Høsten 1977 slet et svært tømmerslep seg nord for Kjøkøy:
Demokraten skriver 20. februar 1978:
Han har bare sine egne krefter å stole på, Edvard Andreassen, fra Alshus, som frem til sommeren skal samle sammen og mose ferdig mest mulig av det store tømmerslepet som slet seg og kom i drift nord for Kjøkøy i fjor høst. Bort imot 9.000 tømmerstokker er nå spredd og har drevet i land på holmer og skjær fra Kjøkøy til Singlefjorden. Det var et rederi fra Kragerø som hadde kontrakten med å slepe tømmeret fra Singlefjorden og over til den andre siden av Oslofjorden. Tømmermosene lå fortøyd ved Kjøkøy da de ble tatt av vinden i fjor høst.
Det er Scheeles rederi i Fredrikstad som har tatt på seg jobben med å samle sammen mest mulig av tømmeret, som representerer store verdier. Totalt forsvant tømmer for borimot 150.000 kroner den fatale stormnatten. I tillegg til at store verdier må reddes, er arbeidet som er i gang i like stor grad et arbeid for miljøvern. Strender og svaberg fulle av tømmerstokker er ikke noe spesielt vakkert syn.
Akkurat på denne tiden skjemmer tømmeret imidlertid ikke der det ligger begravet under en halvmeter sne. Kvikksølvet hadde krøpet godt ned mot 20 grader og solen klarte ikke å bryte gjennom tett sjørøk som hindret all mulig sikt da vi var med Andreassen ut i farvannet ved Øra for å samle tømmer sist torsdag. Den 16 fots plastbåten var nedrimet og lå godt fast mellom isflakene ved Alshus, og påhengsmotoren måtte ha en dusj av startgassen for å tenne.
For selv om det var et vær som avholdt de aller fleste fra å dra på sjøen, skulle Andreassen ut. – Må utnytte fritiden for å klare denne jobben, dessuten er det ikke så kaldt bare solen får tak. Forresten så merkes ikke kulden bare du kommer i gang med tømmeret, sa Andreassen. Født og oppvokst på Kråkerøy som han er, hadde Andreassen ikke noen problemer med å finne Sildeholmen hvor det bare gjensto litt opprydding før området rundt stranden var renset for tømmerstokker.
De siste tunge rotstokkene ble dratt frem til stranden med et tau og skjøvet ut i sjøen. Deretter ble stokkene med elegant teknikk vippet opp på tømmermosen. – Du vet jeg slet jo mye mer den første tiden, før jeg lærte teknikken med de store stokkene og lærte å spare litt på kreftene, forteller Andreassen etter at han er ferdig med å sikre kraftige vaiere rundt den siste tømmermosen. Når Andreassen nå benytter vinteren til dette arbeidet, byr det selvsagt på flere ulemper. Den strenge kulden og sneen gjør det umulig å sette opp et taljearrangement som allikevel vil fryse i.
Fordelene ved å dra stokkene nå er at de glir lettere på sneen i tillegg til at stokkene i seg selv er glatte av is og sne. Til nå har Andreassen samlet sammen 1200 stokker, så han har mange, tunge arbeidstimer igjen foran seg. En del av tømmeret har ikke større dimensjon enn at det ganske enkelt lar seg flytte på, men store rotstokker som ligger opptil 40 meter fra vannlinjen krever en del tid og krefter for å flytte på.
Andreassen begynte å samle tømmerstokker i høst, men arbeidet før jul ble ofte hindret av kraftig vind. Det var da også i høst at ti ferdige moser med flere hundre tømmerstokker ble regelrett stjålet, og bare en av dem har kommet til rette. I tillegg har mye tømmer blitt plukket opp fra strendene av privatfolk som selv skulle bruke det.
Scheeles rederi betrakter dette som et regelrett tyveri, og endel tømmer er hentet tilbake fra gårdsplasser og uthus. Disponent Arne Scheele sier at problemet er såpass stort at politi og lensmann har vært kontaktet, og at man er innstilt på å anmelde forholdet. Scheele anmoder samtidig om at alle som har samlet sammen tømmer for egen regning, kontakter ham, enten for at tømmeret kan bli overlevert eierne, eller at det blir betalt for tømmeret.
Kilder:
– Demokraten 20/2-1978.
– Bilder og avisklipp utlånt av Edward Andreassen.