Om Allerød:
Allerød har gårdsnummer 427. Gården har alltid vært selveiergods. Opprinnelig var hele eiendommen samlet på en hånd, men i annen halvdel av 1600-årene ble gården delt i 2, hvoretter den ble brukt av to oppsittere fremover til 1905, da eieren av b.nr 2 (Hans Jørgensen) også kjøpte b.nr. 1. Senere er hele eiendommen drevet som ett bruk. En tid på 1600-tallet var Allerød-slekten blant de mest velstående i bygda og eide andel i flere gårder rundt om. Senere ble forholdene mer utjevnet. Gården har vært i slekten siden uminnelige tider. Allerød grenser i nord og vest mot Holte og Enhus, i syd og øst mot Strålsund. Til gården hører også Poseholmen og Burholmen. I Andreassundet øst for Burholmen ligger restene av skuta «Store Andreas». Les gjerne om skuta på kråkerøy.net i menyfeltet ”Steder”.
Det er gårdstunet på b.nr. 2 som vi i nyere tid forbinder med Allerød, mens husene på b.nr. 1 som gjerne ble kalt Nedre Allerød ligger i svingen litt nærmere kirken. Her lå lenge en gammel grå låve helt inntil veien. Den ble revet like etter annen verdenskrig. Våningshuset på b.nr. 1 lå nærmere husene til b.nr. 2. Huset ble i mange år leiet ut til fremmede, men dette gikk tapt ved brann. Arve Allerød som drev gården fra 1942 sammen med sin søster Ragnhild hadde nettopp pusset opp huset og sto i ferd med å flytte dit.
Ragnhild hadde på den tiden blitt tilskjøtet gårdsbebyggelsen, gårdstunet og haven som til sammen utgjorde ca 5,5 dekar og fikk betegnelsen b.nr. 4. Da huset til Arve brant ned, ble han husløs og fortsatte dermed å bo som leieboer hos sin søster til sin dødsdag. De begge døde ugifte og b.nr. 4 ble solgt ut av slekten. Nåværende eiere driver med hester og har satt bygningene i stand. Inn og utmark for øvrig er fortsatt i 2016 i slekten idet Geir Olsen, sønn av den niesen som hadde odel på gården, nå har overtatt Allerød og nye hus er satt opp der den gamle låven på b.nr. 1 engang lå. Dyrket mark drives i 2016 av forpakter.
Navneformer:
Allerød 1593. Allerudt 1604. Alderøenn 1621. Allerød 1639. Alderød 1723. Ahlerød 1771. Av oldnorsk Atlarud, person-navnet Atle.
Husdyrhold:
I 1657, 2 hester, 6 kyr, 5 sauer, 2 svin. I 1865 2 hester, 10 kyr, 9 sauer og 1 svin.
Areal i 1939:
B.nr. 1 og 2. Åpen åker 46 dekar, eng 75 dekar, have 0,9 dekar, i alt 121,9 dekar.
I 1592 het bonden på Allerød Lars Knutsen. Han må da ha vært ganske ung, for senere forekommer han i regnskapene nesten helt til 1650. Lars hadde 3 sønner, Lambret, Knut og Didrik. Didrik Larsen (1592-1659) kom til Svanekil på Kirkøy. Hans enke Anne nevnes som boende der i 1664 sammen med sønnene Hans og Ole Didrikssønner. Hans og Ole var født henholdsvis ca 1627 og 1638. Didrik hadde også flere barn, nemlig Helge som flyttet tilbake til farsgården Allerød, samt Ragnhild, Torbjørg og Lars.
Lambret Larsen nevnes sammen med sin far så tidlig som i 1622, men først fra omtrent 1650 synes han å ha drevet gården alene. Lambret var antakelig barnløs. Knut Larsen, foregåendes bror, eide 12 skinn i Allerød i 1650-årene. Han synes også å være død i 1659, altså samtidig med broren. Hans enke ga da sin manns brorsønn Helge Didriksen «nogen aarstid at forbliffue paa Alderød indtil hand kunde forhøre sig nogen leylighed. Helge Didriksen var født omlag 1635.
Han brukte halve gården fra omkring 1660. Helge fikk 1/2-1671 tinglyst kjøpebrev på 3 skinn i Allerød utstedt av Hans Didriksen Svanekil. Det synes som om Helge har brukt den jord som Knuts enke eide i gården. I 1671 bestred imidlertid Knuts arvinger at hun hadde rett til å råde over gården på denne måten, da hun bare var inngiftet til den.
Dermed kom det til prosess om bruksretten. Tore Knutsdatter og hennes arvinger mente seg bedre berettiget til odel og åsete i Allerød enn Helge, og det endte med at Helge måtte forlate gården. Jon Torbjørnsen som var gift med Tore kom dermed inn på gården. Jon var den siste som eide hele Allerød udelt. Etter dette ble gården delt i to bruk, slik at sønnen Knut fikk det ene og svigersønnen Simen det andre.
Folk:
Simen Hansen var den første brukeren av b.nr.1. Simen døde i 1729. Simen og kona Olaug hadde 2 døtre, Ragnhild og Marthe. De arvet hver 6 skinn i b.nr.1 etter sine foreldre. Marthe ble gift med Lars Ingvaldsen (1670-1742) som nå overtok Allerød. Marthe og Lars hadde 4 barn. Blant dem Simen. Simen Larsen Allerød (1727-1811) fikk skjøte i farsgården 6/7-1759. Han giftet seg med Katrine Andersdatter i 1773. De var antakelig barnløse, så det ble brorsønnen som overtok etter dem.
Ole Johnsen (1767-1827) fikk skjøte på Allerød i 1789. Hans sønn Simen overtok gården etter faren. Simen Olsen (1795-1860) fikk seg på skiftet etter faren i 1827 utlagt boet i Allerød 10 lispund – 225 daler. Simen giftet seg i 1824 med Berthe Marie Toresdatter. De fikk mange barn, men det ble Ole Martin Simensen og Auden som tok over gården.
Ole Martin Simensen (1825-1875) fikk farsgården på skifte 15/6-1860 for 1500 daler. Han beholdt ikke gården lenge, da han allerede i 1873 overdro den til broren Auden. Auden Lars Simensen (født 1839) fikk skjøte av sin bror 15/12-1873. Fra hans arvinger kom gården i 1896 til Ole Gundrosen for kr. 9500,-. Denne solgte i 1899 videre til P.V. Ahnen Scheen, som kjøpte kun for å utnytte fjellene som stenbrudd. Han solgte i 1905 gården videre igjen til Hans Jørgensen Allerød, med forbehold om fri stendrift på eiendommen.
Dermed var Allerød atter samlet på en hånd, slik den hadde vært på 1600-tallet. Knut Johnsen (født ca 1678) var første oppsitter på b.nr. 2. Knut var gift med Berthe Asbjørnsdatter (1683-1750). De hadde 4 barn, men det var sønnen Asbjørn Knutsen (død 1776) som tok over gården etter sin far i 1751 og kjøpte i 1752 en større del av sine medarvinger. Asbjørn var gift med Helge Mikkelsdatter. De var barnløse, så gården gikk nå over til en ny slekt. Hans Olsen (1719-1792) av Holme-ætten var den nye eieren av Allerød fra 15/1-1777. Hans Olsen Holme bodde aldri selv på gården. I 1778 bygslet han den bort til sønnen Ole Hansen. Senere gikk b.nr.2 over til svigersønnen Anders Halvorsen.
Anders Halvorsen (ca 1766-1840) ble i 1791 gift med Sidsel Hansdatter (1753 -1831), hvis far var Hans Holme. Sidsel hadde før vært gift med Jon Larsen på den andre Allerødgården, og fikk 11/2-1791 skjøte på denne gård av sin far. Hennes mann overtok deretter bruken. Deres sønn Halvor Andersen (1794-1863) fikk skjøte av sin far 30/4-1831 og overtok slik gården. Halvor ble gift i 1821 med Gunhild Marie Jørgensdatter Fuglevik (1795 -1872).
De fikk 2 barn og sønnen Jørgen overtok gården. Jørgen Halvorsen (født 1833) fikk skjøte av sin far 23/11-1859. Hans kone het Marthe Haraldsdatter (født 1830). Deres sønn Hans Jørgensen overtok så gården. Han var gift med Inga Allerød og ble etter hvert eier av hele Allerød, for i 1905 fikk han av P.V.A. Scheen også kjøpt b.nr.1. Hans Jørgensens sønn Arve Allerød overtok gården i 1942. (Hans) Arve Allerød ble født i 1911, og er således ikke med i folketellingen for 1910, men han hadde mange søsken. Som en illustrasjon har jeg også tatt med Arve i følgende oversikt fra 1910-tellingen.
Foreldrene Hans Jørgensen Allerød (f. 1862) og Inga Allerød (f. 1873) fikk barna: Martha Allerød født 20/5-1901, Ely Allerød født 23/3-1903, Jørgen Adolf Allerød født 20/5-1904, Helene Allerød født 22/8-1905, Lovise Allerød født 28/1-1907, Edvard Allerød født 5/11-1908, Ragnhild Allerød født 10/2-1910, Hans Arve Allerød er født 24/12-1911. Død 24/4-1996. I tillegg bodde følgende tjenestefolk der i 1910: Anton Syvertsen født 13/2-1887, tjenestegutt / jordbruksarbeider og Johanne Olsen født 18/6-1885, tjenestepike / budeie.
Eldre stedsnavn ved Allerød:
– Kalveløkka – Fra Strålsundveien og langs kanten av det lille jordet mot Toadalen går en kjerrevei til Kalveløkka og et stenbrott som en gang lå der.
– Kvernhusmyra – Delvis våtmark som ligger langt ute i skogen mellom Kariknatten og Poseholmen.
– Henrybakken – Dette var navnet på en skibakke som lå i området nord for husene mot den nye kirkegården. Navnet fikk den etter veivokter Henry Sørensen som bodde i Strålsundveien 5 og var nærmeste nabo til denne bakken.
Annet om Allerød:
Et litt artig sidesprang og en handling av den tiden, om Halvor Andersen på b.nr. 2 kan nevnes:
Etter en rettssak referertes det i 1847 i et møte i kommunen en skrivelse fra advokat Dunker, som hadde ført saken for over-retten, en regning på 80 speciedaler. Det ble da spurt i forsamlingen om noen hadde penger å låne kommunen, og Halvor Andersen på Allerød og Asbjørn Andersen på Rød erklærte seg villige til å låne bort henholdsvis 10 og 30 speciedaler.
Per Kjellvik forteller fra Poseholmen: «Hans Arve Allerøds bror, Edvard, hadde engang kjøpt en svær vadbåt som han drev fiske med. Denne var han også innom Poseholmen med noen ganger og besøkte fiskerne som bodde der under Allerødgrunn. (Johan Håkonsen m.fl.) Denne vadbåten hadde et så tungt anker at Edvard måtte ha med seg 2 mann for å trekke dette når han dro på fisketur, så det kunne nok bli så som så med fortjenesten…
Sagn fra Allerød her og her. Les om husmannsplassen under Allerød her.
Egne fotos fra Allerød 2017:
Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
– Glemminge og Kråkerøy herreder 1814-1914.
– Nasjonalbiblioteket.
– Kartverket.