnsen (født 1645) nevnes som bruker på Alshus fra 1681 og utover. Hans var fra Enhus. I 1666 var han tjener på Alshus og ble visstnok gift med en datter av Harald. Han eide og drev gården alene en tid, men fra 1695 nevnes han sammen med Niels, Gården var dermed delt. I 1720 nevnes «Enken» på det ene av brukene, antakelig etter Hans.
B.nr. 1.
Dette er den vestre eiendommen med grense fra Tolvskillingshullet og frem til Alshusbukta. Hans Hansen, formodentlig en sønn av Hans Asbjørnsen, fikk i 1720 skjøte fra Cornelius Olsen m.fl. på Alshus. Han ble senere eier av halve Alshus (1 hud og 12 mark smør). Hans bodde på Hauge på Rolvsøy, og denne del av Alshus vedble å være i Hauge-slektens eie helt til 1788 da Willatz Hansen Hauge solgte til Ole Olsen Stenbekk i Tune. Senere en kort tid Ole Helgesen Blakkestad, også i Tune.
På auksjonen etter ham i 1789 kjøpte Reinholdt Ziegler gården for 150 daler, men solgte alt samme året videre til sorenskriver Christian August Aagaard, som året etter solgte videre til Joachim Christian von Vibe for 160 daler. Denne utstedte i 1791 skjøte til Jon Hansen i Vaterland for 220 daler, og deretter ble Lars Asbjørnsen fra Lunde eier i 1793 for 299 daler. Da Lars noen år etter flyttet hjem og overtok farsgården Lunde, solgte han i 1800 sin andel i Alshus for 280 daler til Hans Willadsen (av Hauge-slekten) som alt samme året solgte videre til Mats Hansen, svigersønn på den andre av Alshus gårdene.
Denne delen av Alshus hadde i 1700-årene altså gått gjennom atskillige hender hva eiendomsrett angår. Peder Olsen (1684 – 1740) hadde i 1723 fått skjøte av Gunhild Simensdatter m.fl. på 3 skinn, 3 skinnlinger og 3 mark smør i Alshus. Resten av halvbruket tok han i bygsel av Hauge-folkene. Peder var gift med Ragnhild Stenersdatter. De hadde 4 barn. Ole Pedersen (1723-1790), foregåendes sønn, bygslet i 1762 gården av Hans Hauge.
Selv eide han samme del i gården som faren hadde eid før ham. Tore Matsen (1810-1882) var sønn av tidligere nevnte Mats Hansen og overtok farens bruk i Alshus. Han giftet seg i 1845 med Marthe Torsdatter Ødegården som imidlertid døde alt samme året. Han giftet seg deretter i 1847 med hennes søster Anne Torsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde de 6 barn.
Gotfred Toresen (1848-1926), foregåendes sønn, fikk skjøte på gården i 1878 for kr. 3600,- samt føderåd. Han hadde gården til han i 1893 solgte til sin svoger skipsfører Carl Olaus Christiansen (1859-1920) for kr. 5000,-. Carl Olaus var gift med Mathilde Toresdatter (1857-1927) som i 1921 solgte gården til Henry Sundene. Fra ham ble i 1941 gården solgt til Edvard Wennersberg og er i dag en del av Wennersberg.
B.nr. 2. Tangen.
Dette bruket ble skyldsatt 25/9-1852 med 6 skilling. Hans Ellingsen (1823-1875) fra Råde var første eier her. Han var tømmermann. Hans var gift med Torine Torsdatter Ødegården (født 1829). De hadde i 1865 fem barn. Datteren Ida ble gift med nedenstående Nils Arnesen. Enken Torine Torsdatter solgte i 1895 bruket til sin svigersønn Nils Arnesen, gift med Ida Hansdatter, for kr. 2000,- . Etter hans død i 1904 ble gården overdratt til datteren Magnhild, gift med fraktemann Andreas Andersen. I 1911 ble fisker Jørgen Martinsen eier. Hans enke solgte i 1956 til Odd Bye.
B.nr. 3.
Dette er den østre eiendommen. Lars Jensen (død 1764), bror av Ole Bjørnevågen, kjøpte i 1729 3 skinn, 3 skinnlinger og 3 mark smør i Alshus av Cornelius Olsen m.fl. Lars var gift med Anne Hansdatter, muligens av den gamle Alshus-slekten. De hadde sønnene Asbjørn og Jens som overtok Alshus etter tur. Asbjørn Larsen, foregåendes sønn, fikk i 1754 skjøte av Lars Hansen og Arve Guttormsen. Hvordan disse var kommet i besittelse av gården vites ikke. I 1758 bygslet Asbjørn gården til sin far Lars Jensen. Asbjørn har nok aldri selv brukt gården, da han kort etter flyttet til Holte og overlot Alshus til broren.
Jens Larsen (1733-1766) fikk skjøte på gården av sin bror Asbjørn (nå) Holte for 200 daler i 1767. Jens ble gift med Oleane Hansdatter Lunde (død 1787). Skiftet etter Jens ga vel 200 daler til deling mellom enken Oleane og sønnen Hans. Hans Jensen (1766 – 1780) lånte i 1779 penger for å løse sitt odelsgods i farsgården Alshus som da var kommet i fremmed eie. Han døde imidlertid alt året etter, bare 14 år gammel, og han kom ikke til å få glede av sin odelsrett. Ved skiftet etter ham i 1780 eide hans bo halve Alshus.
Auden Rasmussen (1742-1807) fra Futerød (Wennersberg) giftet seg i 1768 med enken Oleane Hansdatter og kom slik inn på Alshus. Han synes å ha vært av en stridbar og kranglevoren natur og førte i flere år prosesser om gården. Etter en misligholdt avtale ble det i 1779 holdt auksjon over gården, og her ble Asbjørn Holte på vegne av sin brorsønn Hans Jensen, høystbydende med 151 daler. Hans Jensen døde som nevnt året etter, og gården tilfalt da hans arvinger. Auden synes hele tiden å ha fortsatt å bruke gården.
Auden og Oleane hadde 5 barn, og sønnen Jens overtok farsgården. Jens Audensen (1767-1853) fikk skjøte på halve Alshus for 140 daler i 1790 av sine medarvinger. Han ble i 1798 gift med Kirsti Halvorsdatter Strålsund. De hadde 3 sønner og en datter. Sønnene Hans og Auden fikk farsgården. Hans Jensen (1800-1844) fikk skjøte på gården for 700 daler i 1842. Han døde et par år etter og eiendommen gikk da til den yngre broren Auden. Auden Jensen (1802-1886) fikk så skjøte 14/3-1846.
Han ble gift i 1838 med Berthe Torine Pedersdatter fra Onsøy og de hadde i 1865 fire barn, men det var svigersønnene Jørgen Halvorsen og Torger Torgersen som kom til å overta gården. Jørgen Halvorsen fikk skjøte på gården for kr. 4800,- i 1881, men solgte allerede året etter til sin svoger Torger Torgersen fra Utgård på Hvaler. Han flyttet nå til Alshus, og ved siden av gårdsbruket drev han her som båtbygger. Han solgte i 1913 eiendommen til sin sønn Hans Oscar Torgersen som fremdeles sto som eier i 1957.
Eldre stedsnavn ved Alshus:
– Tolvskillingshølet – Jettegryte rett syd for bøndenes hus. Gammelt sagn om Tolvskillingshullet finnes her.
– Moa – Det store våtmarks- og beiteområde nord for Alshusveien og ned mot det store diket og bukta ble kalt for Moa.
– Stranda – Der Moa slutter er det en fjellodde som ble kalt Stranda. Her var det båtplass for vadeker og lagerplass for åletener, garn og annen fiskeredskap.
– Alshusvarden («Vaer’n») / Olavesåsen – Navnet på det høye åspartiet ved vestre Alshus, stammer fra Olaves Alshus.
– Slæbbemyra – Like syd for Olavesåsen finnes et litt sumpig område som gikk under navnet Slæbbemyra.
– Josvadalen («Josvadær’n») – Bekkefaret som fortsetter fra Futerødveien nedover til Moa skal tidligere ha blitt kalt Josvadalen. Opphav ukjent.
– Løytnantbukta – Navn oppstått under svenskenes angre i 1814, da en eller to svenske soldater ifølge overleveringen skal ha blitt begravd der. Sagn her
– Stallen – navn på en bukt rett nord for Løytnantbukta.
– Gjetekollen – En stor rund fjellformasjon i sydenden av Løytnantbukta.
– Brudesenga – Navnet på en hylle eller avsats i fjellet nesten nede ved Elvenesa.
– Leieren – Området som Mineforsvaret disponerte gjennom lengre tid.
Annet om Alshus:
Om båtbygging. Torger Torgersen Alshus var en flink båtbygger. Han var da også av en kjent båtbyggerslekt på Hvaler. Alfred Jensen forteller at Torger hadde en ny «Hvalerbåt» på stabelen hver vinter gjennom flere år. Ved siden av drev han gårdsbruk og fiske. En annen velkjent båtbygger var Jørgen Jensen Ødegården. Også han bygde gjerne en farkost hver vinter, og med en mann til hjelp bygde han også en stor dekksbåt. Alfred Jensen forteller også enkelte detaljer omkring det yrke som båtbyggerne utøvet.
«Å bygge en båt var bare halve arbeidet, de tykke eke og furustokker ble plassert på et stillas og skåret til båtbord for hånd av to mann, plassert over og under stokken. Man hadde ikke råd til å frakte tømmeret til et sagbruk, og tiden ble tatt til hjelp, alt som krevet pengeutlegg ble unngått. Alle farkoster ble trenaglet, og naglene ble teljet til med kniv, så det hele var et langtekkelig arbeide. Vi smågutter hadde moro av å se på de to «sagførere» som stod og nikket dagen lang i ukevis, og vi var alltid å finne der hvor en båt stod på stabelen». (Fredriksstad Blad 25.9.1954)
Kollisjonsulykken i Østerelven 1916.
Paa grund av vort blads tidlige utgivelsestid var det lørdag ikke mulig at faa med de nærmere detaljer om den sørgelige ulykke i Østerelven. Ulykken gaar saaledes for sig: Stenhuggerformand Tegner og Hans Torgersen, begge bosat paa Kraakerøy, kom roende ovenfra byen paa vei til Alshus, da en fiskerskøite fra Hvaler kom imot dem. Sjægten blev efter motormandskapets forklaring yderst slet manøvreret og i det trange løp ved Kalera, hvor skøiten ikke kunde vike, gik den like paa baaten og rendte den tilbunds.
De ombordværende faldt i vandet. De to druknede blev imidlertid fisket op i løpet av 2 minutter. Men Tegner var da livløs. Antagelig har han faat hjertelammelse i det kolde vand. Skøiten satte kursen til Gamlebyen, hvor baade Tegners lik og den reddede mand blev bragt til politistationen. Den tilkaldte læge konstaterte at Tegner var død. Torgersen fik tørre klær og noget varmt i livet og kom sig snart. Den forulykkede var ca. 40 aar gammel og familieforsørger.
Sagn fra Alshus her, her og her.
Egne fotos fra dagens Alshus 2016:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Nasjonalbiblioteket.
– Takk til Jon Berg på b.nr. 3.