Om jordskjelvet i 1904:

Skjelvet, som var kraftig etter våre forhold, er det ikke mye historie å finne om fra Kråkerøy, men en linje hist og her finnes i nedenstående artikler. En kort kommentar fra Johan «Poseholmen» kom etter en prat med Per Kjellvik, som hadde kommet hjem fra jordskjelvet i Jugoslavia på slutten av 1970-tallet, hvor Johan med sin karakteristiske latter ytrer: «Hi-hi-hi-hi, jeg opplevde det i 1904».

En nesten «synsk» rubrikk i Fredriksstad Tilskuer 29. Juni 1904 – altså 4 måneder før skjelvet, er snodig, og lyder som følger: – Verre end jordskjælv – En mand, som frygtede for, at det vilde blive jordskjælv i hans egen egn, sendte sine to smaagutter til en langt borte boende bekjendt for at unddrage dem fra faren. En uke senere fik han et brevkort med følgende lydelse: «Tag hjem guttene dine, send jordskjælvet hit isteden».

Noen fakta om skjelvet:

– Søndag den 23. oktober 1904 kl. 11:27 inntraff et jordskjelv som rystet områdene på begge sider av Oslofjorden fra syd for Fredrikstad/Tønsberg til nord for Oslo. Jordskjelvet er i ettertid blitt beregnet til en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid. Skjelvet skjedde midt under høymessen (i en tid da kirkene var fullere enn i dag). Rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område (derfor kalles det også ofte for Oslo-skjelvet).

Det var også flere både før- og etterskjelv (helt til nærmere jul), som det kan sees i avisklipp. Jordskjelvet er nylig blitt grundig analysert av norske og utenlandske seismologer. – Etter det vi nå tror har episenteret ligget i Kattegat ca. 25 km syd for Hvaler og like langt vest for Strømstad. Basert på den nye analysen antar vi at jordskjelvet har hatt et dyp på omkring 28 km, altså i den nedre del av skorpen, og forklarer hvorfor det ble følt over et uvanlig stort område.

Fredriksstad Tilskuer 24. oktober 1904 – Naar jorden bæver.

«Det er vel neppe noen gang, at redselen griper menneskene så sterkt og umiddelbart, som når den jord de bygger på, og som de har vennet seg til å anse for urokkelig, begynner å skjelve og ryste i sine grunnvoller. Menneskene blir aldri mindre enn da, når det går opp for dem, at det i den ganske verden ikke finnes noe som er fullt, fast og tilforlatelig, og at den klode, som bærer dem på sin rygg i den ville fart gjennom universet, i virkeligheden er som en kokende, sydende dampkjele.

Det er uhyggelig når orkaner raser i beksorte netter – men man ved da alltid, at det ikke i ringeste måte rører den grunnvoll, man står på, eller som man har bygget sitt hus på. Men når det kommer nedenfra, når grunnvollene er de som først svikter, ja da er de kloke menneskenes barn rådville, da vet de ingen trøst og hjelp i sin angst». – Det jordskjelv, som i går gikk over nærsakt hele Skandinavien, er sikkerlig et av de sterkeste – for ikke å si det sterkeste – som noensinne har rystet vårt lands fjell og skaket husene i våre bygder og byer. Så vidt man kan se, har det strukket seg over hele halvøyen; det foreligger etterretninger om det fra Trondheim i nord og Skåne i syd og fra Bergen i vest.

Hvor langt østover det har strukket seg er derimot for øyeblikket meget vanskelig å avgjøre. Vi forespurte i går telegrafist i et blad i Visby på Gotland, om man der hadde merket noe, men mottok i går aften det lakoniske svar: «Nei». I hvilken retning rystelsene har gått er det vanskelig å uttale seg med bestemthet om. De fleste påstår, at retningen var nordøst mod sydvest, men mange mener også med bestemthet å ha merket, at retningen for rystelsen var fra syd mot nord. En del meget troverdige herrer, som i det øyeblikk hendelsen skjedde befant seg ved Rød på Kråkerøy, mener endog å ha bevis for, at rystelsen gikk i sistnevnte retning.

Noe av det merkeligste ved det hele, er at barometerstanden den hele tid holdt seg uforandret, hva som er aldeles mot all erfaring fra tidligere naturfenomener av denne art. Barometerstanden var også nokså høy og affisertes slett ikke av jordrystelsene, som ellers pleier å ledsages av en meget lav barometerstand. Her i byen viste barometeret 760mm. 

Været var stille med skydekket himmel og av og til svake regnskurer. Jordskjelvet nådde Fredriksstad kl. 11.28. Det begynte som en brusen, som nærmet seg og stadig ble sterkere, mens den litt etter litt gikk over til en dundrende larm, som ble ledsaget av sterke bevegelser i jordskorpen. Man synes på de fleste steder å ha merket 4 støt, det første svakt, de to neste sterkere og det siste svakt og bortdøende.

Klipp fra aviser i 1904.

Rystelsene som fulgte, særlig de to mellomste, var overordentlig sterke. Utenfra Lunde kunne man se husene svaie, og inne hadde man en følelse av, at de måtte ramle ned over hodet på en. Og den voldsomme braken, dundren og stønnen, som ledsaget det hele var skikket til å ta motet fra den roligste. Hva som særlig gjorde jordrystelsene i går uhyggelige, og åpnet muligheten for at de kunne ført til alvorlige katastrofer, var at de inntraff midt i kirketiden. 

Det var vel neppe en kirke i det sydlige Norge, hvor det sjeldne og for våre forhold så uvant sterke fenomen, ikke fremkalte den største forvirring. Heldigvis ser det dog ikke ut som om noen mer alvorlig ulykke har hendt, selv der panikken har vært på det villeste. Her i vestsidens kirke hadde man især hatt grunn til uro i så henseende. Som man vil vite, er det nettopp fremhevet, at den hva utganger angår, er så uheldig som vel mulig. Kirken var også i går fylt nesten til siste plass. Jordskjelvet inntraff omtrent midt under prekenen. For dem, som satt inne, hørtes det ut som et batteri kanoner kjørte frem i full fart.

I neste øyeblikk begynte det store gudshus å ryste og svaie i sine grunnvoller, mens det samtidig braket, dirret og knaket i alle ledd og sammenføyninger. Gulvet gynget som et skipsdekk, mens taket syntes å gå i virvler over ens hode – alt mens det ene sitrende støt fulgte det annet. I første sekund var det døds-stille i den store forsamling, så ble alle grepet av en sterk redsel, som sto på nippet til – særlig i den nederste del av kirken – å gå over til vill panikk.

Kirken fyltes av skrik og redselsrop. «Herre jesus!» skrek noen i dødsangst, og høye kvinneskrik skar gjennom larmen. Alle sprang opp, og de fleste søkte mod utgangene, så trengselen i dørene ble meget sterk, dog ikke i den grad, at den kunne kalles faretruende. Men det var lett å merke, at ikke alle tapte sin selvbeherskelse. Det kom da heller ingen til skade, skjønt alle ble en del puffet og trykket, og flere eldre kvinner besvimte eller var nær ved det.

Den forrettende prests opptreden bidro visstnok også til, at panikken i alle fall ikke i den øverste del av kirken antok større dimensjoner. Sognepresten forsøkte straks å berolige den redselsslagne forsamling, og da han fra prekestolen istemte et salmevers falt flere inn, og da orgelet litt etter også stemte i, falt det litt etter litt ro over de oppskremte. Etter vel et kvarters avbrytelse kunne gudstjenesten i ro og orden fortsettes og avsluttes. Den hele forferdelse sto ikke på mer enn i noen minutter, men de var da også uhyggelige nok. 

Mange av dem som i vill angst hadde styrtet ut av kirken, vendte tilbake, og det må sies, at folk forbausende og beundringsverdig hurtig kom til fatning igjen. I Østsidens kirke var forferdelsen kanskje større. Alle styrtet opp og søkte til utgangene, som hurtig ble ganske blokkert. En tilstedeværende mann tapte fatningen så helt, at han slo ut et vindu og søkte ut der. Han forskar seg så stygt i tinningen, at han måtte bringes til lege for å syes igjen. Gudstjenesten ble avbrutt. I Glemminge var det også stor forvirring.

Den forrettende prest, stiftskappelan Farnes hadde nettopp talt om Kristi gjenkomst. De vantro kalte det for hjernespinn, men herren ville nok vite, at det ikke var hjernespinn… Og som en dramatisk avslutning på denne tale begynte jorden å beve og ryste, mens kirken truet med å styrte ned over hodet på den forferdede forsamling. Noen sprang frem til alteret og knelte der, mens de øvrige søkte til dørene. 

Da de var kommet noenlunde til ro igjen, ble gudstjenesten avsluttet med en takkebønn fra kordøren. I Tune kirke inntraff rystelsene, mens orgelet intonerte salmen etter prekenen. Kirken knaket og braket, som den skulle falde ned, og folk løp straks på dør, og gudstjenesten ble avbrutt.

t.v. Johanneskirken hvor 3 store vinduer knustes. Kirken hadde også sprekkskader etter jordskjelvet og ble revet i 1928. t.h. Østre Fredrikstad kirke. Her hadde den forrettende prest, stiftskappelan Farnes nettopp talt om Kristi gjenkomst - og som en dramatisk avslutning på denne talen begynte jorden å skjelve og ryste, mens kirken truet med å styrte ned over hodet på den forskrekkede forsamlingen. Fotos: Digitalt Museum.

Rundt om i de private hus i byen og landdistriktene var selvsagt også forferdelsen stor. Det er da heller ikke så underlig – det er ikke i hver menneskealder, at det opptrer jordskjelv hos oss, og det er vel neppe sannsynlig, at jordrystelser av den styrke som de vi hadde i går noensinne i den historiske tid er opplevd hos oss. Det er derfor forbausende, at vi i det store og hele har sluppet med skrekken.

Skaden innskrenker seg nemlig vesentlig til noen skorstener som er styrtet ned. I gamlebyen er 5-6 skorstener ramlet i gaten. Og flere eldre stenbygninger derover skal ha fått mindre revner. Kaien der borte har fått en revne parallelt med elven. Også her på vestsiden har etter forlydende flere murgårder fått sprekker, men ikke i slik grad at det gjør dem farlige. På Fr.stad Bryggeri er en del av skorstenens gesims ramlet ned, og på Borge Teglverk flere alen av den høye skorsten. De nedramlede stener gikk der tvers gjennom taket på ovnen.

Forøvrig fortelles en mengde enkeltheter om virkningene av rystelsene. Hos en familie her i byen falt komfyren ned. Et annet sted var rystelsen så sterk, at en symaskin, som sto på et bord, fór bort over gulvet. Glassprismer på lamper og lysekroner klirret sammen og drysset ned, og et sted skal en hel lysekrone ha ramlet i gulvet. Mange ur er stanset. En hel del brannmurer rundt om i byen er sprukne. Av kjøkkentøy og nipsgjenstander er det selvsagt strøket med en mangfoldighet. Skutene på elven vugget frem og tilbake, og telefonstolpene svaiet hit og dit. Fergebåten befant seg ute på elven, da rystelsene kom. Det føltes som den gikk over en haug løse tømmerstokker.

 Fra folk, som under rystelsene har oppholt seg i friluft, foreligger det forskjellige – tildels motstridende medelelser. En herre, som spaserte utover løkkene på østsiden, har således intet merket, mens en del herrer, som befant seg på Kråkerøy meget tydelig merket rystelsene. De syntes formelig å se jorden gå i bølger, og det forekom dem bestemt at disse bølgers retning var fra syd mod nord. På Guldbergsiden fortelles, at en voksen mann, som befant seg på gaten under jorskjelvet, falt overende. Det samme var tilfellet med en, som stod på en brygge i Engelsviken, og som også ble kastet omkull. I Engelsviken synes rystelsene å ha vært særlig sterke.

Også på dyrene øvde det uvante fenomen sin virkning. I Gamlebyen fløy kattene jamrende omkring og fra landdistriktene meldes det, at hestene ble meget urolige. I Gamlebyen falt et par hester overende på båsen, uvisst om på grunn av rystelsen, eller fordi de simpelthen besvimte. Men største virkning hadde allikevel fenomenet på menneskene. Det er vist mange som i går fikk et sjokk, som det vil ta lang tid, før forsvinner.

Tallrike er beretningene om kvinner som har besvimt og om dem, som er blitt alvorlig syke etter den nerverystelse, som de har vært utsatt for. På Guldbergsiden grep en ung kone sitt spedbarn og sprang ut. Hennes mann sprang etter og kom tidsnok til å gripe barnet, idet konen sank besvimt om. På Græsvik fikk en eldre kvinne krampe, så lege hurtig måtte hentes. Om hvordan virkningen har vært paå sjøen, savner vi utførlige etterretninger. Et selskap, som var om bord på et mindre dampskip ved Hankø har intet merket, men til gjengjeld berettes det fra flere steder, at båter og fartøyer har «hoppet» i vannet.

Fra landdistriktene har vi mottatt adskillige etterrettninger. I Tune er jordskjelvet merket omtrent som hos oss. Skorstenspipen på Utne skole er ramlet ned, og på alle gårder har det vært stor forferdelse. Likeså i Råde og Onsøy, hvor også flere skorstener har lidt havari. Fra Hvaler har vi mottatt flere meddelelser. Jordskjelvet har der ute vært like sterkt og langvarig omtrent som her. Men fra Kirkeøyen meldes, at man der ute synes at ha merket en varmebølge, som ledsaget rystelsene. Fra Spjærøyen meldes, at gudstjenesten i Dybedals annex ble avbrutt. Alle styrtet til dørene, flere ble kastet omkull, benker veltet osv.

På Fredrikstad Bryggeri ramlet en del av skorstenens gesims ned. Fotos fra bryggeriets nettsider.

Fra flere steder så vel her i byen som i omegnen meldes, at man mener å ha merket jordskjelv også natt til i går. En familie påstår å ha merket den tydelig også søndag morgen ved 8-tiden. Larsen ved Næs herregård, er tillike viss på at han også søndag ettermiddag ved 5-tiden kunne konstatere det samme fenomen. Han var på den tid ute og spaserte og hørte da tydelig den samme brusen i luften som om formiddagen. Noen rystelse kunne han imidlertid ikke merke om ettermiddagen, mens hans hustru påstår, at man hjemme på gården også kunne iaktta en sådan. Den var visstnok svak, men allikevel så betydelig, at ovnene i huset dirret.

I Christiania – er støtet merket på de fleste steder. Folk stormet ut på gatene og samledes i klynger, redde for atter å gå inn i sine hus. I hotellene sprang gjestene hylende rundt i korridorene ofte i den dypeste neglige for å redde seg ut i det frie. Merkelig nok har spaserende folk heller ikke her merket synderlig til rystningen. På det Meteorologiske institutts instrumenter har man ikke merket noe til bevegelsen. På instituttets 2 barografer – selvregistrerende barometre – gikk kurven jevnt oppover hele dagen, uten at det kunne oppdages noen svingning. Noe spesielt instrument til iakttakelse av jordskjelv, en såkalt seismograf, har instituttet ikke. Noe sådant finnes så vidt vites ikke i landet.

I hovedstadens kirker har panikken overalt vært stor. I vår Frelsers kirke stormet man barhodet ut i den største angst. Utenfor døren lå tilslutt en hel dynge av kvinner og barn, som folk i vill redsel stormet over og trådte på. En kvinne fikk her nesen stygt skamfert, ellers kom ingen alvorlig til skade. I Johanneskirken sprang 3 store dobbeltvinduer, og dette ble her det naturlige signal til panikken. I Gamle Akers kirke istemte pastor Eugene Hansen midt under larmen: «Vår gud han er så fast en borg». Orgelet stemte i og forskrekkelsen la seg litt etter litt.

Også dyrene er blitt skremt av den voldsomme rystelse. I en større stall hadde alle hestene slitt seg, og da folk en stund etter kom inn, sto dyrene skjelvende midt på gulvet med hodene mot hverandre. Fra omtrent alle byer syd for Trondheim meldes, at jordskjelvet er merket meget tydelig, og at det inntraff ved halv tolv tiden. I Bergen later det til å ha virket meget svakt, kun i husenes øverste etasjer bevegdes gjenstandene merkbart. Ingen lyd hørtes der. Panikk er oppstått i de fleste kirker og skorstenspiper og til dels fabrikkpiper er overalt nedramlet eller beskadiget.

I Sverige og Danmark – har jordskjelvet også vært ganske merkbart. Tydeligst har man kunnet iaktta det i Gøteborg og de omliggende distrikter. I Danmark har det kunnet iakttas tydeligst i Jylland, hvor man overalt har hatt ulemper herav. Noen større ulykker har ikke inntruffet. Ved Lunds observatorium notertes jordskjelvet 20 sekunder før kl. ½ 12. Retningen var sydvest – nordøst eller omvendt. Ved Uppsala meteorologiske institutt inntraff det kl. 11:29. Rystelsen var på instituttet så sterk, at seismografen hoppet ut av gjengene. Siden apparatet ble oppsatt 6te oktober har man i Uppsala kunnet konstatere ikke mindre enn 3 jordskjelv.

Klipp fra aviser i 1904.
Hva de lærde sier.

Professorene Brøgger, Ceelmunden og Mohn samt sjefen for den geografiske undersøkelse Dr. Hans Reusch har i Christianiabladet i dag uttalt seg om jorskjelvet og dets årsaker. Professor Brøgger mener, at det er de sterkeste jordrystelser som er merket her i landet i den historiske tid. Etter det sparsomme materiale, som ennå foreligger til en vitenskapelig bedømmelse, antar professoren at de må skyldes en «setning» i havbunnen under Skageraks indre del.

Rystelsene er merket så langt nord som til Tronheim, men der kun svakt. Heller ikke på vestlandet har de vært så sterke som på våre kanter av landet. De minner for øvrig om, at vi lever på en jordskorpe, som når som helst og hvor som helst kan slå revner. Professoren skynder seg allikevel å tilføye, at han finner det lite sannsynlig, at en sådan jordrystelse som den i går vil gjenta seg i de første århundrer.

Professor Ceelmunden har konstatert, at rystelsene var på sitt sterkeste kl. 11:28. De syntes ham å gå i retning syd til nord med horisontale svingninger. Professor Mohn mener, at rystelsene sannsynligvis skriver seg fra jordlag, som er glidd unna, hvorved senkninger og forskyvninger er oppstått. Hva som nå er av interesse, er å finne, hvor det sentrum har vært, fra hvilket bevegelsen er utgått. Dette kan man oppnå ved å sammenholde observasjonstidene på de forskjellige steder.

Dr. Reusch antar nærmest, at jordskjelvet skriver seg fra sprekker i jordskorpen, som har delt seg opp og på begge sider forskjøvet jordmassen. Han anser det for utelukket, at det kan skrive seg fra vulkanske erupsjoner i andre land eller verdensdeler. Det siste merkbare jordskjelv her tillands er ifølge professor Brøggers medelelse observert 13de april 1851 og 5te januar 1886. En herværende embedsmann meddeler oss, at professoren har uteglemt et jordskjelv, som 7de mai 1865 gikk over det sydlige Norge. Vedk. stod nemlig samme dag til konfirmasjon i Drammens kirke og kan av den grunn tydelig erindre så vel dato som årstall.

t.v. Dr. Hans Reusch. t.h. Brøggers illustrasjon og Waldemar Christopher Brøgger selv. Tekst til kartet lyder: «Den horisontalt strekede del viser Christianiafjordens «søkkegrop» og den skråstripete del viser Skageraks «Søkkegrop». Klokkeslettene angir tiden, da rystelsen var på det sterkeste på de forskjellige observasjonspunkter.»

Kilder:
– Fredriksstad Tilskuer 1904.
– Nasjonalbiblioteket.
– Digitalt Museum.