Veien Trolldalen – Sydnes (Tangen):

Det var ikke landevei ut til Tangen den gang. Den kom først under krigen. Fra gammelt av gikk det bare en skogsti fra Trolldalen og utover. Den var vanskelig å ferdes på og gikk mellom huset til Fritz Julsen og Olaf Brynildsen. Alfred Jensen har noen betraktninger rundt dette i Smaalenenes Social-Demokrat 13/6-1939.

Her sees veien ferdigstilt i et flyfoto fra 1947.

Det er ikke for mye sagt at Kråkerøy herredstyres beslutning om å bygge ut hovedveien fra Trolldalen til øyas sydspiss, har vakt begeistring blant beboerne der ute. Det er en hel liten grend – i alt 13 hus – som derved får den veiforbindelse de har ventet så lenge og tålmodig på.

Som det nå er kan de ikke engang komme skikkelig fram med en trillebør, men så får de også selve statsveien til døra når det først tas fatt. Og utvilsomt vil stedet om ikke så lenge bli et knutepunkt for en stor del av reisetrafikken til Hvaler, slik som det er skrevet om før her i bladet.

Det ligger jo på den sydligste spiss av øya med ypperlig anledning til å få en forholdsvis billig brygge med god plass for store og små båter, og når rutebilen får sin naturlige endestasjon her, så, vil nok tilknytningen komme i hvert fall fra Vesterøyene. Den nåværende båtforbindelse med Fredrikstad er jo både tungvint og utilfredsstillende for disse øyer, og især da for reisetrafikken om sommeren.

Vesterøy» må jo for det meste helt oppom Kjøkøysundet for å komme til Hestehella, da Børsekroken ikke kan passeres ved lavvann. Med sjøbusser og rute eller privatbil vil man komme hurtig fram flere ganger daglig og for en rimelig pris. Stedet hvor hovedveien kommer til å ende er først bebygget i den senere tid da det begynte å knipe om høvelige tomter for fiskerne.

Når det angjeldende veistykke er nevnt: Trolldalen – Vraktangen, så er dette ikke riktig idet Vraktangen ligger et godt stykke lenger oppe, og tilside for veiens endepunkt. Hele strøket der ute går allment under navnet «Tangen», men hvert husnummer har selvsagt sitt eget spesielle navn.

Like i nærheten av bryggetomten ligger et hus som heter «Sydnes». Navnet er betegnende og velklingende, og bør opptas som et fremtidig navn på dette sted når det forhåpentlig om ikke så lenge er blitt et viktig trafikksenter. I min barndom var det bare to hus mellom Trolldalen og Bjørnevågen, nemlig det nevnte «Vraketangen» eller «Blåsop» som det også kaltes, og «Bjørnevågtangen», eller populært «Tyttebærtangen».

Det siste lå nedgravd i jorden til takskjegget og gikk som regel under navnet «Jordhytta». Merkelig nok har holmene utenfor, som Arisholmen og Bukholmen vært bebodd fra eldgamle tider. Når veien Trolldalen – Sydnes er ferdig vil den åpne mange muligheter. Den vil gå gjennom et dalsøkk hvor det blir god anledning til bebyggelse med haveanlegg, og den sydlige del blir vel framtidas fiskerleie.

Om 50 år vil det nok være stor forandring der ute, og gamle folk vil da snakke om den tid da de måtte klyve over fjellet i sne og holkeføre, eller brøyte seg fram gjennom isen i Kjøkøysundet for å komme til nærmeste grend. Det går framover også ute på øyene. Snart vil Hvaler ligge i elektrisk belysning og hurtiggående motorbåter vil bringe post og passasjerer til de mest bebyggede steder.

Dermed vil tidens rastløshet og uro være rykket også dem inn på livet, og det er ikke uforståelig at eldre folk der ute reagerer. For fred og ro kan regnes blant de største goder i tilværelsen, og skal det overhodet være snakk om frihet i vårt samfunn så finnes den ute på øyene hvor folk flest er sine egne herrer, klarer seg selv og lever sitt liv som de vil. Og det gamle ord om at det er bedre å være en liten herre enn en stor tjener, står fremdeles ved makt. A. J.

Kilder:
– Smaalenenes Social-Demokrat 13/6-1939.
– Fotos 2017: Roger Kjellvik.