Om Buskogen og Hellebekk under Holte:

Hellebekk
Plassen skriver seg fra begynnelsen av 1700-tallet, eller muligens fra 1600-årene, den andre fra annen halvdel av 1700-tallet. Hellebekk ble nedlagt alt omkring år 1800 og har senere ikke vært bebodd før det i inneværende århundre har reist seg en del vanlige bolighus på stedet hvor den gamle husmannsplassen engang lå. Plass-stua har ligget der hvor Johan Asbjørnsen hadde sitt uthus stående. Her er det nemlig funnet rester etter en gammel hustuft. Peder Christoffersen (f. ca. 1604) bodde som husmann på Holte i 1666 og har vel helst holdt til på Hellebekk som han kanskje selv har ryddet.

Niels Hellebekk (1686 – 1742) er neste plassmann her. Hans kone het Marthe Jonsdatter. Hun satt i 1762 igjen som enke på plassen. Hun hadde da tre barn boende hos seg. Da barnas farsnavn ikke er det samme, tyder det på at hun har vært gift tre ganger. Barna het Kirsti Nielsdatter, Hans Bentsen og Jens Hansen. Niels og Marthe har imidlertid hatt flere barn enn datteren Kirsti, nemlig sønnene Ole Nielsen Barkedalen, Rasmus Nielsen Hellebekk og Asbjørn Nielsen Hellebekk. Både Rasmus og Asbjørn flyttet til byen og bosatte seg der.

Asbjørn Nielsen (f. 1725) var sjømann og omkom på en reise til Holland i 1774. Han hadde da hus ved Kongeveien i Forstaden, men da han kalles Asbjørn Putten, kan det tyde på at han tidligere har bodd på Putten på Kjøkøya. Asbjørn drev en tid som fraktemann og ser ut til å ha greid seg godt økonomisk. Han var først gift med enken Anneken Jensdatter Kjøge (d. 1761) og deretter med Berthe Marie Eriksdatter (d. 1766), enke etter klokker Børglum. Som Asbjørns sønner nevnes i 1779 Christian (15 år), Niels (11) og Anders (2).

Rasmus Nielsen Hellebekk var kan hende den eldste av brødrene. Han synes ved sitt giftermål i 1747 å ha bodd hjemme på plassen, men også han flyttet etterhånden opp til byen. Han drev der som fraktemann og småskipsreder. Han var gift med Gunild Olsdatter Bjørnevågen. De hadde flere barn. Da det ble skiftet etter Rasmus i 1776 – han kom bort på en Danmarkstur –, nevnes barna Daniel (10 år), Johan (7), Niels (5) og Ingeborg (2).

Hans Mathisen nevnes som husmann på Hellebekk i 1779 og fram til 1784. Han var ikke av bygdas folk, og nærmere opplysninger om ham har vi ikke. Iver Hansen (1735 – 1799) het en mann som bodde på Hellebekk fra om lag 1785 og til sin død. Tidligere hadde han fra 1770-årene bodd på Futerød. Iver var gift med Karen Jensdatter (f. ca. 1750). Iver synes å ha vært den siste husmann på Hellebekk.

Han satt i ytterst små kår og døde som fattiglem. Etter at han var død, ble enken sittende igjen på plassen sammen med sine to barn Jens og Anders Iverssønner, i 1801 henholdsvis 11 og 6 år gamle. Iver og Karen hadde også hatt andre barn, således Ragnhild (f. 1786), Iver (f. 1790) og Maria (f. 1792). Dette var visstnok de siste plassfolkene på Hellebekk.

Egne fotos fra Hellebekk 2017:

Buskogen.
Hva Buskogen angår, så er dette nå et eget lite gårdsbruk, forlengst selvstendig og skyldsatt for seg. Plassen synes å datere seg fra slutningen av 1700-tallet. Jon Larsen (f. ca. 1758) nevnes som husmann uten jord i folketellingen 1801. Antagelig må han ha bodd på Buskogen, og han har nok i så fall vært den første som slo seg ned der. Hans kone het Ellen Asbjørnsdatter (f. ca. 1772). Både Jon og Ellen var fra Lunde. De hadde i 1801 barna Lars (5 år) og Asbjørn (3).

Jens Andersen (1768 – 1844) overtok deretter plassen. Han var kommet fra Omberg på Rolvsøy, men hadde giftet seg inn på Holte med enken der, Anne Audensdatter, i 1803. De slo seg så senere ned på Buskogen. Da Anne var død i 1812, giftet Jens seg igjen i 1816 med Berthe Larsdatter Smertu (f. 1774). Jens synes deretter for en tid å ha slått seg ned på Smertu. Med Anne hadde Jens en datter Anne Marie (f. 1807). Med Berthe hadde han sønnene Lars (f. 1816) og Elling (f. 1820). Lars overtok Buskogen, mens Elling flyttet opp til byen. Han ble gift i 1846 med Anne Marie Corneliusdatter Femdal. De bosatte seg i Vaterland hvor de fremdeles har etterkommere.

Lars Jensen (f. 1816) ble selveier da han fikk skjøte av sin far 11. juni 1842 på Buskogen som da utgjorde 3 lispund eller 2 ort 11 skilling. Han var gift to ganger, først med Anne Karine Andersdatter (1812 – 1846) og deretter i 1850 med Maren Trulsdatter (f. 1821), formodentlig fra Glemmen. Det var mange barn på Buskogen i 1865, nemlig Jens (21 år), Julius (3), Bolette (13), Thea (10) og Laurine (7).

Videre hadde Lars en datter Andrine. Sønnen Jens Larsen var matros og ble visstnok borte på sjøen. Julius (f. 1863), likeledes matros, ble gift 1891 med Olava Bergersen fra Bjølstad. Lars Jensen døde i 1895. Hans enke Maren døde i 1903. På Buskogen holdtes i 1865 1 ku og 2 sauer. Ole Christian Audensen het neste eier. Han var svigersønn av Jens og fikk skjøte av ham i 1894. Det ble holdt skifte etter ham i 1899, og eiendommen ble da utlagt til enken Andrine Larsdatter. Hun giftet seg senere med Karl Pettersen Rådalen. I 1920 solgte de bruket til Sigurd Fjeldstad. Buskogen har nå b.nr. 5.

Ole Christian Audensen og Andrine Karine Larsdatter Buskoven.

Ole var født 15. april 1849 på Bossum i Onsøy. Ole var skipstømmermann og gårdbruker. Han giftet seg 23. oktober 1877 med Andrine. De fikk 8 barn. De overtok gården Buskoven (Buskogen) etter Andrines far i 1894. Ole Christian døde da han fikk en bom i hodet på en lekter som lå ved Kallera på Kråkerøy 22. april 1889. Andrine var født 5. august 1850 på Kråkerøy og døde 27.november 1921. Hun er gravlagt på Kråkerøy kirkegård. Portrett fotos ca 1877-1880: Friedrich Rudolf  Dietrich.

Egne fotos fra plassen på Buskogen 2017:

Kilder:
– Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
– Gård og grunn på Kråkerøy 2005.